Mangler du en personlig djevel? Da kan du lage deg en.
Hele 22. juli-narrativet er i ferd med å kollapse. Etter å ha hørt de usammenhengende forklaringene til Anders Behring Breivik i retten i dag, mener jeg at norske myndigheter holder et alvorlig sykt menneske fengslet for å gjøre ham til et politisk symbol.
Massemorderen fra 2011 er åpenbart ikke verken fugl eller fisk. Han er ikke nasjonalsosialist, nasjonalist, kontrajihadist eller hvit-makt-forkjemper. Alt sånt kan fint utelukkes. Han er åpenbart bare et alvorlig sykt menneske i en hjemmelaget uniform, som vil starte opp som influencer i sin egen private kommune – eller var det på Svalbard?
En fyr som står i fullt alvor i en rettssal og fremmer usammenhengende påstander om egen død og oppstandelse, ikke-eksisterende organisasjoner, urealistiske planer, dårlig gjennomtenkt ideologi, komiske forestillinger om egen storhet og attpåtil fornekter at han har noen skyld for det han selv har gjort.
Det er klart at hvis denne tvilsomme figuren hadde blitt dømt til psykisk helsevern, der han selvfølgelig hører hjemme, så ville ikke Arbeiderpartiet og den identitetspolitiske venstresida kunnet misbruke ham som en politisk slegge.
På grunn av dette tviholder de på at han er en psykisk frisk person, og dermed en legitim politisk aktør. De har styltet opp en gal mann for å ha en djevel og et skremmebilde å trekke fram.
Breivik er bare en wicker man.
Er folk virkelig så kyniske? vil du kanskje spørre.
Svaret er nok dessverre ja.
En skal aldri undervurdere hvor langt mennesker er villige til å gå for å bane seg vei til penger, makt og innflytelse. Grådighet er et veldig sterkt instinkt hos mange.
I kveld er Breivik latterliggjort i forum verden over. Det er ingen av de angivelige hyllestene å se noen plass. Folk ser hva han egentlig er.
Arbeiderpartiet derimot, de legger ut poster som dette på Facebook:
Noe som de åpenbart gjør kun for å holde liv i de idiotiske narrativene sine, bare litt til. Poster som blir likt og delt av hver eneste liten apparatsjik som vil kvoteres, inn, opp og fram via partiboka.
Og kvotering og kameraderi blir det. Middager hjemme hos Knut Brundtland med gjester som Jens Stoltenberg, Jonas Gahr Støre og oljefondsjef Nicolai Tangen, hvor det snakkes om å innsette Jens Stoltenberg som ny sentralbanksjef, er siste snakkis.
Lenger nede i systemet til Arbeiderpartiet er det også godt med «kamerater», når venstrevridde apparatsjiker skal løftes inn, opp og fram til lederstillinger i offentlig og kommunal forvaltning, medier, NGO-er og styrer. Hva hadde Arbeiderpartiet og den såkalte venstresida vært uten bakrommet sitt? Ingenting.
Spørsmålet som jeg stiller meg er hvorvidt rettspsykiater Randi Rosenqvist kan ha fått noen aldeles flotte «designmøbler fra Jessheim» for å opprettholde en illusjon om at Breivik er en frisk person. Dette er et spørsmål ingen noen gang vil få et svar på tror jeg. Men jeg tillater meg å spekulere.
Litteratur: «Edderkoppen – historien om en møbelhandler»
Edderkoppnettet i Norge er stort, veldig stort. Arbeiderpartiets kongrovev har historisk sett gått dypt inn i både rettssystemet og politiet. Forsøkene deres på å fjerne tidligere politimester Willy Haugli er et eksempel på nettopp dette.
Når det gjelder frykt for at Breivik skal inspirere til nye terrorhandlinger så tror jeg vi alle kan ta det ganske så med ro. Jeg tror ikke en fyr som står i fullt alvor og forteller at andre har skylda for det han selv har gjort er så inspirerende for andre. Dessuten tror jeg oppriktig at den «kulturkrigen» han snakker om er et fantasifoster, som han deler med Carline Tromp. Kanskje de to burde finne sammen og bli influencere på Svalbard begge to.
For en gjeng.
Det verste av alt er at norske medier og politikere forventer at vi liksom skal ta dette opplegget alvorlig. Når de kommer trekkende med strådukka si av en terrorist, etter å ha tredd en dress på ham, og sier «se her, farlig politisk aktør» så er det meninga at vi skal tro på det.
Jeg tror jeg avstår fra den. De skal få ha de sinnssvake forestillingene sine i fred for min del.