Såkalt fake science har lenge vært en snakkis på vestlige universiteter. Men er resultatet fake science når aktører som SINTEF kløner til egne forskningsprosjekter?
Svaret er både ja og nei.
Forestill deg følgende:
Du jobber som forsker ved SINTEF i Trondheim. Hverdagen din består av å sitte på et kontor og drikke kaffe, mens du stirrer på en dataskjerm. På fritiden trener du, er med familien og du ser på TV. Du lever enkelt forklart et helt normalt A4-liv, i en vanlig norsk by.
Særlig mye kunnskaper om forskning, metode og etikk har du egentlig ikke. Men du fikk jobben. Det er det viktige. Likevel er det ofte ubehagelig når noen stiller spørsmål om teknologi, internett og medier. Ting du egentlig skal kunne mye om, men som du likevel ligger litt bakpå med.
Men skitt au. Verden vil bedras.
I din verden består internett av det du kjenner til. Velkjente ting som Facebook, Twitter, Google, Outlook, Instagram, YouTube, VG.no og Dagbladet.
Og det er stort sett alt.
Du kjenner ikke til løsninger som I2P, Freenet og TOR. Disse tingene er ikke blant applikasjonene på smarttelefonen din, eller på nettbrettet ditt.
Du kjenner heller ikke til de tallrike forumene, som kan være laget med løsninger som Discourse. Du har videre ingen kjennskap til hva kommunikasjonsverktøy som Keybase er for noe rart.
Sånne ting er sikkert bare noe de bruker i utlandet, tenker du. Og søren heller om folk som ikke har en like fin jobb på selveste SINTEF kan forstå seg på den type ting.
Så blir du plutselig en dag sjanghaiet til å delta i et forskningsprosjekt. På oppdrag fra selveste Kommunal og moderniseringsdepartementet.
Usikkerheten fester grepet. Du innser at du kan bli nødt til å improvisere. Som du har gjort så mange ganger tidligere.
Under et morgenmøte, hvor dere drikker kaffe og spiser snitter, kommer dere frem til at dere vil kalle rapporten På leting etter utenlandsk informasjonspåvirkning En analyse av det norske kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 (sic).
Du kjenner svetteperlene forme seg på panna, idet du tenker «faen». Dette er ting du absolutt ikke kan noe som helst om, og du vet det.
Aller helst vil du bare sitte på kontoret ditt og drikke kaffe. Mens du ser på kattevideoer på YouTube. Akkurat dette føler du at du mestrer. Du har ikke det aller minste lyst til å gi deg i kast med denne oppgaven.
Men rapporten må likevel skrives. Tross alt er du avhengig av lønna du får. Penger vokser som kjent ikke på trær i dag. Særlig for akademikere med litt smale og sære fagfelt.
Så du setter i gang med å «forske». Først starter du med å lage noen passende konklusjoner. For å deretter rettferdiggjøre disse konklusjonene med et haltende akademisk språk.
Dette er hverdagen for SINTEF-forskerne Tor Olav Grøtan, Jannicke Fiskvik, Peter Halland Haro, Per Gunnar Auran, Bjørn Magnus Mathisen, Geir Hågen Karlsen (Karlsen Consulting), Melanie Magin (NTNU) og Petter Bae Brandtzæg (UiO).
Mennesker som trolig er kvotert inn i akademia, på samme måte som aktivister kvoteres inn i de store massemediene.
Det hele er egentlig veldig trist. Men det er samtidig veldig komisk.
Snøballen ruller
Uansett hvordan man ser på saken, så har disse «forskerne» gjort så godt de kan. Med de begrensede kunnskapene de har.
De skriver følgende om Akroma.no i rapporten sin:
I dette søket var fem nettsamfunn overrepresentert: resett.no, document.no, rights.no, xstra.no og akroma.no. De to sistnevnte er mindre brukt av den bredere offentligheten og er betydelig mer ytterliggående og krass i meningsutvekslingen.
Videre hevder SINTEF-forskerne å ha vært inne på krypterte forum. Hvor de åpenbart viser til Akroma.no, som har eget kryptert forum på Matrix-protokollen. Og som oppfordrer til å bruke løsningen Dissenter.
Forskerne skriver:
Blant flere av sidene som ble plukket opp i grafsøkene, og som ikke var en del av sidene vi opprinnelig hadde til hensikt å samle data ifra, fant vi også parallelle krypterte kanaler.
Flere brukere, men også sider, forum og moderatorer oppfordret til å benytte disse aktivt, hvor spesielt to tjenester ble oppfordret til bruk, Matrix protokollen, som for eksempel i riot.im og nettleseren dissenter.
Både innad i de krypterte kanelene, men også på åpne sider var det oppfordringer til både å spre desinformasjon og å manipulere åpne avstemmingsmuligheter.
Dette vitner om en form for organisert adferd utøvd både av enkeltpersoner og større grupper.
Vel. På det krypterte forumet som SINTEF-forskerne hevder å ha vært inne på, finnes det bare én ting.
Det er et bilde av en katt.
Hvorfor en katt? Fordi katter er søte, og jeg er søt når jeg åpent hevder å administrere et kryptert forum.
Et forum som åpenbart må være av interesse for tvilsomme aktører.
Et forum som kun er opprettet for å stå klart, dersom det en dag blir bruk for det.
Så her er det to muligheter:
- Forskerne ved SINTEF lyver så det renner av dem.
- Forskerne ved SINTEF leser veldig mye ut av et bilde av en katt.
Dissenter er for øvrig heller ikke et kryptert forum. Det er bare en morsom gimmick for å legge kommentarfelt på absolutt alle nettsider.
For å krydre bløffen de prøver å selge, lefler SINTEF-forskerne med at aktører som Akroma, Steigan, Resett med videre agerer på vegne av fremmede stater. Underforstått Russland, Kina og lignende. I den hensikt å påvirke kommune- og fylkestingsvalget i 2019.
Det er temmelig friskt.
Men hva kan man forvente av forskere som viser til konspirasjonsteorier som #RussiaGate som en uomtvistelig sannhet?
Tross alt er konspirasjonsteorien #RussiaGate bare venstresidens versjon av QAnon og PizzaGate. Og disse forskerne har ukritisk hoppet på trenden.
Noe som egentlig sier det meste.
Veldig finurlig
Det vi kan se er at forskerne ved SINTEF bevisst dikter opp uriktig informasjon, samtidig som de hevder å forske på spredning av uriktig informasjon.
Fiffig, for å si det rett ut.
Som akademiker selv vil jeg hevde at rapporten til SINTEF ikke er verdt papiret den er skrevet på. Men hvem er jeg til å dømme? Penger vokser som nevnt ikke på trær. Og jeg har forståelse for at disse forskerne ønsker å selge produktene sine.
Uansett om resultatet er mildt sagt skranglete.
Jeg regner med at de har regninger som må betales, de også. Som alle andre.
Les også Akroma.no anonymt på TOR:
akromaazzte7avtv.onion