Innad i sekten Human-Etisk Forbund har det lenge vært et sterkt religiøst fokus på Holocaust. Mye av dette skyldes trolig den evige jakten på penger.
Fordi det er unektelig mye penger i betente temaer. Temaer som folkemord, krig, katastrofer, ekstremisme, sosial rettferdighet og pandemier.
Greier man å i all hast mekke sammen et foredrag om disse temaene, så er det gode penger å tjene på det.
Forhåndskunnskaper eller formell kompetanse er på ingen måte påkrevd for å holde slike foredrag. Universiteter, organisasjoner og andre er villige til å betale enorme pengebeløp, til folk som gidder å pludre litt om sånne ting fra en scene.
Det er jo så rørende å høre folk prate om sånne ting. Selv om det egentlig bare er for pengenes skyld.
Fornektelse og spørsmål
Ikke overraskende er det forbudt innad i Human-Etisk Forbund å stille kritiske spørsmål om lukrative og innbringende temaer. Overbevisningen innad må være sterk, hvis den skal selge.
Kanskje særlig kommer dette til uttrykk når det gjelder Holocaust.
Det er som kjent hevet over enhver tvil at mange tvilsomme aktører har prøvd å gjøre seg en steik på krigens tragedier. Blant annet med oppfinsomme røverhistorier og skrøner. Røverhistorier og skrøner, som i seg selv undergraver virkelige tragedier. I noen tilfeller har disse svindelforsøkene blitt oppdaget og avslørt. Men det skjer ikke alltid.
Tidligere har jeg skrevet litt om noen av de historiene som har blitt avlsørt som bløff. Men det er trolig bare å skrape så vidt i overflaten.
Les også: LOLocaust: De morsomste historiene fra Holocaust
Det er hevet over enhver tvil at grusomme ting fant sted under andre verdenskrig. Ting som aldri burde ha skjedd. Men dette betyr ikke at diamanter kommer ut av rassen på folk, eller at hundrevis av barn fløy høyt oppe i lufta i leirene. Historier som merkelig nok har blitt ratifisert som troverdige og sannferdige vitneforklaringer.
Selv har jeg gått gjennom mange timer med slike «vitneforklaringer». Og jeg har rasket sammen en liten kompilasjon her.
Det er klart at jeg gjør meg skyldig i «konspirasjonsteori», når jeg spekulerer på om det er mulig å sykle rundt i en fangeleir, og drepe folk med en trampsykkel. Eller dersom jeg spekulerer på om noen av disse vitnene bare finner på ting. For eksempel historien om de ikke-jødiske dvergene, eller jødene som måtte sitte i trær og kakle som høns.
Trolig er det også konspirasjonsteori å spekulere på om fyren i pyjamas går i pyjamas for effektens skyld.
I det minste er det såkalt holocaustfornektelse å ikke tro på historien om Zisblatt-diamantene. Og det er veldig slemt. Da er du nazist og Adolf Hitler.
Les også: Holocaust: Historien om Zisblatt-diamantene
Og da kommer humanetikere som Gunnar Tjomlid, og hun der med fiskefjeset, og vifter med pekefingeren.
Doktrinene har et sterkt felles påbud, og målet er alltid penger. Alle i sekten må tro på alt, dersom det skal bli penger av det.
Hasbara
Også norske nettsider som selger såkalt hasbara, som Document og Resett, har kastet seg på bølgen med å ukritisk formidle tvilsomt innhold fra andre verdenskrig.
Komikeren Hans Rustad demonstrerte sin fraværende kritiske sans, da han 25. januar 2009 prøvde å spre elleville historier om den tyske legen Josef Mengele. Det er for ordens skyld aldri dokumentert at Mengele utførte noen eksperimenter i det hele tatt.
Document skriver:
Mengele var der
Josef Mengele foretok ikke bare grusomme eksperimenter med tvillinger. Han kan også ha kommet frem til resultater som gjorde det mulig for kvinner å føde tvillinger. En liten landsby i Brasil er kjent for sine mange tvillinger. Nå viser det seg at de hadde besøk av en ukjent, mystisk lege på 60-tallet.
Document kan unnskyldes med at de lenker til en tvilsom artikkel i den britiske avisen The Telegraph. Men hallo, det er likevel så sprøtt og udokumentert at det knapt nok kan passere som fyllerør på en britisk pub.
Den 19. juli 2018 går Rustad hardt ut mot jødiske Mark Zuckerberg, som hevder at han vil slippe til ulike debatter om Holocaust på Facebook. Rustad vrenger dette til at «Holocaust-benektere» er velkommen på Facebook. Videre hevder Rustad at slike diskusjoner er ekstremistisk hatpropaganda, og at dette bør sensureres.
