Noter at jeg ikke er medlem av Alliansen og ikke snakker på vegne av Alliansen. Selv må jeg alltid være: Det frie radikal.
Vesten er på vei i utforbakke. Ikke bare syk og døende, politikken som føres kan bare beskrives som selvmorderisk. En organisme som gjennom kreft har blitt programmert til selvutslettelse og importere så mange fremmedlegemer så hurtig som mulig. Alle stemmer og all samvittighet som taler mot dette, blir angrepet av immunforsvaret. Dette skjer dels på grunn av genetiske defekter i befolkningen, dels på grunn av undergraving og manipulering. Kunne det store fallet vært unngått, eller er det del av en sivilisasjons vinter? Alle sivilisasjoner frem til nå har gått under.
Det er vondt for den tenkende eller følende (kanskje begge deler?) å være vitne til en tilstand der all kultur, all arv, all fremtid utslettes, samtidig som kvinner voldtas i gatene og uskyldige drepes. Med mindre man er en gud, filosoferkonge eller profet er det vanskelig å vite hvor lenge fallet skal vare. Er det tjue år til en systemkollaps? Åtti år? To hundre? Det er vanskelig å vite helt.
I denne forferdelige tilstanden har du to forpliktelser:
Bli så sterk og selvstendig som mulig.
Ikke bare må du ha dine egne ressurser, spesielt en eller annen form for mattilgang. Du bør også skape deg et nettverk, få deg barn og familie, om du kan, en eller annen form for væpning, samtidig som du skyr storsamfunnet. På skolene henger Pride-flagget i alle ganger. Dit bør du helst unngå å sende barn. Du bør også sky alle former for vaksine, overvåkning og regimentering. I alt dette: Du må kunne ligge lavt. Finner de deg vil de ødelegge deg, det øyeblikket de får muligheten.
Stemme Alliansen.
Før jeg forklarer hvorfor du bør stemme Alliansen, skal jeg vise deg hvorfor du ikke bør gjøre de tingene du til nå har gjort.
Du skal ikke stemme blankt
En politiker skal holde tale på bytorget. På veien dit går en gruppe menn væpnet med køller. Mennene roper slagord og kaster brostein. De har armbånd med en eller annen farge som markerer hvilken side de er på. Støter de på en person med en annen farge på armbåndet, banker de vedkommende opp. Politikeren tør ikke stå for en politikk de ikke liker. Da kastes brostein i hans retning, og kanskje tennes huset hans på. Dette oppsummerer all politisk virksomhet noensinne. All politikk er en variasjon av denne fremstillingen. Det er en kamp om begrensede ressurser som foregår med alle midler, hvor trygghet er en slik ressurs. I avanserte samfunn er man bare dyktigere til å skjule volden.
Ingen politikere er i dag redde for å fengsle en høyreekstrem. Det er lett, fordi det får ingen følger. Noen ganger fengsler de til og med høyreekstreme som ikke er høyreekstreme, som gamle damer som snakker om korrupte kakerlakker, og våpensamlere. Alle politikere er redde for å tråkke de store korporasjonene på tærne, inkludert deres forlengelse, Antifa™. Dette fordi all politikk noensinne handler om hvem som møter opp, og hvem som kan skape følger, skulle de tråkkes på tærne.
La oss si at jeg vokser opp i en familie hvor far banker meg, mor banker meg, bror og søster banker meg, hunden banker meg, til og med katten banker meg. Tror du da jeg blir god til å hevde meg? Nei, da blir jeg ikke god til å hevde meg. Traumatiserte mennesker er gjerne ikke det, noe som antakelig var poenget med å påføre traumene.
Hvis du stemmer blankt, er du såpass traumatisert at du er redd for å hevde deg. Kanskje vil du til og med tenke at det er en dyd å ikke hevde deg. Slik lyder rasjonaliseringen av en elendig tilstand. Ved å ikke stemme er du redd for å gå med armbånd som viser din farge, fordi du frykter å bankes opp. Det er for så vidt hva dine motstandere ønsker. Nå trenger de ikke bekymre seg mer over deg. Du har frasagt deg innflytelse over politikken, noensinne og noen gang. Politikeren på torget trenger ikke å frykte deg, men han trenger å frykte noen andre. Da blir det lett for politikeren å fengsle deg. Kanskje blir det til og med nødvendig for politikeren å fengsle deg. Han vil jo ikke ha huset sitt brent ned. Se: Alle politiske dommer, til og med fraværet av dom i både USA og Vest-Europa den siste tiden.
