Det er noen ufravikelige faktum i vår verden. Noen helt fundamentale sannheter.
Ett av disse faktumene er at aktører som Document, Resett og Rights aldri vil bli akseptert av sine fiender.
Samme hvor mye de enn shiller for Israel og jøder.
Samme hvor mye de skriver og snakker om hvor grusomme de slemme tyskerne var under andre verdenskrig, som kjempet mot Stalin.
Trolig gjør de dette for å innynde seg hos en stadig mer rabiat og kollektivt psykotisk «venstreside». Som uansett hater dem.
Det er som om de prøver å smiske med den venstrevridde bølla i skolegården, i håp om å ikke bli banket opp. Bare de smisker nok, så blir nok bølla deres venn. Men verden fungerer ikke slik. Smiskingen deres, kompromissene de søker å inngå, blir bare sett på som en svakhet.
Les også: Islamkritikere høster liten støtte blant jøder. Til tross for at de «elsker» Israel
Holdningene til aktører som Document, Resett og Rights blir latterliggjort av nasjonalister. Samtidig som kulturmarxister kaller dem rasister og nazister.
Blant annet er holdningene mye harselert med i den populære animasjonsserien Murdoch Murdoch.
Kritikk fra alle kanter
Onsdag har den norske kommunisten og bombeterroristen Lars Gule meldt Resett til politiet, fordi Helge Lurås hadde kritisert Venstre-politiker Abid Raja.
En sak som omtrent alle løgnmedier har rapportert om. Til tross for at flere advokater og jurister har stått frem og forklart at Resett ikke har gjort noe ulovlig.
Tidligere denne uken har Resett også høstet massiv kritikk fra nasjonalistisk hold.
Mandag den 16. september ble Resett kritisert av den nasjonalsosialistiske Motstandsbevegelsen, på organisasjonens nettpublikasjon Frihetskamp.
Blant annet blir Resett anklaget for å være såkalt kontrollert opposisjon.
Motstandsbevegelsen skriver:
For å forstå hva kontrollert opposisjon er og hvordan de arbeider, er Resett et utmerket eksempel å vise til. De individer som nylig har våknet opp og innsett at noe er riv ruskende galt med innvandringspolitikken som føres, blir da fort lokket til Resett og deres fasade av såkalt kritikk. Det lokkes, for deretter å bedrive det man kaller «brannslukking» og villedelse.
Leserne som i utgangspunktet var kritiske til innvandringspolitikken og det pågående folkeutbyttet, blir av Resett forsøkt villedet til å bli mer moderate, for så å bli lurt til å akseptere globalismens agenda ved at det tales om integrasjon, fremfor repatriering. Integrering vil si det å arbeide for et folkeutbytte ved at man blandes opp i et rasefremmed folk og i enden opphører å eksistere som det folk vi er. Med andre ord er dette globalismens agenda, tydelig forklart under Kalergi-planen.
I og for seg så er denne kritikken både innafor og legitim. Det skal godt gjøres å ikke observere det samme som Motstandsbevegelsen her gjør rede for.
I tillegg skriver Motstandsbevegelsen:
Videre påstås det av kontrollert opposisjon at det kun er religionen Islam som skulle være det eneste problemet, og ikke masseinnvandringen av rasefremmede generelt. «Bare de tar på seg bunaden, konverterer, spiser kjøttkaker, og tar våre jobber» så skulle liksom alt være ok.
Motstandsbevegelsen argumenterer for at aktører som Resett, og underforstått andre, egentlig er globalister. I og med at de sprer forvirring og fokus på feil problemer.
De fortsetter:
Den ene side taler ærlig og rett frem om sin intensjon og støtte til globalismen, en strategi skreddersydd for de mest syke av vårt folk. Og den andre siden går frem som en slange og utgir seg for å være i opposisjon – denne strategien er skreddersydd for de mer skeptiske av vårt folk, og målet er da å få disse til å akseptere globalismen, uten selv å være klar over det. Med andre ord: rødt og blått er kun to sider av samme mynt. De begge er globalister!
Kritikken kommer altså fra alle kanter.
Men er det berettiget kritikk?
Vel…
Innledningsvis har Mostandsbevegelsen åpenbart helt rett i sine vurderinger. Om at aktører som Resett sprer forvirring, og at de fokuserer på feil problemer.
Men jeg tror likevel at Motstandsbevegelsen tar feil avslutningsvis.
Blant annet er det helt på det rene at aktører som Document, Resett og Rights fokuserer utelukkende på symptomer, når de omtaler mye kritiserte utviklinger i samfunnet.
Muslimer og islam blir syndebukker. Fordi islamistisk terror, æresdrap og lignende er håndgripelige og nære problemer. Men ingen av disse aktørene spør hvordan problemene har kommet til Europa.
Enhver som peker på NGO-er og interessegrupper, eierskap i medier, og lobbyismen som ligger bak – blir kontant avfeid.
Samtidig prøver Document, Resett og Rights å fremstå som til dels fanatiske filosemitter. Fordi de har sett på TV at Israel er i konflikt med Iran. De har sett bilder av rasende palestinere, som kaster stein på israelske soldater. Etter at Israel har revet husene deres, og okkupert eiendommene deres.
En felles fiende betyr ikke nødvendigvis vennskap. Men det forstår de ikke.
Hjertet på rette sted
Og det er nettopp den manglende forståelsen som er problemet til aktører som Document, Resett og Rights.
Motstandsbevegelsen maler derfor med litt for bred pensel, når de går ut mot Resett. Og da underforstått andre og tilsvarende aktører.
Det er nemlig ingen grunn til å tro at aktører som Resett er globalister i forkledning.
Derimot består aktører som Document, Resett og Rights av helt vanlige mennesker. Som i varierende grad kan ha våknet opp til en marerittaktig virkelighet rundt seg. De er selv forvirret og forfjamset over volden, korrupsjonen og løgnene som de blir vitne til.
Den skumle og skjeggete mannen med maskingevær, som de ser på TV-en, blir derfor en lettvint forklaring på problemene. At en velkledd businiessmann, eller politiker, står bak selve årsakene til problemet med den skumle og skjeggete mannen, blir mindre åpenbart for dem.
Noe som i og for seg er en naturlig og forståelig reaksjon.
Selv var jeg lenge like forvirret over tingenes tilstand. Helt til jeg brettet opp ermene, og bestemte meg for å komme til bunns i saken.
Les også: Jødisk organisasjon med grove trusler mot Island
For vi mennesker liker ikke å bli fortalt hva som er sant. Vi liker ikke at noen opplyser oss om hva vi skal tro. Vi mennesker foretrekker gjerne å oppdage ting ved selvsyn.
Vi må forstå at TV-en og mediene bare er en distraksjon. At det finnes informasjon som NRK og Dagbladet aldri opplyser oss om. Informasjon som vi selv kan finne. Med å søke den opp i aksjonærregistere, finne den i dokumenter fra EU-parlamentet, eller rote den frem i Riksarkivet. For å nevne noe.
Vi som har brukt lang tid, og mye energi, på å komme til bunns i samfunnets problemer, kan ikke skyve disse menneskene fra oss. Vi kan ikke rette grove beskyldninger mot dem, eller utsette dem for usaklig kritikk.
Vi har et ansvar for å holde dem i hånden, og la dem se ting selv. Slik at de på selvstendig grunnlag kan observere hva som skjer. Slik at de kan gjøre selvstendige refleksjoner, med grunnlag i egne observasjoner. Samtidig som vi markerer klare skiller mellom hva som faktisk er sant, og hva som bare er konspirasjonsteorier.
For det er noe med det å gi en mann en fisk, og det å lære ham å fiske.
Les også Akroma.no anonymt på TOR:
akromaazzte7avtv.onion