Aftenposten: «Den antirasistiske kampen»

Jeg har alltid forbundet antirasisme med folk som stjeler spraymaling og sniffer den. Ikke med debatt og argumenter.

Overraskelsen var derfor stor da jeg onsdag denne uken så at to såkalte antirasister, Daniel Vernegg og Tale Hammerø Ellingsvåg, hadde et skriftlig innlegg i Aftenposten.

Begge disse er assosiert med organisasjonen Oslo mot rasisme.

En organisasjon som ifølge Aftenpostens tekst vil kneble folk som ikke er enige med dem.

Jeg bruker begrepet Aftenpostens tekst bevisst her. Fordi jeg er overbevist om at teksten er skrevet av Aftenpostens medarbeidere.

Dette fordi asosiale antirasister som kjent utgjør hoveddelen av bedriftens rekrutteringsgrunnlag. I det minste de av dem som er semi-litterate. Har man en språklig intelligens på rundt 300 ord, så tror jeg at man lett blir ansatt i bedrifter som Aftenposten. Forutsatt at man er en antirasist.

Til sammenligning brukte Henrik Wergeland rundt 54.000 ulike norske ord i sine verker. Knut Hamsun brukte rundt 35.000 ulike norske ord i bøkene sine.

Aftenposten søker åpenbart å holde seg på godfot med antirasistene. Tross alt utgjør de bedriftens fremtidige arbeidskraft.

Les også: Litteratur: The Psychotic Left av Kerry Bolton

Kler dem ut som folk

Jeg har selv sett hva bedrifter som Aftenposten, Dagbladet og NRK gjør med disse antirasistiske huleboerne.

De kler dem ut som norske mennesker.

Med skjorter med knapper. Sko. Og bukser (!). De blir til og med utstyrt med mobiltelefoner. Som om de har bruk for noe sånt.

Det ser helt fullstendig latterlig ut.

Deretter blir de ansatt som redaktører og spaltister.

Noen har til og med festet et par briller på Jan Arild Snoen. For å få ham til å se ut som en sivilisert person.

En kan spørre seg hvordan det gikk til. Er brillene festet på Snoen med lim?

Det ville ikke overraske meg. Ikke det aller minste.

«Kampen»

I den simple teksten, som trolig er forfattet av Aftenposten selv, står det følgende:

Det skal være ubehagelig å være rasist.

Videre skriver Aftenposten:

Fascistiske organisasjonen bør knebles (sic)

Og de fortsetter:

Et viktig utgangspunkt for oss tilknyttet Oslo mot rasisme er at det finnes enkelte diskusjoner som ikke skal tas.

For Åmås er det implisitt at kampen mot rasisme vinnes gjennom å presentere de beste argumentene, og at man ved å motvirke polarisering og følelser av utenforskap blant rasistene, vil gjøre dem mer mottagelige for disse.

Vi gjorde det vanskelig for rasister å våge seg til Tøyen.

Motstanden som møtte SIAN på Tøyen torg var en enorm seier for antirasismen.

Som du sikkert skjønner, er ikke teksten av det gjennomtenkte og argumenterende slaget. Budskapet er kort forklart dette:

«Vi primitive. Hvite mann slem. Vi skrike mot hvit mann. Gjøre verden bra for antirasist.»

Altså det samme som alltid.

Men er det virkelig en seier? Og hva er denne kampen de snakker om?

For antirasistene er skriking, grynting, løgner og ulyder kamp.

Deres evne til handling er også naturlig begrenset av den lave intelligensen. Noe som gjør at de stort sett bare river og sliter i politiets sperringer, for å lage støy.

Ikke mye til kamp, med andre ord.

Men det er likevel et symbol for motvilje. En motvilje som er beskrevet i boken The Revolt Against Civilization: The Menace of the Under-Man av Lothrop Stoddard.

De såkalte antirasistens «kamp» er trolig en kamp mot en sivilisasjon som de aldri kan forstå.

Det er de primitive og dummes kamp – mot intelligens, kreativitet og utvikling.

En kamp mot fremgang, trygghet og velferd. En kamp mot såpe og renslighet.

Noe som for dem er representert gjennom vestlige samfunn. Som de derfor søker å ødelegge og rive ned.

Les også: Kulturmarxister ser på hvite som fienden

Jeg mener det er veldig deprimerende at vi som et sivilisert samfunn prøver å opphøye disse primitive figurene til noe som de aldri kan være.


Les også Akroma.no anonymt på TOR:

akromaazzte7avtv.onion


Del innhold: