Covid-19: Bør vi stole på Preben Aavitsland?

Mange nordmenn fikk svært alvorlige bivirkninger av vaksinen Pandemrix i 2009. Nå står vi overfor en mulig ny katastrofe.

I etterkant av Pandemrix-saken i 2009 har et hundretalls personer fått medhold fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE) i at de utviklet senskader som narkolepsi, som en følge av vaksinen Pandemrix.

Pandemrix var en eksperimentell hastevaksine som ble sluppet i forbindelse med utbruddet av svineinfluensa (H1N1).

Smittevernlege Preben Aavitsland, gjerne kalt «Pandemrix-Preben», var sentral i spredningen av den kontroversielle Pandemrixvaksinen i 2009.

Blant annet drev Aavitsland offentlig shaming av helsepersonell som ikke turte å ta vaksinen på grunn av virkestoffene den inneholdt.

NTB publiserte et intervju med Aavitsland i september 2009:

Mange er imidlertid skeptiske til virkestoffene i Pandemrix-vaksinen, som blant annet inneholder tiomersal og skavlen.

– Til disse stoffene er det knyttet en rekke vandrehistorier om farlige bivirkninger. Disse er de siste månedene blitt spredd på diverse internettsider. Helsepersonell har tydeligvis vært flinke til å plukke dem opp, sier Aavitsland.

Han avviser også at vaksinen ikke er tilstrekkelig utprøvd.

– Den vil være testet på flere tusen forsøkspersoner før det blir godkjent av de europeiske legemiddelmyndighetene. Vi kommer ikke til å starte vaksinering før godkjenning foreligger, sier Aavitsland. (ANB-NTB)

Legg merke til hvordan Aavitsland prøver å idiotforklare helsepersonell som var skeptiske til virkestoffene.

Ifølge Aavitsland var det bare «vandrehistorier spredd på diverse internettsider».

Katastrofe

I 2019, ti år etter Pandemrix-skandalen, hadde Norsk pasientskadeerstatning (NPE) mottatt over 800 søknader og utbetalt nesten 350 millioner kroner i erstatning til Pandemrix-ofrene i Norge.

NPE skriver:

Det er fattet vedtak i 737 saker. 151 personer har fått medhold og 586 har fått avslag på søknaden sin. 26 saker er avvist eller henlagt, og 38 saker er fortsatt under arbeid.

To tredeler av medholdssakene gjelder barn og unge, der de fleste har fått narkolepsi etter vaksinen.

Noen av ofrene ble skadet for livet av hastevaksinen.

Dagbladet publiserte en artikkel om et av ofrene den 14. november 2020.

Dagbladet skriver:

Charlotte (17) var bare seks år da hun tok svineinfluensavaksinen. 125 nordmenn har fått erstatning for narkolepsi etter vaksinen. Ekspert mener mørketallene er store.

Kroppen hennes datt mot den hvite sofastolen midt i stua, hodet hennes falt bakover, munnen ble slapp, tunga kom ut. Hun så på brødrene, ville reise seg og prøve å si noe. Men hun klarte ikke å bevege seg, klarte ikke å snakke.

Charlotte visste ikke da at det var et symptom på den kroniske sykdommen narkolepsi. En alvorlig, nevro­logisk sykdom. For de aller fleste pasienter krever den livsvarig, tung medisinering. Kroppen mister evnen til å styre søvn og våkenhet. Mange får hallusinasjoner, og dagene kan preges av ekstrem søvnighet og utmattelse. Sju av ti narkolepsipasienter får katapleksi, plutselige anfall av muskellammelse.

Ifølge Dagbladet opplever ofrene for Pandemrix-skandalen at det har blitt stille om saken. At det ikke snakkes om den medisinske katastrofen.

Moren til Charlotte som i dag er 17 år gammel, sier til Dagbladet at de aldri ville tatt vaksinen i dag dersom de hadde kunnskaper om at vaksinen ikke var ferdig utprøvd for bruk på barn da den ble lansert.

Til disse stoffene er det knyttet en rekke vandrehistorier om farlige bivirkninger. Disse er de siste månedene blitt spredd på diverse internettsider. Helsepersonell har tydeligvis vært flinke til å plukke dem opp.

Preben Aavitsland til NTB, september 2009.

Dagbladet opplyser videre at det fremdeles ikke foreligger en fullstendig oversikt over hvor mange som faktisk fikk senskader av Pandemrixvaksinen.

Mørketallene over hvor mange som fikk narkolepsi etter vaksinen kan være store, mener narkolepsiekspert Stine Knudsen Heier. Hun er ansatt ved NevSom, ­Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsfor­styrrelser og hypersomnier, landets fremste ekspertmiljø på narkolepsi.

– Jeg tror det kan være 300 totalt som fikk narkolepsi type 1. Det er realistisk, men forsiktige tall, sier Heier.

Full retrett

Etter at det ble kjent at Pandemrixvaksinen førte til alvorlige og invalidiserende bivirkninger for hundrevis av nordmenn, gikk Aavitsland ut i mediene med påstander om at de ikke visste.

Deretter sa han opp sin stilling hos Folkehelseinstituttet.

Den 22. mars 2012 skriver Aftenposten:

En av landets mest profilerte smitteverneksperter, Preben Aavitsland slutter mandag ved Nasjonaltfolkehelseinstitt etter å ha jobbet der i 21 år.

– Tiden er inne for å prioritere familien, som bor i Kristiansand, sier Aavitsland i en pressemelding.

– Men det var vemodig å levere oppsigelsen før jul og nå ha siste dag på jobben på min 49-årsdag, fortsetter han.

Aavitsland sluttet mandag.

På direkte spørsmål fra Aftenposten om Aavitsland sluttet i jobben på grunn av Pandemrix-skandalen, svarte Folkehelseinstituttet benektende på dette.

– Han pendler mellom Oslo og Kristiansand. Han har fått barn og synes det ble for slitsomt å pendle, forteller direktør ved Folkehelseinstituttet Geir Stene-Larsen til Aftenposten.no.

– Har håndteringen av svineinfluensaen noen sammenheng med at han trekker seg?

– Nei, det har det ikke. Det har ikke vært et tema i denne sammenhengen, det er en helt personlig avgjørelse han har tatt, sier Larsen.

Ifølge Aftenposten skulle Aavitsland starte for seg selv. Men det varte ikke lenge før han igjen var tilbake i FHI som overlege og professor.

I august i år ble Aavitsland tilbudt en 20 prosent stilling som professor ved Universitetet i Oslo. Etter kun fire dager ble tilbudet trukket tilbake, ifølge Khrono.

Tar forbehold

Ti år etter Pandemrix-skandalen vil den kontroversielle legen at folk nå skal ta en ny hastevaksine. Denne gangen mot Covid-19.

Dette til tross for usikkerhet om den kommende vaksinen vil ha effekt.

Likevel ser det ut til at Aavitsland nå tar visse forbehold i sine uttalelser knyttet til den nye hastevaksinen.

TV2 skriver søndag:

Andre juledag kommer de første 10.000 vaksinedosene til Norge. I løpet av romjulen vil det komme ytterligere 40.000 doser.

Håpet er at alle i risikogruppen er vaksinert innen påske, og at vaksineringen av den øvrige befolkningen er godt i gang før sommeren.

Men hvor stor tro har helsemyndighetene på at vaksinen er botemiddelet som trengs for å slå ned covid-19 ned i samfunnet?

– Vi har stor tro på vaksinasjon vil redusere sykdomsbyrden av denne epidemien, siden de vaksinerte reduserer sin risiko for alvorlig sykdom og død. Vi håper også at vaksinasjon kan stoppe smittespredningen, men det vet vi ikke ennå, sier overlege Preben Aavitsland ved Folkehelseinstituttet (FHI).

Bildet i artikkelen til TV2, som NTBs fotograf Tor Erik Schrøder har tatt av Aavitsland i mars, viser en kynisk karakter.

Man kan se en figur som neppe tar inn over seg de skader og lidelser som Pandemrix-saken har ført med seg.

Nå skal norske myndigheter på nytt legge folks liv og helse i hendene på denne skapningen. Resultatene kan fort bli de samme som forrige gang.

NB
For ordens skyld gjøres det oppmerksom på at personen som har skrevet denne teksten er godt vaksinert ellers.


Les også Akroma.no anonymt på TOR: 

akromaazzte7avtv.onion


Del innhold: