Hollywood, massemedier og ideologien kulturmarxisme har hjernevasket mange hvite til å hate seg selv. Tilsynelatende er kvinner spesielt sårbare for den ondsinnede propagandaen.
Alle mennesker burde være stolte over hvem de er, hvor de kommer fra, og sin etnisitet. Og nesten alle mennesker kan være nettopp det. Unntatt hvite.
Hvite blir konstant bombardert med propaganda om hvor undertrykkende, onde, slemme og fæle de er. Noe som for mange kan skape en følelse av skam over å være hvite.
Dette er åpenbart ikke sunt.
Propagandaen kommer hovedsakelig i form av nøye konstruerte populærkulturelle produkter, i form av TV-serier, filmer, motemagasiner, videospill, musikk, bøker og reklamer.
Inntrykk som har en normativ funksjon for unge og sårbare mennesker, som kanskje ikke evner å se bak propaganda.
Hvit skyldfølelse
Norske skolebøker er fylt til randen av propaganda om kolonialisme og slaveri. Hvite mennesker fremstilles feilaktig som onde, kyniske og grådige.
Videre fremheves mer eller mindre troverdige fortellinger om det såkalte Holocaust, for å ytterligere forsterke bildet av hvite som onde.
Blant skrekkhistoriene fra andre verdenskrig finner vi fortellinger om helt absurde medisinske eksperimenter. Eksperimenter som det tilsynelatende ikke finnes dokumentasjon for at skjedde – verken fra krigens dager, eller fra etterkrigstiden. Dokumentasjon på senskader hos alle de som hevder å ha overlevd disse utrolige eksperimentene, er tilsynelatende ikke å oppdrive.
I flere europeiske land blir man gjerne dømt til lange fengselsstraffer for å etterspørre slik dokumentasjon. Hvis slik dokumentasjon faktisk eksisterer, så er det åpenbart uansvarlig og lite hensiktsmessig å ikke offentliggjøre det, for å få en slutt på spekulasjoner én gang for alle.
Og jeg sier ikke at det ikke skjedde. Jeg sier at det hadde vært fint med litt mer håndfast dokumentasjon enn løse vitneforklaringer.
Hadde innholdet i skolebøker, filmer, TV-serier og populærkultur fremstilt andre folkegrupper på tilsvarende måte som hvite blir fremstilt, ville det åpenbart blitt sett på som grovt rasistisk. Men fordi denne propagandaen mot hvite har fått dypt rotfeste i både populærkultur og akademia, er det ingen som tør å trekke slike sammenligninger. Fordi det vil være «høyreekstremt» å påpeke at en slik fremstilling av hvite faktisk er dypt rasistisk.
Propagandaens formål er å skape og opprettholde hvit skyldfølelse. Det er en selvforsterkende propaganda. En propaganda som går i arv, og som spres videre til hver generasjon.
I tillegg brukes språklige virkemidler og hersketeknikker for å holde hvite nede. Begreper som «white supremacy», «nazisme», «fascisme», «rasisme» og «fremmedfiendtlighet» brukes bevisst for å feilaktig stemple hvite mennesker som tviler på propagandaen. Disse menneskene blir konsekvent fremstilt som noe annet enn hva de egentlig er.
Man trenger nemlig ikke tenke at hvite er mye bedre enn alle andre, bare fordi man er betenkt over hvordan hvit skyldfølelse aggressivt promoteres og idealiseres.
Mange ser denne nyansen. Andre ser den, men velger bevisst å overse den.
Tapt identitet
Resultatet av denne aggressive propagandaen mot hvite, er at hvite ofte begynner å hate både seg selv og sitt opphav.
Særlig gjelder dette for mennesker som blir utsatt for propagandaen fra relativt ung alder.
Barn og unge som tilhører andre folkegrupper og andre kulturer lærer å verdsette sitt opphav og sin tilhørighet. Dette blir sett på som naturlig i alle verdens kulturer, og blant alle verdens folkegrupper. Unntatt hos hvite.
Dette fører til at hvite gradvis taper sin identitet og sin tilhørighet. Unge hvite som vokser opp i vestlige land har gjerne lært å hate seg selv. De er praktisk talt identitetsløse. Noe som gjør dem forsvarsløse i møte med kulturer og folkegrupper som faktisk har en sterk identitet.
Noen prøver til og med å adoptere andre folkegruppers identitet. For eksempel med å snakke såkalt kebabnorsk eller å forsvare Israel og jødene. Tilsynelatende kommer dette av at hvite er så identitetsløse at de beundrer andre grupper som kan ha en egen identitet. Fordi de vet at det ikke er «akseptabelt» at de som hvite fremmer en egen hvit identitet.
Propagandakrig
Emner som kontroll på menneskemasser (crowd control), gruppepåvirkning, propaganda og kommunikasjon er noe jeg har en betydelig interesse for. Både som privatperson og som fagperson.
Slik jeg ser det er den beste motgiften mot propaganda noe som heter kontra-propaganda.
Enhver propagandakrig er litt som et parti med sjakk. Det hele kommer an på hvem som gjør det beste trekket og når, samt hvem som får den beste posisjonen, og hvordan posisjoner kan forsvares.
I praktisk forstand innebærer dette å skape og spre propaganda som motvirker den allerede eksisterende propagandaen. Men dette er likevel ikke bare enkelt. Utfordringene er å skaffe oppmerksomhet, samt å ha et helt konkret mål.
Løsningen er humor, underholdning og harselas. Noe som folk både liker og blir betatt av. Noe som folk opplever som behagelig, og som gjør dem glade. Noe som får folk til å senke skuldrene, og heller le av det som er ment å gi dem skyldfølelse og dårlig selvbilde.
Men likevel ikke på den måten som det amerikanske alt-right har gjort, med å harselere på bekostning av minoriteter. Sånt skaper bare unødig konflikt og splittelser. Minoritetsgrupper og -personer er dypest sett uskyldige i det hele. Vi bør ta godt vare på dem.
I stedet bør det harseleres med selve propagandaapparatet. Med å undergrave massemedier og populærkulturelle institusjoner gjennom humor. Gjør narr av autoriteter, institusjoner, propaganda og narrativer. Vis frem galskapen i det som blir forsøkt formidlet. La folk le.
Slik kan vi effektivt unngå situasjoner som den i videoen ovenfor. Hvor en kvinne er åpent skamfull over sin egen identitet og etnisitet. Sånt skal ikke måtte forekomme for noen folkegrupper i verden.
Les også Akroma.no anonymt på TOR:
akromaazzte7avtv.onion