Å dele scene med noen som har andre meninger er lite akseptert blant snakkeklassen i Norge. I stedet foretrekker de et trygt og lukket identitetspolitisk safe space.
Bjørn Stærk er én av i overkant mange norske samfunnsdebattanter, som konkurrerer i øvelsen å mene de riktige tingene til riktig tid.
Frem til nå har Stærk hatt en god sesong som utøver i denne øvelsen. Formen har vært på topp, og prestasjonene noe over gjennomsnittet.
Hvis vi da ser bort fra den gangen han ble diskvalifisert etter å ha ytret seg positivt om Document.
Men selv om Stærk er en dyktig utøver, med sterk lagånd, så har han til tider litt dårlig sportsånd.
Noe som nylig kom frem på Twitter. Hvor Stærk skryter av at han ikke vil dele scene med Steve Bannon under Nordiske Mediedager. En internasjonalt kjent pressemann som har vært redaktør for Breitbart, og som hjalp president Donald Trump i valgkampen i 2016.
Ifølge Stærk vil hans egen tilstedeværelse på samme scene nemlig legitimere Bannon.
Mer sannsynlig er det at Steve Bannon heller bidrar til å legitimere Norske Mediedager. En heller ubetydelig sammenkomst i internasjonal målestokk. Hvor de politiske ansettelsene i norske medier skryter av seg selv og hverandre.
Veldig kjempeviktig
Ikke bare Stærk har gått ut og protestert mot å dele scene med Steve Bannon.
Også tullinger som Rune Berglund Steen og Mohamed Abdi har gått ut med sine moralposerende protester.
Vitterlig skal de ha seg frabedt å dele scene med noen som mener noe annet enn det som er godkjent i henhold til gjeldende ideologiske direktiver.
Noe som har ført til at både Stærk, og og de andre utøverne, har blitt møtt med kritikk.
Stærks svakhet er at han dessverre ikke er så veldig flink til å argumentere for sine synspunkter. Noe som sjelden eller aldri er nødvendig i det debattklimaet vi har i norsk offentlighet.
Det som er politisk korrekt blir automatisk ansett å være udiskutabelt. Etablerte sannheter blir nær sagt aldri rokket ved.
Noe som gjør norske samfunnsdebattanter generelt dårlig rustet til å møte andre meninger enn det de er pålagt å ha.
Stærk blir åpenbart svar skyldig her. Men prøver å avfeie det hele med å fremstille det som et spørsmål om hvem som skal ha legitimitet.
Spørsmålet blir vel heller hvem som legitimerer hvem.
I det minste når det gjelder figurer som moralposerende takker nei til å dele scene ned noen, bare fordi de andre har «feil» meninger.
For jeg kan ikke i mine villeste fantasier se for meg at verken Bjørn Stærk, Rune Berglund Steen eller Mohamed Abdi har noe av verdi å komme med på en scene hos Nordiske Mediedager.
Hva i all verdens navn og rike skulle det i så fall være?
Men i sine egne hoder er de åpenbart veldig viktige.
Unyttige bidrag
Ifølge mine undersøkelser i Atekst og Nasjonalbibliotekets databaser, så har verken Bjørn Stærk, Rune Berglund Steen eller Mohamed Abdi publisert noe som er nevneverdig viktig eller av særlig verdi.
Alt de har prestert frem til nå er stort sett rutinemessige retoriske oppgulp.
Bjørn Stærk har for det meste bare skrevet lange vegger av tekst, uten verken innhold, hode eller hale.
Rune Berglund Steen skriver det samme identitetspolitiske oppspinnet, om hvor rasistiske nordmenn angivelig er, uten variasjon.
Mohamed Abdi skriver stort sett bare om hudfargen sin, og om hvordan han selv er et kronisk offer i et samfunn med «hvitinger». I likhet med de fleste andre fremmedkulturelle skribenter, som blir løftet opp og frem, utelukkende grunnet sine ytre kvaliteter.
Ingenting innovativt, originalt og revolusjonerende med andre ord.
Trolig ville ikke norsk offentlighet ha merket noe dersom disse tre sluttet å skrive, og heller begynte å legge puslespill.
Men likevel skal disse tre fremheves som noe mer enn hva de er. Nemlig gråe, kjedelige, forutsigbare og firkantede skribenter – som mangler både et genuint budskap, og grunnleggende formidlingsevne.
Rune Berglund Steen er kanskje den eneste blant dem som evner å skrive mer eller mindre konsekvent og tydelig. Folk skjønner hva han prøver å formidle. Men det er jo alltid det samme antirasistiske våset, så det hjelper lite på.
Har du lest én tekst av Rune Berglund Steen, så har du lest dem alle.
Noe som for øvrig gjelder alle disse tre utøverne.
Jeg mener Nordiske Mediedager bør holde seg for gode til å invitere slike posører.
I stedet burde de invitere noen som faktisk har noe interessant å komme med.
[give_form id=»11241″]