Document skriver:
Facebook-sjef Mark Zuckerberg sier at de ikke fjerner kommentarer som benekter Holocaust. På bakgrunn av Facebooks sensur av islam- og innvandringskritikk er dette oppsiktsvekkende. Normal samfunnskritikk blir sensurert, men ekstremistisk hatpropaganda får stå, fordi Zuckerberg tror de ikke tar feil med vilje.
Og fortsetter:
Det begynner å avtegne seg et mønster i galskapen. Facebook tillater ikke samfunnskritikk som går på det nye samfunnet. Kritikk som truer dette, bl.a ved å påpeke svakheter og problemer, blir ofte rammet.
Men ekstrem propaganda, religiøs eller ideologisk kan passere, for i Facebooks øyne truer ikke dette deres samfunnsmodell.
Document kan ha mye bra. Men enkelte ganger sklir det helt ut i fullstendig dillball. Som vist ovenfor.
Ytringsfrihet skal visst bare gjelde for Rustad selv, og de som er enige med Document. Dobbeltmoralen vokser seg ut av alle proporsjoner.
Resett går om mulig enda lengre med sin hasbara.
Den 22. juli 2019 publiserte Resett en tekst med tittelen Utøya annenhver dag. Der har Resett følgende å melde:
Hva var det som kunne få tyske småbarnsfedre til å lage lampeskjermer av jødehud på dagtid og om kvelden synge «Kjære Gud, jeg har det godt» for barna sine på sengekanten?
Bedre blir det ikke når Resetts journalist Erling Marthinsen blir presset til å skrive en politisk korrekt salat om Holocaust. Hvor han må «ta avstand» fra de noe plumpe uttalelsene til Hans Lysglimt Johansen.
Blant annet med å vise til noe møl fra Hege Storhaug i HRS, og en heller mangelfull rapport fra Raoul Hilberg, oversendt fra den private interesseorganisasjonen som kaller seg HL-senteret.
Marthinsen kunne med fordel skrevet som sant er: Ingen vet. Ingen vet noe som helst. Alt vi kan gjøre er å prøve å skille sannhet fra skrøner. Noe som er tilnærmet umulig, siden kildegrunnlaget i mange rapporter (som den fra Hilberg) er basert på en lapskaus av alt mulig som kan være sant, men som ikke nødvendigvis er sant.
Og da viser jeg til kompilasjonen jeg postet lenger oppe. Med vitneutsagn som virker helt utrolige. Men som likevel er anerkjent som faktiske og riktige.
Jeg tør hevde at Rustad og Lysglimt maler med for bred pensel. I hver sin farge.
Penger og prestisje
Holocaust har blitt et tema hvor det ikke er lov til å dvele. Ideelt sett må man tro på det mest utrolige av røverhistorier. Om lampeskjermer og såpestykker, krympede hoder og flyvende barn. Da er man innafor. Da er man politisk korrekt, og risikerer ikke å bli «utstøtt» fra sekter som Human-Etisk Forbund – eller fra «det gode selskap» blant norske hasbara-fabrikker.
Det er åpenbart mye prestisje i å ha de «riktige» meningene om Holocaust. Så mye at man kan risikere både jobb, karriere, inntekt og anseelse, dersom man fraviker det aller minste fra de ønskelige narrativene.
Blant annet med noe så enkelt som å ville skille mellom skitt og kanel. Sannhet fra røverhistorier.
Det eksisterer en frykt og en fanatisme knyttet til temaet. Ingen tør vedkjenne seg at de tviler på historier om flyvende barn. I noen europeiske land er det også straffbart å tvile på historier om flyvende barn. Man kan da havne i fengsel for å mene at barn ikke kan fly.
Jeg har likevel klokkertro på den kritiske tilnærmingen. Ett steg om gangen. Én historie om gangen. Hvorpå sannhetsgehalten må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Noe som betyr at samlede rapporter som bygger på én eller flere tvilsomme historier, bare må forkastes.
Og bare så det er sagt: Human-Etisk Forbund og HL-senteret har ingen autoritet eller kunnskap på temaet Holocaust. Ikke egentlig. De forfekter ukritisk de mest vanvittige historier, og forfølger alle som markerer en viss skepsis overfor overnaturlige historier som umulig kan stemme.
De har dermed ingen krav på deltakelse i en saklig og redelig debatt om temaet. Og det har søren hoppe meg ikke Document og Resett heller.
Folk bør gjøre sine egene vurderinger. Ikke la seg påvirke av sosialt press, konsensus og tvilsomme fortellinger.
Les også Akroma.no anonymt på TOR:
akromaazzte7avtv.onion