I en vanvittig hendelse som like gjerne kunne vært tatt fra en film, vedtok Stortinget å sende mer våpen til en krig. Illusjonen om «fredsnasjonen» Norge sprakk som en såpeboble.
Onsdag talte den ukrainske presidenten Vladimir Zelensky til Stortinget via storskjerm. Talen gikk ut på at Zelensky ba om mer våpen fra Norge for å holde krigen gående, og han stilte krav om at Norge måtte stenge havner for russiske skip.
Angivelig befinner Zelensky seg i Kijev, men dette er ikke bekreftet. Like sannsynlig befinner Zelensky seg i Polen eller hjemme i Israel. Norske faktasjekkere og mainstream-medier kommer ikke til å undersøke hvor Zelensky faktisk befinner seg. Fakta er derfor at vi ikke vet. Det vi derimot vet er at Zelensky ble innsatt som president en tid etter et ulovlig kupp i 2014 – et kupp som senere er blitt «glemt» av vestlige myndigheter og vestlig offentlighet.
Det kanskje mest overraskende med talen er at Zelensky til en forandring hadde tatt på seg en skjorte før han talte til Stortinget. Vanligvis sitter han i kun t-skjorter når han snakker med statsledere og nasjonalforsamlinger. Jeg sympatiserer likevel med Zelenskys mangel på respekt for yrkespolitikere. Akkurat der er jeg enig med Zelensky.
Stortinget i Norge har ingen oppegående politikere eller virkelige ledere. De som befinner seg der er utelukkende salgsfolk og PR-folk. Alt de har gjort er å vinne en offentlig popularitetskonkurranse i systemet vi kaller «demokrati». De er også dressert til å anse tv som en autoritet og som en kilde til sannhet.
Les også: Aggressive konformister raser mot Steigan
Med å plassere Zelensky på store tv-skjermer i stortingssalen ble Zelensky «autoriteten» på tv-skjermen. Han kunne i prinsippet sagt hva som helst, og disse NPC-ene ville uten videre trodd på ham, fordi han var ansiktet på skjermen. Resultatet ble stående applaus og lovnader om mer våpen.
Den eneste som ikke uten videre lot seg påvirke var statsminister Jonas Gahr Støre, som uttalte at det ikke blir aktuelt å stenge norske havner. Her viste Støre seg som en slags leder. Dette fortjener Støre respekt for. Tidligere statsminister Erna Solberg var derimot rørt til tårer av den tvilsomme figuren på tv-skjermen.
Norsk politikk er litt av et sirkus.
Se bare på disse groteske og latterlige figurene. Sånn ser de trolig ut når de sitter og glor på tv hjemme også.
Disse figurene sløser vekk skattepengene dine på tissekunst, pressestøtte og erotisk nakensvømming med oppdrettslaks. Nå vil de bruke skattepengene dine på å sende våpen til en unødvendig krig midt i Europas matforsyning, mens matmangel, råvaremangel og en dyp økonomisk krise rammer vanlige europeere.
Det er noe dypt uverdig over det hele.
Selv har jeg fortsatt ikke valgt å ta parti med noen side i krigen i Ukraina. Jeg støtter ikke Russlands side, jeg støtter ikke Ukrainas side og jeg støtter ikke Norges side. Det er ingen vinnere i denne krigen, kun tapere.
Å sende våpen til jødiske nynazistgrupper som utfører krigsforbrytelser er ikke noe jeg ønsker å støtte. Kriger mellom broderfolk i Europa er ikke noe jeg ønsker å ta noens parti oppi.
De som støtter Zelensky og Ukraina i Norge er for det meste fanatikere på den nye woke-venstresiden, som alltid støtter «current thing». Dette er folk som vanligvis støtter barne-transvestitter, kjønnsskifte på barn, som vil normalisere pedofili og som driver organiserte personforfølgelser mot alle som ikke støtter sånne ting. At disse nå heier på krigen i Ukraina som om det skulle være et sportsarrangement, kommer ikke som noen overraskelse.
Disse forholdene alene er grunn nok til at jeg ikke tar noens parti.
Jeg tar selvfølgelig ikke parti med Russland heller, fordi de angivelig driver med sabotasje av norsk infrastruktur. Blant annet med å ødelegge norske fiberkabler til Svalbard.
Les også: Fiberkabel mellom Norge og Svalbard er ødelagt
At Russland ikke tillater barne-transvestitter, kjønnsskifte på barn og normalisering av pedofili, som i Norge, er selvfølgelig veldig bra. Putin skal ha respekt for å hindre sånne uting. Men dette alene er ikke nok til å ta Russlands parti i krigen. Tross alt gikk Russland til en brutal angrepskrig, som har påført veldig mange uskyldige mennesker enorme lidelser.
Som med det meste annet så tror jeg at det er viktig å se det større bildet. Å se ting objektivt fra fugleperspektiv. Det er fra utsiden man ser ting tydeligst.