Hva gjelder å publisere generiske og intetsigende tekster, så er Aftenposten, Dagbladet og Dagsavisen bransjeledende. Få eller ingen kan matche den mengden med pludring som disse publikasjonene presterer.
Skribenten Bjørn Stærk er en som mestrer denne sjangeren til det fulle, og som har gjort seg en karriere på den.
Mandag publiserte Aftenposten det som frem til nå kan være Stærks magnum opus i sjangeren. Sjelden har jeg sett en slik dedikasjon til å skrive en generisk og intetsigende tekst.
Teksten er mesterlig utført under tittelen Derfor støtter jeg Bannon-boikotten.
I seg selv er teksten et retorisk svart hull, som brutalt suger folks tro på menneskeheten ut av dem.
Hadde jeg ikke visst bedre, ville jeg trodd at Stærk har brukt en slags humanistisk magi i teksten. For å gjøre den mest mulig deprimerende.
– På deres knuste kropper
I sjangeren generisk og intetsigende tekst, spiller banaliteter en sentral rolle.
Stærk skriver:
Medielandskapet har endret seg så mye at jeg ikke vet nøyaktig hvor grensene kan og bør trekkes. Men jeg vet at siden offentligheten også er en kamp om normer, må normene forsvares ved å velge bort enkelte debatter og vende ryggen til bøllene.
Og vi som har lite på spill, bør lytte mer til minoritetene. Såpass skylder vi dem.
Det er tross alt på deres knuste kropper Bannons venner ønsker å bygge sitt nasjonalistiske, antiislamske og illiberale Europa.
Til dem som deltar på mediedagene: Det vil vekke oppsikt om dere avlyser, og det vil vekke oppsikt om Bannon snakker til tom sal. Tenk over om den oppsikten kan brukes til noe.
Stærk tror altså at Steve Bannon ønsker å knuse kroppene til muslimer. Og dette vil da være en uunngåelig konsekvens, dersom Steve Bannon står på samme scene som ham selv.
Det er så man knapt tror det man leser.
Kanskje enda mer utrolig er det at Aftenposten slipper noe sånt gjennom den ellers så strenge sensuren.
Men sensur og krav til innhold spiller sjelden noen rolle når «riktige» meninger skal ytres. Når ytringer er i tråd med se pålagte ideologiske direktivene.
Spørsmålene jeg står igjen med er blant annet hva Stærk har å gjøre på en scene med Steve Bannon i utgangspunktet?
Videre lurer jeg på hva Stærk har i godteposen sin, som gjør at Nordiske Mediedager bør invitere ham opp på scenen?
Det er for meg helt umulig å svare på.
Stærk selv har til nå unnlatt å opplyse om akkurat hva han selv har å bidra med, som er av verdi.
Annet enn intetsigende banaliteter.