Vi er svake nå, men skal bli sterke. Suksess er 90% oppmøte. Alt som er stort har hatt en liten begynnelse. Ved å møte opp, og ved å gå med våre armbånd, kaster vi blår i øynene til våre fiender. Jeg lover dere styrke, fordi vi representerer sunnhet, mens våre motstandere representer pest og ødeleggelse. Ondskap™ kan ikke skape. Venstresiden™ kan ikke frembringe verdier. Djevelen™ kan bare fare med løgn. Globalistene™ nærer seg på restene av en forgangen verden. Enhver som tenker vil med tiden være på vår side. Slik det er, må vi rett og slett øve oss på å gå med armbånd/vise politisk farge, og øve oss på å ha politisk makt. Små steg før vingeflukt. Alt som er stort har hatt en liten begynnelse.
Tenk langsiktig. Det er hva våre motstandere har gjort. Letteste motstands vei er å bli en systemdrone, for da får man aksept og penger. Letteste motstands vei er også ruten til undergang, hver eneste gang. Det blir som å spise såkornet før det er satt i jorden.
Du skal ikke stemme konservativt
Jeg spilte sjakk en gang og oppdaget et mønster hos min motstander. Hver gang det kom til konfrontasjon og vi kunne bytte brikker, trakk han seg. Da jeg oppdaget dette, vant jeg, hver eneste gang. Dette fordi jeg kunne bruke min motstanders unndragelse til å manøvrere meg (oss?) i posisjonene jeg ønsket. Jeg kunne styre og diktere spillet slik at alt foregikk på mine premisser. Min motstander spilte som en konservativ.
Hva definerer en konservativ? En konservativ er en individualist som holder fast ved sine prinsipper, men som ikke er villig til å ofre noe. Det er en fullkomment defensiv tankegang. Resultatet er at konservativisme ikke konserverer noe. De progressive går til angrep så det kommer til konfrontasjon, den konservative flagger sine prinsipper og trekker seg. Resultatet viser seg da også. Dagens konservative prinsipper er gårsdagens progressive agenda. I dag står «konservative» for anti-rasisme™, fri sex™ og feiring av homofili™. Dette var radikale posisjoner for bare en generasjon siden. Konservative har ikke gjort annet enn å tape de siste hundre år, og følger de progressive som en skygge på vei mot undergangen. Tror du meg ikke? Se bare hva Robert Lewis Dabney sa om konservativisme i 1897. Det er snart 125 år siden.
It may be inferred again that the present movement for women’s rights will certainly prevail from the history of its only opponent, Northern conservatism. This [Northern conservatism] is a party which never conserves anything. Its history has been that it demurs to each aggression of the progressive party, and aims to save its credit by a respectable amount of growling, but always acquiesces at last in the innovation. What was the resisted novelty of yesterday is today one of the accepted principles of conservatism; it is now conservative only in affecting to resist the next innovation, which will tomorrow be forced upon its timidity and will be succeeded by some third revolution; to be denounced and then adopted in its turn. American conservatism is merely the shadow that follows Radicalism as it moves forward towards perdition. It remains behind it, but never retards it, and always advances near its leader. This pretended salt hath utterly lost its savor: wherewith shall it be salted? Its impotency is not hard, indeed, to explain. It is worthless because it is the conservatism of expediency only, and not of sturdy principle. It intends to risk nothing serious for the sake of the truth, and has no idea of being guilty of the folly of martyrdom. It always when about to enter a protest very blandly informs the wild beast whose path it essays to stop, that its “bark is worse than its bite,” and that it only means to save its manners by enacting its decent role of resistance: The only practical purpose which it now subserves in American politics is to give enough exercise to Radicalism to keep it “in wind», and to prevent its becoming pursy and lazy, from having nothing to whip.
Les gjerne dette sitatet igjen, og igjen. Fortell meg at det er feil. Det er det ikke.
Dette betyr i praksis at konservative er profesjonelle tapere. Faktisk får de sin profitt ved å være venstresidens stråmann og liksom-motstander. Dette innebærer ikke engang at de er kontrollert opposisjon, fordi det forutsetter en avtale mellom partene. Spillet er mer rigget enn som så. Det er et psykologisk fenomen mellom offer (konservativ) og overgriper (venstresiden) hvor begge parter har sagt seg enige om hva som skal foregå, litt som forholdet mellom en narsissist og hans villige ofre.
