Usynlig redaktør, anonym byline på saker, manglende kontaktinformasjon og stofftyveri er noen av de problemene som preger alternative medier i Norge. Jeg mener det er på tide at disse aktørene får orden på rotet sitt.
Står man for noe kontroversielt, så mener jeg man skal gjøre det med integritet. Man skal gjøre det under fullt navn.
Gjør man ikke det, så er har standpunktene ingen reell verdi.
Det blir da bare ord som ytres av personer som ikke tør å vise seg.
Ikke ulikt hvordan aktivister på ytre venstre dekker til ansiktet når de skal tyrannisere offentligheten.
Skal man stå imot det som er mainstream, så følger gjerne denne martyrrollen. Da gjelder det å omfavne den med begge hendene.
Men gjør det ikke anonymt. Og gjør det ikke med å publisere løgner og falske nyheter.
Feige og ynkelige
Jeg driver denne bloggen, som tidvis er full av kontroversielle og oppsiktsvekkende innlegg og meninger.
Men jeg gjør det åpent, under fullt navn. Hvem som helst kan kontakte meg på telefon og på e-post.
Slik ser leserne og publikum at jeg står for mine standpunkter. At jeg vedkjenner meg mine meninger og synspunkter fullt ut.
Så får jeg bare tåle at jeg utsettes for heksejakt, sjikane, løgn og kampanjer. Det er noe jeg må regne med når jeg stikker trynet mitt frem i offentligheten på denne måten.
En slik åpenhet inspirerer også andre til å stå frem og åpent si hva de mener. Dele sine synspunkter og meninger med verden, på en ærlig og oppriktig måte.
For mennesker er det nemlig slik at noen må hoppe først, slik at de andre kan tørre å komme etter.
Skjerpings
Og til dere som publiserer anonymt, så kan jeg til en viss grad forstå at dere tenker slik dere gjør. At dere ikke ønsker oppmerksomhet og ubehageligheter. Jeg kan ikke klandre dere for dette.
Men jeg mener det er feigt. Jeg mener det er ynkelig.
Dere oppfører dere som barn i en skolegård, som må ha noen andre barn til å ta fightene sine for seg.
Ta dere heller sammen. Ikke forvent at noen andre skal gjøre noe. At denne noen skal komme og redde dere.
Slik tenker bare religiøse mennesker, som faller til kne og ber en frelser om å hjelpe seg. Når alle vet at Gud kun hjelper den som hjelper seg selv.
For slik er vår verden. Kun den som hjelper seg selv kan regne med hjelp.
Har dere ikke råd til å stå frem åpent og ærlig, så har dere heller ikke råd til en fremtid for deres egne barn og barnebarn.