Forestill deg at du er «rådgiver» i Human-Etisk Forbund, og mobber folk for diagnoser på nett. Så plutselig svarer én av dem med å påpeke dine egne diagnoser.
Sånt er aldri gøy.
Når du liksom skal være en tøff antirasist og nettmobber, og én av de mange ofrene dine plutselig slår tilbake, kan det være direkte traumatisk.
Som humanetiker vet du at du alltid har rett til å mobbe, plage og spre løgner om andre.
Du er vant til å kunne misbruke aviser og medier til å drive din personlige vendetta mot andre. Med dine grove og ofte usaklige personangrep.
Dette uten at de du angriper skal få ta til motmæle. Langt mindre å svare deg på tiltale.
Å diskutere sak, i stedet for person, er heller ikke noe du nedverdiger deg til. Som humanetiker vil alt du gjør alltid være både humant og etisk. Samme hva du foretar deg. Og dette vet du.
Men hva gjør du dersom uhellet først er ute, og noen svarer deg på tiltale?
Gjør som Didrik
Min gode venn Didrik Søderlind har løsningen klar.
Didrik har snakket med en prest en gang. Og derfor er Didrik automatisk veldig troverdig. Bare fordi han snakket med en prest.
Dessuten har Didrik skrevet en bok. En bok om svartmetall-miljøet i Norge. En bok som ble totalslaktet av flere sentrale personer i miljøet, og som kalte Didrik en løgner og en bedrager. Musikeren Varg Vikernes gjorde dette i flere videoer på sin YouTube-kanal.
Dette er et kvalitetstegn på hvor troverdig og klok min gode venn Didrik Søderlind er.
- Søderlind er en lederskikkelse i sekten «Human-Etisk Forbund». En sekt som blant annet tilbyr obskøne dåpsritualer for sektmedlemmene.
- Søderlind er kjent for sin mangel på estetisk sans.
- Søderlind debatterer alltid person, og ikke sak.
- En av kompisene til Søderlind er John Færseth. En fyr som går rundt i en skitten frakk, og filmer folk med mobiltelefonen sin.
- Søderlind lider av en total mangel på diskursiv og kulturell kapital.
- Alle som leser nedover profilene til Søderlind i SoMe, vil se årevis med hets, løgner og kampanjer mot enkeltpersoner.
Men det er ikke bare lett å være Didrik.
En gang da Didrik moret seg med å nettmobbe en fyr for diagnoser, fikk Didrik slengt sine egne diagnoser i fleisen tilbake. Noe som var både overraskende og sårt for min gode venn Didrik.
En lang stund gikk Didrik helt i kjelleren.
Overraskelsen over å få tilbake med samme mynt var en sår og vond opplevelse for stakkars Didrik. Egoet ble såret. Selvfølelsen fikk seg åpenbart en knekk.
For hvordan våger disse søppelmenneskene, som det er helt greit å nettmobbe for diagnoser, å svare Didrik på tiltale? Didrik, som er både antirasist og humanetiker. Og som attpåtil har snakket med en prest en gang.
Vel, det er umulig å si.
Men Didrik visste råd. Han gikk til Aftenposten for å klage sin nød. For å dele sine såre opplevelser, med det å få svar på tiltale.
Og det fikk Didrik lov til.
I Aftenposten søkte min venn Didrik sympati hos andre, som heller ikke er vant til at folk tar igjen, når de selv går til angrep.
Og det fungerte nesten litt. Didrik fikk noen likes på Twitter. Blant annet fra vår felles gode venn, bløffmakeren og kaffekasteren Øivind Bergh. En modig nettkriger, som en gang kastet kaffe på en miljøverner og løp sin vei. Og som i tillegg fikk en klekkelig bot for sitt modige engasjement.
Med Aftenposten som redskap for sine mange vendettaer mot enkeltpersoner, ville Didrik endelig sørge for at urett kunne finne sted.
Grin på Twitter
Men Aftenposten viste seg å være slemme de også. Slemme rasister og nazister fra andre verdenskrig.
Noe som en voldskommunist, som vil ha væpnet revolusjon, kan bevise. Med en screenshot fra Wikipedia.
Og Aftenposten var virkelig, skikkelig slemme.
På grunn av noe rart som heter presseetikk, fikk fyren som min venn Didrik hetset, også publisert et tilsvar i avisen.
Et tilsvar hvor den fæle fyren forklarer at Didrik bare fikk svar på tiltale. Noe den fæle fyren mener er å forvente, slik min venn Didrik holder på om folk på nett.
Noe så uhørt.
Da min venn Didrik ville ta hevn for dette nå denne uken, bare et par år etterpå, ville ikke Aftenposten la seg misbruke som Didriks redskap for vendetta.
Tenke seg til.
Her har min gode venn Didrik både snakket med en prest, og skrevet en bok som omtales som et falsum. Og så blir han møtt med en avvisende tone fra Aftenposten.
Hvordan våger de? Slemme, slemme Aftenposten. Nazi Hitler-Aftenposten. Bæsje-Aftenposten.
Vi sier opp abonnementene våre i protest, og legger ut på Twitter om det. Buhuu.
Les også: Krakilsk løsbart-mann avslørt som John Færseth (47)
Til alt hell har min gode venn Didrik en Twitter-konto. Hvor han kan klage sin nød. Mens han vrir og vrenger på fakta, for å få sympati.
Noe som selvfølgelig bare er rett og rimelig. Å få svar på tiltale skal ingen humanetiker måtte finne seg i.
Videre må vi alle fordømme Anders Behring Breivik, som gjorde kort prosess med sånne som Didrik Søderlind, Øivind Bergh og Axel Fjeld. Sånt er helt klart veldig kjempefryktelig super-trist.
Jeg mener det er helt over-the-top vondt å tenke på hva slags figurer verden kan ha gått glipp av.
Les også Akroma.no anonymt på TOR:
akromaazzte7avtv.onion