Dette betyr at Demokratene, med Kent Andersen™ i spissen, bare kommer til å være Fremskrittspartiet 2.0. Du vet, det partiet som tar avstand fra nasjonalister og hvor assosiering med SIAN utelukker deg fra medlemskap. Demokratene vil stå fast ved sine prinsipper, men ikke snakke for høyt om dem så det kan fornærme noen, og i hvert fall ikke søke å få gjennom disse prinsippene. Faktisk foretrekker de å snakke om alle andre ting enn den progressive agendaen rundt masseinnvandring, vaksinetvang og kjønnsskifte i skolene, slik som ikke-saken rundt klima. Dette flagger toner de, fordi det er noe alle kan enes om. Vindmøller er allerede upopulært over det ganske land. Straks Demokratene kommer i maktens korridorer, vil de fire på sine prinsipper og inngå kompromisser. Det skaper profitt og fornærmer ingen, helt i henhold til det konservative tankesett. Se: Handlingene til ethvert konservativt politisk parti noensinne.
Ordet konservativ burde være et skjellsord på dette tidspunktet. Kent Andersen™ og alle konservative er grifters. De får sin profitt ved å være venstresidens villige medløpere og liksom-motstand. Noter at denne profitten behøver ikke bare behøver å være penger, men også oppmerksomhet og en offer-rolle. Hvorvidt de er klar over dette eller ikke er meg knekkende likegyldig. Psykologi er en sterk og virkende kraft, det samme er offerets rasjonalisering overfor sin overgriper. Det bryr meg ikke hvor mye Kent Andersen™ eller en annen konservativ nekter for denne anklagen, og roper meg ned. Bevismaterialet er her: Dabneys omtale av konservative, og hvordan denne spådommen har vist seg riktig i over 125 år, hver eneste gang. Du får ikke bedre empiri enn dette.
Hva om jeg sa til deg at livet ikke er uten risiko? Gjenta etter meg: Livet er ikke uten risiko. Du kan være den edleste sjel noensinne, og fortsatt gå til grunne i ulykke og tragedie. Hvis vi kjemper, kan vi tape. Hvis vi ikke kjemper, er vi fortapt. Se for deg en soldat i en hær. Enhver soldat vet at livet hans ytterst sett kan ofres, og ved å være med i hæren har han implisitt sagt seg enig i denne muligheten. Til og med offiserene til Djengis Khan, en av de mest vellykkede hærførere noensinne, måtte ofre rundt tusen av sine menn for å komme unna russerne da de først støtte på dem.
Det er denne muligheten, dødens og nederlagets mulighet, som konservative har frasagt seg. Siden de ikke er villige til å risikere tap, er de heller ikke villige til å vinne. I stedet skal de klamre seg fast til sine prinsipper, som i seg selv er blodløse, konsekvensløse og som størrelsene i Platons idéverden – Ute av verden. Som Otto von Bismarck sa: «Når du sier at du er enig med noe i prinsippet mener du at du ikke har den ringeste hensikt å gjennomføre det i praksis.»
Hvis noe er viktig nok, er det verdt å kjempe for, blø for, og dø for. Hvis ikke var det kanskje ikke så viktig. Konservative er personer som har latt seg kjøpe av status og komfort. Kanskje hadde visse konservative bevegelser i tiden før en viss verdi, det samme med konservativisme som filosofisk størrelse. Her er en lærdom: Tidene og begrepene forandrer seg. Det dine fiender kaller deg kan bli gjort til en hedersbetegnelse. Se: Benevnelsen Yankee. På motsatt hold, ordet konservativ er nå noe som helt har mistet sin verdi – og hvis du kaller deg konservativ – eller hvis du utfører konservativ politikk eller prinsipper – har du frasagt deg muligheten til å vinne, og du har frasagt deg ditt eget land. Skal du virkelig være en svekling på denne måten? Å stemme Demokratene er å stemme på venstreside og globalisme og din egen befolkningsutskiftning i et lavere tempo. Så enkelt er det bare, og all historie, tenkning og empiri viser at det er på denne måten.
Jeg har presentert noen av problemene. I min uendelige godhet (jeg er verken god eller endeløs) skal jeg nå gi dere noen av løsningene.
Blekkspruter, Kentaurer og hvorfor du bør stemme Alliansen
Mencius Moldbug påpeker i sitt verk «A Gentle Introduction to Unqualified Reservations» at det er en blekksprut som alltid svømmer til venstre. Denne blekkspruten kaller han i henhold til Howard Phillips Lovecrafts mytos for Cthulhu. Blekkspruten representerer alle tenkelige organisasjoner, bevegelser og institusjoner. Med mindre de eksplisitt har det standpunkt mot høyre, vil de med tiden bevege seg mot venstre. Hvorfor det? Jeg tror det her er snakk om tilfeller av entropi. Det er alltid lett å lette på standarder og slakne på målsetninger, så man i stedet for å forholde seg til en realistisk verden, heller forholder seg til en sosial verden, der følelsen til gruppen er viktigere enn faktiske konsekvenser. Vi må huske på at venstresiden i ytterste forstand representerer oppløsningen av energi og strukturer, der høyresiden, kultur og sivilisatoriske standarder bygger i høyden – det er alltid lettere å rive ned. Den sentraliseringen venstresiden står for, er gravitasjonskollapsen som oppstår i en døende stjerne, en såkalt hvit dverg, før den dør. Som Camille Paglia sier: De fleste sivilisasjoner har gått til grunne av sitt eget byråkrati – Man nekter å gi slipp på kontrollen og går derfor under, litt som en druknende mann klamrer seg til en tømmerstokk, og litt som våre teknokrater nå skal kontrollere alle aspekter av våre liv.
Så hvordan motvirker man dette monsteret, blekkspruten som alltid svømmer til venstre, som Demokratene kommer til å gjøre og FrP har gjort før dem? Jo, man må ta parti med noen som tar ufravikelig parti med høyre, som Alliansen gjør. Rett nok er partiet en ansamling personer som ikke har noe egentlig partiprogram, men hver kandidat tar eksplisitt avstand fra vaksiner og masseinnvandring. Vi kan si at masseinnvandringen er det endelige mål for globalistene, for å skape seg kulturløse slaver og forbrukere, mens vaksineringen er et av midlene de bruker for å få det til – Det handler om registrering, forgiftning og kontroll. Ved å ta et slikt eksplisitt standpunkt har man vist at man ikke er redd for fiendens bøller med køller på bytorget – i hvert fall ikke så redd dem at man ikke møter opp og viser sin egen farge.
Men vi må ha noe mer.
Niccolò Machiavelli fastslo i sine observasjoner av antikken at alle store menn synes å ha hatt et beist som læremester. Rettere sagt centauren Chiron, som lærte opp både slåsskjempen Akillevs, legen Asklepios, samt en hel rekke andre greske helter. Hva betyr det? Machiavelli kom frem til at for å være en stor mann, en stor leder, så må man ha bestialske kvaliteter. Man må være både mann og beist til samme tid, noe som centauren Chiron, halvt menneske, halvt hest, legemliggjør. Dette inkluderer å være grusom, voldelig og lyve, dersom situasjonen tilsier det. Det er nemlig ikke nok å bare være prinsippfast, bare møte opp på torget, bare være i forsvar. Man må også utøve aggresjon for å bevege seg i retning målene man har satt seg – akkurat som venstresiden gjør i sin nihilistiske ødeleggelsestrang. Dette innebærer i eksempelet som oppsummerer politikk at man må være en bølle med kølle selv, som kaster brostein, banker motstandere, kanskje til og med setter fyr på huset til politikeren, dersom han ikke gjør som du vil. På sjakkbrettet må man manøvrere sine brikker i angrep og være beredt til å miste dem, i målet av å rydde motstanderens brikker av brettet og vinne spillet.
Vel, dette er hva Alliansen står for og gjør. De protesterer ikke bare mot vaksinetvang på skole og arbeidsplass og et vaksineregister (forsvar), de vil fjerne dette som mulighet (angrep). De er ikke bare imot masseinnvandringen (forsvar), men vil ha repatriering (angrep). Riktignok sier Demokratene at de vil ha repatriering også, men dette er bare del av den konservative taktikk og posering før man overgir seg. Karrieren til Kent Andersen™ er viktigere enn noe prinsipp man ikke har tenkt å etterfølge, enn si kjempe og blø for. Alliansen, derimot, representerer angrep for vår sak. Og det er dette vi må øve på. Som herre Krishna sa i Bhagavadgita: «Om du ikke kjemper for hva du vil ha, gråt ikke over det du har mistet.»
Hold tungen rett i munnen nå. Jeg har ingen tro på politiske løsninger, og det har heller ikke Hans Jørgen Lysglimt Johansen. Vi kan ikke stemme oss ut av disse problemene, fordi systemet selv, ja, demokratiet i seg selv, er designet for at man via kompromisser aldri kan ta avgjørende og sunne valg, ikke bare over en fireårsperiode, men over tid. Du stemmer ikke Alliansen under illusjonen om at du skal få makt under et parlamentarisk system som for lengst er i oppløsningsfasen. Du stemmer Alliansen for å vise farge og dissens, for å skremme våre fiender, og for aggressivt å bevege deg i din retning. Alliansen er det ekte opposisjonspartiet, derfor opplever de sterke sanksjoner, som for eksempel at de ikke får lov til å være med på Arendals uka. De tar til og med opp problemet i hvordan jøder™ har en uforholdsmessig makt og representasjon i bankvesen, media, NGOer, kommunistiske bevegelser og i Joe Bidens administrasjon. Her er en innsikt: Det er aldri influencere, de konforme og normies som setter agendaen og bringer forandring. Det er de ute av stand til. Det er outsidere som bringer nye ideer på banen.
“Our big discovery”, Centola added, “is that every network has a hidden social cluster in the outer edges that is perfectly poised to increase the spread of a new idea by several hundred percent. These social clusters are ground zero for triggering tipping points in society.”
Dette er hva våre fiender frykter aller mest, ekte tilkjennegivelse av vår politikk og våre verdier, fordi ingenting er så uovervinnelig som en idé hvis tid har kommet. Helst skulle de sett oss krype sammen i unnskyldning og frykt, hver gang våre ekte målsetninger ble nevnt, akkurat som konservative har gjort i hver sak som gjaldt innvandring og såkalt «rasisme,» et begrep som i det store og hele er meningsløst. Perfeksjon var heller aldri målet – Våre målsetninger, og bevegelse i retning disse målsetningene – Det er alt som kreves. Noen vil si at man må ta hensyn til blokkdannelse når man avgir stemme, at man i mest mulig grad bør søke å maksimere sin innflytelse ved å danne blokker som kan vinne. Men da har man gått glipp av poenget. Politiske løsninger fungerer ikke på dette tidspunktet. Blokkdannelse fordrer kompromisser, og man kan ikke inngå kompromisser med djevelen eller noen som ønsker deg død. Dette er hva Demokratene vil gjøre. De vil forhandle om tempoet i vår egen befolkningserstatning. Som Stephen McNallen sier: «Eksistensen til vårt folk er ikke oppe til forhandlinger.»
En annen ting Alliansen gjør, er at de er aktive på det kulturelle området, med memes, videolaging og dannelse av narrativer. Dette er blant tingene som tradisjonelle konservative har savnet. De oppga det kulturelle område og lot venstresiden forme narrativet og indoktrinere unge sinn all tid siden. Ikke bare det. Alliansen forfekter og står for en åndelig oppvåkning. Det åndelige er den bredeste linse man fortolker verden under, og påvirker derfor alle andre ting. Det er dette overblikket vi har manglet, noe som har gjort at vi har henfalt til å bli individualistiske materialister og livsnytere som lever på våre sanseinntrykk, fremfor å ta på oss den plikten vi har overfor oss selv og vårt folk.
Jeg har selvsagt mine innvendinger mot deler av Alliansens politikk (rettere sagt politikken til deres representanter). Det bør du ha også, for det viser at du kan tenke og vurdere. Først og fremst har jeg ingen tro på det direkte demokratiet som forfektes, rett og slett fordi jeg ikke tror på demokratiet. Folk flest har ikke mulighet og kapasitet til å sette seg inn i alle saker som angår deres livsverden, enn si regionen de bor i. Noen er nødt til og kommer til å ta disse avgjørelsene, ad nødvendighet. Som vanlig blir disse avgjørelsene tatt over hodet til vanlige folk, fordi demokrati er aristokratiet til skurker, for å bruke ordene til Lord Byron. Jeg ser stadig gammelmenn og dinosaurer forfekte direkte demokrati. Det er fordi den egentlige sannhet er for vond å ta innover seg. Alt det du trodde på i alle de år, slik som likhet og den intellektuelle kapasiteten til arbeiderklassen, var renspikket løgn, en selvforledelse for å unngå å se realitetene i øynene, litt som Hans Rotmo antakelig må oppleve det nå. Han stod for klassetilhørighet og en sterk lokal identitet, og må se sitt lokalområde raseres av muslimer. Han valgte feil side. Innser han dette? Innerst inne gjør han nok det, og desto større må selvforledelsen og «prinsippene» som forfektes være. Nå sitter han og siterer Friedrich Nietzsche, en filosof som i dypet av sitt hjerte foraktet slike som ham.
