Den gode diskrimineringen og det gode hatet

Plutselig er det blitt greit å hate og diskriminere. Men bare så lenge de «gode» gjør dette.

Russiske privatpersoner og sivile, som ikke har noen ting med krigen i Ukraina å gjøre, blir utsatt for et vanvittig hat fra «gode» og «rettroende» nordmenn.

Den 10. mars skriver avisa Nordlys:

Russisk vodka fjernes fra Vinmonopolet, russiske barn får ikke delta i Norway Cup, turistnæringen på Svalbard bryter samarbeidet med Barentsburg og utesteder endrer navnene på drinker som Moscow Mule og Black Russian.

Fordømmelsen av den russiske invasjonen i Ukraina har nådd de fleste delene i samfunnet. Onsdag meldte Nordlys at hotellkjeden Enter Tromsø Hotel nå stenger dørene for russiske gjester.

I resepsjonen henger det en lapp med beskjed om at russere nektes overnatting.

I løpet av min karriere som strøjobber i ungdommen møtte jeg både russere og ukrainere. Jeg har møtt folk fra de fleste europeiske og slaviske land. Disse menneskene har jeg et utelukkende godt inntrykk av. Når sant skal sies har jeg aldri hatt en negativ erfaring med en eneste russer eller ukrainer. Jeg tror de fleste nordmenn opplever det på samme måte.

Likevel, hvis du går ut offentlig og påpeker dette fullstendig latterlige hatet mot sakesløse mennesker i Norge, risikerer du å begå politisk og karrieremessig selvmord. Du blir fort anklaget for «konspirasjon» og for å «støtte Putin». Noe som nylig skjedde da en ungdomspolitiker i Trøndelag ga uttrykk for at krigen i Ukraina kan være mer nyansert enn hva vi kan få inntrykk av.

Les også: KrF-nestleder trekker seg grunnet «feil» mening om Ukraina

Det holder at du har én «feil» mening, og du risikerer å miste jobb og politiske verv. Ytringsfrihet og sunn fornuft har dårlige vilkår i et slikt milieu som er preget av frykt og sosial kontroll.

Særlig er denne fryktstyrte konformismen tydelig hvis du har en av de myke og mer priviligerte jobbene i Norge. Stillinger hvor du har litt bedre vilkår enn de andre. Arbeidsoppgavene dine er riktig nok litt mykere, men til gjengjeld så dikterer eierne dine mer av livet ditt. Innsatsen er høyere. Den sosiale kontrollen er tilsvarende mye strammere.

Resultatet er at folk ikke tør å si noe. Det er mye lettere å bare være stille, eller å posisjonere seg i flokken med å ta del i hatet mot sivile russere. Trolig er dette hatet kun et resultat av venstrevridd konformisme.

Nå sist ute er saken med den norske forskeren Glenn Diesen, som i en årrekke har skrevet analyser for den russiske kanalen RT (Russia Today). Forskerforum går nå hardt ut mot ham med insinuasjoner og anklager. Slik fungerer nemlig autoritær politisk korrekthet.

Forskerforum:

Professor Glenn Diesen ved Universitetet i Sørøst-Norge får kritikk for å skrive for den statlige russiske nyhetskanalen RT. – Han bør trekke seg og be om unnskyldning, sier Aage Borchgrevink i Den norske Helsingforskomité.

RT, tidligere kalt Russia Today, er en statlig eid, russisk nyhetskanal. Siden opprettelsen i 2005, har kanalen blitt en av de største russiske nyhetskildene på engelsk. Kanalen blir ofte karakterisert for å være et propagandaverktøy for Russland og landets utenrikspolitikk. Under Ukraina-krigen har EU blokkert kanalen for å hindre at den «sprer sine løgner». Google har blokkert appen deres for nedlasting i Ukraina.

På nettsiden til denne kanalen bidrar Glenn Diesen, professor og Russland-forsker ved Universitetet i Sørøst-Norge, jevnlig med kommentarer og innlegg. En opptelling Forskerforum har gjort viser at Diesen fikk publisert minst femti kommentarer i fjor og har skrevet sju så langt i år, den siste 19. februar.

En opptelling av «synder», der altså. Det er en del av prosessene.

Diesen har helt klart ordene i sin makt, og han svarer godt for seg.

Professor Glenn Diesen ser ingen grunn til å trekke seg som skribent. Han viser til at han ikke bare skriver for russisk media, tidligere har han også skrevet for amerikansk, tysk og dansk media.

– Jeg synes det er helt greit å skrive i russisk media. Jeg har ikke tenkt å unnskylde, sier Diesen, som blant annet forsker på russisk politisk økonomi og konservatisme.

– Men hvis jeg skulle skrevet noe om denne krigen, så ville jeg skrevet at det er en stor feiltagelse, både strategisk og humanitært. Om jeg skriver det i Aftenposten eller RT, så forstår jeg ikke forskjellen, legger han til.

Dette blir en interessant diskurs å følge fremover. Det blir spennende å se hvordan folk som ytrer «feil» synspunkter om krigen, om sivile russere og ting relatert til dette blir håndtert i tiden som kommer. Erfaringsmessig vet vi at de infame konformistene i Norge ikke håndterer slike ting særlig bra.


Bli gjerne med i diskusjonen på Telegram:

https://t.me/AkromaPublic


Del innhold: