Woke ser ut som omsorg, men opererer som fanatisme. Det er en løgn forkledd som empati og et angrep på sannheten selv.
Woke er ikke først og fremst et kulturelt fenomen eller en politisk ideologi. Det er et symptom. Et symptom på en langt dypere sykdom, en sykdom som har infisert mennesket helt siden syndefallet. Woke kan derfor med rette sies å være en falsk religion som er født ut av djevelens egen bakende. Ikke i banal forstand, men fordi det er en frukt av det samme opprøret som begynte da mennesket vendte seg bort fra Gud og satte seg selv i sentrum.
Bak en fasade av omsorg skjuler det seg svart og skitten ondskap forkledd som godhet. Språket er fylt av rettferdighet, inkludering og empati, men praksisen preges av målrettede forfølgelser og sosial vold. Metodene inkluderer gangstalking, løgnkampanjer og offentlig uthenging for å knuse dem som ikke underkaster seg woke-religionen. Tilhengerne driver organiserte personforfølgelser, marginaliserer dissidenter og forsøker å isolere dem fra fellesskap og livsrom. Dette er ikke omsorg, det er undertrykkelse i «likhetens» navn. Slik opptrer fanatismen når den har forkastet sannheten og dyrker sin egen selvrettferdighet.
Alt dette avslører hva som ligger i bunn. Når Guds sannhet forkastes, og lov og evangelium ties ihjel, fyller mennesket tomrommet med sin egen moral og sitt eget evangelium, et evangelium uten nåde. Synd forstås ikke lenger som det som skiller oss fra Gud, men som brudd på nyreligiøse normer som stadig flytter seg. Anger forventes, men tilgivelse gis aldri. Under denne nye religiøsiteten blir mennesker ikke gjenopprettet, men ødelagt, og samfunnet blir ikke helbredet, men forgiftet av frykt, mistenksomhet og en uendelig mistillit.
Les også: Et samfunn uten nåde trenger en frelser
Det er derfor denne falske religionen er så farlig. Den springer ikke ut av sannhet, men av fraværet av den. Når mennesket ikke lenger søker Gud, begynner det å søke seg selv. Identitet, følelser og politiske symboler blir løftet opp som hellige sannheter, mens det som virkelig er hellig, forkastes. Woke gir et språk til denne avgudsdyrkelsen, men tilbyr ingen sann frelse, ingen sann forsoning, ingen sannhet som setter fri.
Når denne slike falske religioner får virke uhindret, bryter samfunnets bærebjelker sammen. Språket mister sin evne til å beskrive virkeligheten, fordi sannheten må vike for lojalitet til fanatismen. Relasjoner brytes, fordi tillit må vike for fanatismens kontroll. Til og med rettferdighet blir umulig, fordi objektiv sannhet er forkastet. Og igjen står mennesket alene med sin egen selvrettferdighet som eneste trøst, og sin egen frykt som den eneste drivkraften det har.
Kort forklart er woke-religionen en form for avgudsdyrkelse og satanisme.
En åndelig kamp forkledd som kulturkrig
En alvorlig misforståelse er å tro at kampen mot woke primært dreier seg om politikk eller kultur. I bunn og grunn er dette en åndelig strid.
Woke-religionens kraft ligger ikke i solide argumenter, men i dens evne til å spille på menneskets stolthet og sårbarhet. Den gir løfter om mening til de rotløse og identitet til dem som famler i mørket. I stedet for å føre mennesker til Kristus leder den dem dypere inn i seg selv og bort fra den eneste som kan lege sår, tilgi synd og gi sann hvile. Djevelens egentlige seier er å få mennesker til å tro at kampen handler om politikk, når den i virkeligheten gjelder evigheten og sjelenes frelse.
Tiden vi lever i krever at vi kaller ting ved deres rette navn. Dette er ikke en kamp om meninger, men en kamp om sannhet. Woke kan ikke overvinnes med retorikk og argumenter, for dette er ikke først og fremst et intellektuelt problem, men et åndelig opprør. Det som ser ut som politikk, er i virkeligheten en strid mellom mørke og lys.
Dette er også grunnen til at tilhengerne av denne nye religionen ender med å lyve og forvrenge sannheten. Når virkeligheten ikke lenger er fast, men bøyes etter woke-religionens behov, blir språket et redskap for kontroll i stedet for kommunikasjon. For dem blir sannhet relativt, og løgn blir et legitimt verktøy for dem så lenge den fremmer saken deres.
Dette er ikke tilfeldig. Den som gjør løgnen til sitt fundament, må forakte sannheten, og til sist alle som taler den. Derfor kan woke aldri bli annet enn destruktivt. Den tvinger mennesker sammen mot deres vilje og kaller det fellesskap, men resultatet er splittelse og forbitrelse. Dette er et prosjekt basert på vrangforestillinger og selvsikkert selvbedrag, og det fører uunngåelig til mer smerte, mer forvirring og mer vold. Det som begynner med krav om omsorg, ender med krav om underkastelse. Det som starter som en kamp mot urett, blir til et opprør mot virkeligheten selv.
Og der sannheten devalueres, blir alle som taler den, en trussel. Woke kan ikke leve sammen med sannhet, den må beseire den. Og derfor vil den fortsette å vokse så lenge mennesker tror at de kan finne mening i seg selv, i gruppetilhørighet eller i sin egen rettferdighet, i stedet for i det som er evig og sant.
Det er på tide å forstå alvoret. Woke er ikke en debatt, men en åndelig infeksjon. Den korrumperer sannheten, forvrenger språket, ødelegger mennesker og fører sjeler bort fra lyset. Dette er ekte ondskap, ikke fordi den roper høyt, men fordi den skjuler seg bak språk om godhet mens den bryter ned alt som er godt. Den som nekter å se dette, blir dratt med. Derfor må denne løgnen avsløres, navngis og avvises som den ondskapen den er.