Å ikke stemme er også et standpunkt

Doner Bitcoin til Akroma.no

kr.

Doner et egendefinert beløp

Personlig informasjon

Sum donasjon: 50,00 kr.

Demokratiet i Norge kan beskrives som en flokk med sauer ute på et jorde. Rundt saueflokken står ulike grupper med idioter, som prøver å lokke saueflokken til seg.

Den gruppen med idioter som lykkes med å lokke til seg saueflokken, vinner valget.

Prosessen kan på mange måter fremstå som både morsom og underholdende. Særlig sett utenfra.

Uansett hvilken gruppe idioter som lokker til seg sauene, og vinner valget, vil ikke sauene få det noe bedre eller verre. Sauene står jo likevel bare der ute på jordet og spiser gress. Som sauer alltid gjør.

Resultatet er altså det samme. Uansett om Jonas Gahr Støre eller Erna Solberg blir statsminister. Uansett hvilken lokalpolitiker som blir ordfører i Random kommune.

Meningsløst sosialdemokrati, og et enormt byråkrati, er i alle tilfeller garantert.

Alt forblir det samme. Problemene i samfunnet blir ikke løst.

Ingen reell forandring

Partiene på Stortinget er i all hovedsak kliss like. De er grovt sett identiske. Alle har i store trekk den samme politikken.

Det er også de samme tørre yrkespolitikerne som lusker rundt i gangene på Stortinget, og som sitter i stortingssalen og later som om de deltar.

De er alle sammen også preget av den samme mangelen på handlekraft.

Hvilket også til en viss grad er forståelig. Dersom politikerne ryddet opp i alle problemene i Norge, ville de ironisk nok jobbe for sin egen arbeidsledighet.

Yrkespolitikerne i Norge er kommet for å bli. Ingen valg kan få dem til å forlate sine vante poster. Det er jo heller ingen andre egentlige alternativer å stemme på.

Ting vil derfor forbli de samme, i all overskuelig fremtid.

Boligprisene vil fortsatt være skyhøye.

Norge vil fortsatt delta i kriger vi ikke har noe med.

Helsekøene vil fortsette å være lange.

Barnehage vil fortsatt koste skjorta.

NRK vil fortsatt være et dagsenter for tvilsomt klientell.

Det blir ingen jernbane nordpå.

Terrorisme og vold vil fortsette å spre frykt.

Bomringene vil fortsatt være der.

NAV vil forbli et kaos.

Mat vil fortsatt være uforholdsmessig dyrt.

Rettssystemet vil fortsette å være det nærmeste vi kommer gambling- og casinovirksomhet i Norge.

Menings- og ytringsfrihet vil fortsette å bare være fine ord i selskapelige taler.

Ingen reelle endringer verken kan eller vil skje uansett.

Dypest sett gir det derfor ingen reell mening å delta i valg, mener jeg. Det gir i hvert fall ingen mening å tenke over hvem man stemmer på. Når alt kommer til alt, spiller jo ikke det noen særlig rolle.

På grunn av dette ser jeg ingen grunn til at jeg skal stemme ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019. Ikke engang å stemme blankt. Det får være mitt standpunkt.

Del innhold: