I oktober i fjor anklaget Johan Slåttavik fra det uavhengige nettstedet Akroma meg for å dele hundefløyter for nazistier på twitter. Slåttavik hevdet at meme var et nazist meme ved navn “Gritty,” og at kontonavnet “Gritty get Littty” var en oppfordring til å brenne tiki-flammer, liknende dem som ble brukt under den høyreekstreme Unite the Right-demonstrasjonen i Charlottsville-opprøret noen år tilbake.
Les også: Utrop-skribent Torvald Therkildsen postet nazi-meme på Twitter
Det er en ganske alvorlig anklage å hevde at jeg egentlig er en nazist i skjul, eller i beste fall bare holder folk for narr med trolling. Dessverre har ikke Slåttavik gjort grundige undersøkelser, det til tross for den imponerende samlingen med nazist memes han selv greide å finne til sin artikkel. Gritty har siden 2018 vært kjent som et internasjonalt antifascistisk ikon for venstreradikale, “get litty” er futurm for det ellers kjente uttrykket “get lit,” og kanskje viktigst av alt så har ikke jeg blitt kontaktet på noen måte av Akroma.no eller Johan Slåttavik.
Og det er nå greit nok det. De fleste som leser det jeg skriver vet at jeg er anarkist, antifascist og ekstremt lite fan av nazister. Men Slåttaviks tilsynelatende ignoranse om hvem jeg er og hva jeg tror på fikk meg til å tenke på et berømt sitat fra Friedrich Nietzsche.
«Han som kjemper med monstre burde passe seg så han ikke selv blir et monster. Og hvis du stirrer for lenge inn i avgrunnen, så vil avgrunnen før eller siden stirre inn i deg.»
Nietzsche var en eksistensialist og mente at mening dannes subjektivt, ettersom objektivitet ikke eksisterer på en kosmisk skala. En avgrunn er en kløft eller et stort hull som virker uendelig. Hvis du skulle falle i en, er det liten sjanse for at du noen gang kommer ut av den. Mesteparten av tiden er avgrunner veldig mørke og ubehagelige steder.
Det er ikke noe lys i avgrunnen, ikke noe liv, det er ingenting der nede enn mørke. Frykten vi ofte forbinder med dem, er hvorfor Nietzsche bestemte seg for å bruke dem som et symbol på ondskap. I det virkelige liv er de ikke onde, bare mørke og veldig dype.
Folk som elsker Nietzsche, som jeg selv gjør, er enige i at det kan være en dårlig ting å se inn i avgrunner for lenge. Han mente at det å se på avgrunnen, eller snare ondskapen i hverdagen, for lenge ville føre til at du tils lutt ville være tilbøyelig til å begå ondskap for å stoppe det onde.
Da kommunistene overtok fra tsarene, var alt de ønsket frihet fra kongen. Det ble imidlertid senere klart at ved å fjerne tsarens ondskap, alt de gjorde var å erstatte den med en annen type ondskap. Ofte prøver vi å stoppe skurkene, men ender opp med å bli skurker selv.
Jeg tror ikke at Slåttavik er et ondsinnet menneske eller aktivt går inn for å framstille meg på en lite flatterende måte. Jeg tror han er en genuint samfunnsengasjert person som oppriktig talt prøver å bekjempe ondskap han ser, på sin måte. Men hva skal vi gjøre som et samfunn hvis vi alle, i vår søken etter ondskap, ender opp med å synke til nivåer vi egentlig ikke burde?
De siste årene har den politiske debatten vært plaget av disse diskusjonene. Antifa blir anklaget for å være de egentlige fascistene av konservative, og blir likestilt med neo-nazister. I denne debatten er det da en ting som åpenbarer seg: ingen på høyresiden vil kalle seg selv for en fascist eller nazist, og nøler ikke med å anklage politiske demonstranter en ikke støtter for å være det. Dette til tross for at økning av høyreekstremistisk terrorisme, voldelig okkupasjon av amerikas kongress var gjort eksklusivt av populister fra høyresiden, og faktisk fascisme øker verden over. Hvorfor kritisere en tilfeldig person uten innflytelse for å være fascist når faktiske nazister marsjerer i gatene verden over?
Å forstå hvorfor Slåttavik sin artikkel er feilslått er vesentlig for at vi skal bedre den offentlige debatten mellom ulike ideologier. Hvis vi skal praktisere genuin meningsutveksling, burde vi unngå å skrive slike tekster om mennesker uten at en gjør en god nok innsats og søker seg fram til fakta. Det hjelper oss med å forstå hvordan verden og sinnet vårt fungerer, slik at vi kan ta bedre beslutninger for oss selv og hjelpe oss å gjøre verden til et bedre sted for andre.
Dette gjelder spesielt spørsmål om ondskap. Uansett om du er enig i Nietzsches sitat eller ikke, må vi kunne ha diskusjoner om ondskap for å beseire det når det faktisk dukker opp.
Les også Akroma.no anonymt på TOR:
akromaazzte7avtv.onion