Aftenpostens propaganda er litt utdatert • akroma

Hvite mennesker som bare vil leve i fred er høyreradikalt. Hvis de i tillegg kritiserer problemene med multikultur er det høyreekstremt.

Å lage effektiv propaganda har alltid vært en utfordring for autoritære og sekteriske krefter.

Schibsted har tradisjonelt utmerket seg på feltet, og Aftenpostens mange normative kortfilmer er det nyeste påfunnet.

Utfordringen er gjerne at massene må overbevises med noe som er bortimot troverdig. I tillegg forandrer tider og trender seg, slik at det som kanskje kunne funket bra for ti år siden ikke nødvendigvis er like effektivt i dag.

Når Aftenposten nå i 2020 prøver å resirkulere gammel propaganda fra rundt 2010, fremstår det som klønete og uforsiktig.

Kortfilmen Klarer Hanna (11) å bryte med familiens rasistiske ideologi? er et eksempel på hvor galt propaganda kan slå ut.

Propagandaen er for banal, den er malplassert og har dårlig timing. Den er fra en tid hvor EDL fremdeles var en greie i Storbritannia, og passer dårlig inn i dagens Europa.

Fiksjon og virkelighet

Kortfilmen det er snakk om er ment å demonisere britiske høyreekstreme.

Nærmere bestemt med nidbilder av britisk arbeiderklasse som øldrikkende hatere.

Hovedpersonen i kortfilmen er en ung jente. Hun har vokst opp i en slik høyreekstrem arbeiderklassefamilie, men hun ender likevel opp med å ta det «riktige» valget og bli en god globalist.

Spørsmålet er om denne type vulgærpropaganda kan fungere i 2020, nå som UK og andre europeiske land har avdekket flere av de mer alvorlige skyggesidene med globalisme og multikultur.

Jeg sikter da til følgende:

Ja, også i Finland:

https://en.wikipedia.org/wiki/Oulu_child_sexual_exploitation_scandal

I tillegg kan nyttårs-episodene i de tyske byene Köln, Hamburg,
Dortmund, Dusseldorf, Stuttgart og Bielefeld nevnes.

https://en.wikipedia.org/wiki/2015%E2%80%9316_New_Year%27s_Eve_sexual_assaults_in_Germany

Dette er virkeligheten. Aftenpostens propagandafilmer står i sterk kontrast til den.

Gjennomskuelig

Forskjellene mellom fiksjon og virkelighet er såpass store her, at propagandaen faller gjennom som både misvisende og vulgær.

Det er en fornærmelse mot seernes intelligens.

Kanskje kan propagandaen fungere til å bekrefte den forvirrede virkelighetsoppfatningen til noen av de mest fanatiske «antirasistene» der ute. Men trolig ikke så mye mer.

Folk er gjerne bevisste på hva som faktisk foregår ute i verden. Derfor blir slik propaganda lite effektiv til å spre ønskelige holdninger.

Kanskje særlig gjelder dette typisk agitasjonspropaganda, hvor man skal få publikum til å hate noe eller noen. I dette tilfellet innvandringskritiske britiske arbeidere. Som drikker øl.

Agitasjonspropaganda bør ideelt sett brukes opportunt, som et tillegg til hendelser som underbygger dens berettigelse. Man bør ikke angripe britiske innvandringskritikere såpass kort tid etter halshuggingen av en lærer i Frankrike. Eller etter at de multikulturelle overgrepsskandalene i UK ble kjent over hele verden.

Det blir for gjennomskuelig. For amatørmessig.

I dag bør kulturmarxistisk propaganda vinkles mot ting som «alle er ikke sånn» og «ulikhet er bra, fordi…[logisk gyldig begrunnelse]», i stedet for å resirkulere gamle poenger som allerede har mistet effekt.

Her tror jeg Schibsted har mye å ta tak i, dersom de skal fortsette å profilere seg som leverandører av troverdig propaganda.

Les også Akroma.no anonymt på TOR:

akromaazzte7avtv.onion

Del innhold: