Skoleverket lærer oss ikke de virkelig nødvendige tingene. Dette må vi for det meste lære oss selv.
Skoleverket og utdanningssytemet i Norge lærer folk å gjøre én ting, å utfylle én eneste funksjon i samfunnet. Dette kan være nyttig i et rent økonomisk perspektiv, men det er risikabelt av både praktiske og beredskapsmessige årsaker.
Forsvaret lærer bort en del praktiske ting. Men det er stort sett avgrenset til å bare å følge ordre og fungere som soldater i krig.
Denne uka har jeg begynt å lese teorien til radioamatørlisens. Forhåpentlig kan jeg avlegge prøven i løpet av våren, og dermed få de nødvendige godkjenninger fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).
Teorien inneholder alt om hvordan radiosystemer fungerer og hvordan de ikke fungerer – samt lover og regler, reparasjon, vedlikehold og det meste relatert til bruk. Alt i alt er det ganske omfattende, men jeg tror det skal gå greit.
Jeg gjør det i hovedsak fordi jeg vil lære meg noe nytt. Jeg tror også det er viktig å kunne slike helt grunnleggende ting i tilfelle det blir nødvendig en dag. Det handler om beredskap, ikke bare på et kollektivt og statlig nivå, men om beredskap på individnivå.
Norge er et veldig godt land å bo i på de fleste måter, men vi vet aldri om nød, krig og katastrofer kan ramme her også. Plutselig kan bruk og vedlikehold av radiosystemer være livsnødvendig.
Før vi vet ordet av det er «zombie-apokalypsen» her.
Bedre føre var
Jeg har sett mange såkalte preppere som graver ned vakuumpakket ris, som bunkrer opp hermetikk og som bygger seg hytter i skogen. Kanskje særlig i USA er dette blitt en subkultur.
På noen måter er vel jeg også en litt sånn figur. Men i stedet for å samle på tørrvarer samler jeg på ferdigheter.
Bare helt enkle ting som å kunne navigere analogt er ting som jeg øver på. En dag kan det å kunne navigere med kart og kompass være helt nødvendig.
Jeg har helt bevisst også sørget for å lære meg mange andre grunnleggende ting.
- Jeg kan lage ild og lage bra bål.
- Jeg kan bruke tau, og kan mange ulike knuter.
- Jeg kan grunnleggende brannslukking.
- Jeg kan sveise. Dermed kan jeg reparere verktøy eller redskaper, som en plog.
- Jeg kan fiske med garn, teiner og ruser.
- Jeg behersker stort det meste av kjøretøy og maskiner. Nyttig å kunne dersom noe tungt må fraktes fra A til B, eller hvis det må ryddes vekk snø eller jordmasser.
- Jeg er god på førstehjelp og kan en del nødmedisin. For eksempel kan jeg spjelke beinbrudd, rense sår og utføre enkel sutur.
I løpet av det siste året har jeg også lært meg å dirke låser. Jeg har entret et internasjonalt fellesskap som driver med locksport. Der er det to regler som gjelder: Aldri røre en lås som er i bruk, og aldri røre en lås som ikke tilhører oss.
Når jeg er hjemme og ser en film eller noe så er det greit å øve på å dirke en haug med ulike låser som jeg har. Som med alt annet handler også dette om mengdetrening.
Kanskje en dag må jeg dirke opp en lås på grunn av evakuering, brann eller å få tilgang til livsnødvendige ressurser. Kanskje må jeg dirke en tenningslås eller et skap.
Etter å ha lært meg å beherske fullverdige dirker så gikk jeg over til lettere dirker, som er lette å pakke med seg i en ryggsekk eller ha i lomma.
Neste trinn på stigen er å lage egne dirker, av ting som metallbiter, hårnåler, binderser og annet. Det er i seg selv en helt egen utfordring, men det er mulig når man først kan teknikkene og mekanikken.
En gang i tiden brukte jeg også mye tid og energi på å lære meg Krav Maga. Slike ting kan være nyttig å kunne for å komme seg unna trøbbel. Hvis samfunnet kollapser så vil kriminaliteten gå i været, og vold og ran vil bli hverdagen. Folk vil rane og slå hverandre ihjel over bokser med hundemat, slik det har vist seg så mange ganger tidligere i områder rammet av sult og katastrofer.
Ingenting er garantert her i verden, men det er greit å kunne.
Alltid noe mer
Det er også veldig mye jeg ikke kan her i verden, og som jeg kommer til å søke mer kunnskap om etter hvert.
Dette inkluderer:
- Astronomisk navigasjon eller stjernenavigasjon, hvor man bruker en såkalt sekstant til å navigere på åpent hav.
- Snekring og tømring er jeg ikke noe god på.
- Elektronikk og elektriske systemer er jeg ikke noe god på.
- Landbruk og dyrking av grønnsaker kan jeg nesten ingenting om.
- Husdyrhold er jeg omtrent helt blank på. Særlig bør jeg lære meg å holde høns og sauer. Villsau tror jeg ikke er så vanskelig.
- Jeg har også mye å lære hva gjelder spiselige vekster og nyttevekster i norsk og europeisk natur.
Egentlig er jeg litt glad for at det er mange nyttige og praktiske ting som jeg ikke kan, fordi da har jeg noe å holde på med i årene som kommer.
Falsk kunnskap
Mange mennesker i dag søker det jeg kaller falsk kunnskap. Kanskje særlig gjelder dette folk som ser en haug med videoer på YouTube om Illuminati og religion, og som etterpå tror de er kjempesmarte. Særlig hvis dette er det eneste de egentlig kan noe om.
Disse menneskene plasserer jeg i samme kategori som folk med master i tverrfaglige kulturstudier og kjønnsteori, eller folk som stort sett bare kan å lage PowerPoints.
Å lage PowerPoints i mediene, offentlig forvaltning eller kommersielle bedrifter er dypest sett stort sett unyttig. Dette gjelder både for samfunnet og for den enkelte medarbeider som må utføre disse oppgavene. Likevel er disse jobbene viktige for økonomien, fordi det sirkulerer penger, men det er også alt.
Langt på vei de fleste blant oss er mer eller mindre totalt avhengige av systemet og økonomien. Dersom økonomien kollapser vil det hjelpe lite å være verdenes beste eiendomsmegler, fotballtrener eller PowerPoint-skaper. Da gjelder det å kunne berge seg selv og sine.
Trolig bør vi alle stille oss det viktige spørsmålet «hva vet du egentlig om verden?». Med dette menes selvfølgelig den virkelige verden.