Annet vås er det også. Bjørn Inge Johansen mener at politiet, det norske rettsvesen og den amerikanske kongressen på et eller annet vis må være fascistiske, siden de bruker fasces (sammenbundne pinner med en øks på toppen) som symbol. Dette er bokstavelig talt overflatisk, symboltenkning på sitt verste. Fascismen er en ideologi som ble oppfunnet av Benito Mussolini på 20-tallet. Fasces er et gammelt romersk autoritetssymbol som kanskje er så mye som 2500 år gammelt. Man må ivareta tradisjoner, og det står til rimelighet at politi, rettsvesen og lovgivende forsamling vil forfekte autoritet, er de enn korrupte på det nåværende stadie. Annet han sitter og gnåler om er at alle gårdsbruk skal ha sitt eget kraftsenter, et tårn med solcellepaneler og med en vindmølle på toppen. Disse tårnene vil han strukturere økonomien rundt og spre til hele verden, inkludert Afrika. Alle kan forstå hvor dumt dette er. Kraftproduksjon er mest effektivt fra sentralt hold, og alle problemer med solceller og batterier, slik som den kjensgjerning at vi ikke har naturressurser til å engang gjøre bilparken elektrisk, vil bare forflytte seg. Likeså med vindmøller som fugledrepere og støyspredere. Nå kan man få gleden lokalt!
Bjørn Inge Johansen vil også fikse økonomien ved på populistisk vis å gi mer penger til trygdede, for da kan de sitte på den lokale kafeteria og drikke kaffe. Dette kalles sirkulærøkonomi, eller å pisse i buksa for å holde seg varm. Skal du berge lokalsamfunn, må du flytte industriproduksjonen dit. Apropos gammelmenn. Jeg har sett dette før. På et tidspunkt besøkte jeg en 90-årig nordmann i Canada, som ivrig fortalte meg om hvordan man kunne lage ferskvann utav saltvann nede i Afrika gjennom storstilte anlegg. Da har man ikke skjønt noe. Det er ikke infrastruktur bygd av noen andre og som afrikanere ikke skjønner seg på som kontinentet mangler, det er menneskelig organisasjon og en anstendelig moral. Faktisk vil vår «hjelp,» som handler om oss og vårt ego, bare forøke problemene hos dem. Den slags naive drømmerier er typisk for ingeniør-typuser og praktikere som helt og holdent mangler en sammensatt intelligens.
På andre områder har Bjørn Ingen Johansen mye å fare med, blant annet at vi må ha en egen ombudsmann, at juryordningen bør gjeninnføres og at politi og barnevern ikke kan sitte og etterforske seg selv. Det ansvaret bør overføres til en militærdomstol. Som i nesten alle andre ting, det er et blandet bilde. Ta ikke feil, jeg har stor respekt for mannen og hans kompetanse, men da vil jeg gjerne påpeke det når jeg mener han tar feil.
Det er akkurat det. Hvis du deler 85% eller mer av verdiene til en mann, hvorfor må man absolutt fly i strupen til hverandre? Dette er imperativet til folk som ikke vil lykkes, fordi da må de gi slipp på de konsekvensløse prinsippene de klynger seg til, prinsipper som i det store og hele gir dem trygghet. Som romerne sa: Behovet for trygghet står i veien for hvert store foretakende. I stedet må man være tilstede i verden, akseptere usikkerhet og muligheten til å feile, også det at verden, mennesker og oss selv ikke er perfekte, men kommer som blandede størrelser. Alliansen er et parti som er nettopp det, en sammenkomst av mennesker som på hvert sitt vis står opp mot moderniteten og den ondskap som nå har kommet over oss, en ondskap så stor at vi ikke kommer til å eksistere som folk om hundre år, skulle dette få fortsette. Siden de står opp for det riktige, må vi stå opp for dem. Måtte vår vilje til makt få Machiavelli og vår læremester Chiron til å smile. Spillet har begynt, og vi skal vise globalistene at vi er sterkere enn dem. Alt de har er den makten vi har gitt dem.
Norge først!
Og …
Vent på det …
Hare Krishna!
Hill Odin!
Les også Akroma.no anonymt på TOR