Etter en SIAN-markering på Kontraskjæret lørdag ble de fredelige motdemonstrantene så fredelige at opprørspoliti måtte bruke tåregass og batonger. Som vanlig.
Til sammen syv fredelige motdemonstranter ble pågrepet i de fredelige tumultene som fant sted.
Blant de pågrepne er Dyveke Irene Dufseth (21), som fredelig prøvde å hindre politiet fra å utføre en pågripelse. I flere videoklipp som verserer på internett står Dufseth og brøler skjellsord fredelig opp i ansiktet på en politimann, mens hun fredelig opptrer aggressivt.
Etter å fredelig ha unnlatt å etterkomme pålegg fra politiet om å gå vekk, blir Dufseth lagt i bakken av politiet og pågrepet.
Som forventet.
Hele oppstyret var arrangert av den ytterliggående organisasjonen «Antirasistisk Senter».
Motdemonstranter mener seg utsatt for uforholdsmessig brutalitet av politiet etter SIAN-markeringen på Kontraskjæret lørdag.
– Jeg er sliten og sint. Og veldig lei meg. Politiet sier at de er der for å sikre ytringsfriheten og ivareta begge parters interesser. Men for meg ender det opp med hjernerystelse og knekt ribbein.
Dyveke Irene Dufseth (21) går hardt ut mot politiets håndtering av etterspillet som oppsto etter SIAN-demoen på Kontraskjæret i går.
21-åringen var en av motdemonstrantene som aksjonerte mens Stopp Islamiseringen Av Norge talte.
Selve demonstrasjonen gikk fredelig for seg.
Men så snudde alt:
Sju personer ble pågrepet og anmeldt for vold mot offentlig tjenesteperson, opplyser politiet til Avisa Oslo søndag.
Alle var motdemonstranter under SIAN-markeringen. Dyveke var en av dem.
Politiet forklarte også sin versjon av saken til Avisa Oslo.
– Sju personer ble pågrepet for vold mot politiet eller medvirkning til det, og det skjedde i forbindelse med at politiet skulle ta kontroll på en person, og at flere da blandet seg inn i pågripelsen, forteller politiadvokat og jourhavende Kristine Torp Johansen til Avisa Oslo.
I går sa operasjonsleder Tor Grøttum at «en skulle tas ut, og seks andre blandet seg borti», og at det var usikkert hva de pågrepne ville bli anmeldt for.
– Det var en politijurist som tok beslutningen om at de sju ble pågrepet for vold mot politiet eller medvirkning til det, forklarer Torp Johansen.
På generelt grunnlag kommenterer hun at politiet var på stedet for å sikre ytringsfriheten, og at demonstrasjonen kunne foregå på en fredelig måte.
– Politiet vurderer tiltak, og alltid de mildeste inngrep først, sier hun.
Ser man det.
– Spyttet iskrem mot SIAN
Lokal tulling Sofia Rana (39), som «jobber» for organisasjonen Antirasistisk Senter, hevder til Avisa Oslo at politiet var slemme helt uten grunn.
Rana påstår at det eneste som skjedde var at en av de fredelige motdemonstrantene spyttet litt iskrem i retning av SIAN.
Ifølge Rana var det eneste som skjedde under selve SIAN-demoen at en kvinne spyttet is i retning av SIAN-supportere, «uten å treffe noen».
– Hun ble bortvist fra stedet, og det ble helt rolig etter det.
Motdemonstrantene samlet seg så for å gå i fanetropp ned fra Kontraskjæret.
– Politiet var informert på forhånd, og vi tenkte det skulle gå rolig for seg. Det kom masse politifolk og hunder, og jeg tenkte hva i all verden skjer nå?
[…]– Jeg blir helt målløs. Det var fullstendig unødvendig oppførsel fra politiet. Her må politiet gjøre en skikkelig oppvask.
Hun mener heller ikke at Dyveke utøvde vold mot politiet.
– Dyveke sitter med hjernerystelse og brukket ribbein fordi en politimann ikke tåler å bli snakket til. Hun har ikke utøvd vold. Det blir politiets forklaring som blir stående som sannheten, selv om den ikke stemmer.
Rana er ikke en av de sju som ble anmeldt lørdag.
Jeg tør hevde at det er lite sannsynlig at politiet går inn med hunder, batonger og tåregass bare fordi noen griser litt med en iskrem.
Men dette er historiene og narrativene som disse miljøene lager for seg selv, trolig som en form for selvterapi. Ifølge mine observasjoner er selektiv hukommelse et vanlig symptom blant slike fanatikere. Fenomenet er svært utbredt blant mennesker med antirasisme, humanisme og den type kollektive nevroser.
Disse menneskene burde komme seg ut av byen og mate en ku eller noe. Puste litt med magen.
Hater politiet
Ikke uventet har Twitter-venstre gått bananas i hat mot politiet etter hendelsen. Som om underbetalte politiansatte som risikerer liv og lemmer på jobb er fienden.
Politiet er bare et verktøy. Å hate dem er som å hate kølla i stedet for å hate de som svinger den.
Det hele er en containerbrann av hjernedødt vås. Heldigvis er noen av dem såpass oppegående at de ser problemet med narrativene som blir forsøkt skapt etter hendelsen.
En god forholdsregel er at dersom opprørspolitiet dukker opp, så forlater du stedet. Kommer politiet med pålegg så adlyder du dette. Du begynner ikke å diskutere og kverulere med politiet, og du begynner i hvert fall ikke å skrike til dem eller hindre dem fra å gjøre oppdraget sitt.
Folk er som husdyr
Jeg skal holde meg for god til å godte meg over at disse menneskene fikk deng av politiet. Men jeg skal påpeke hvor trist det er at de ikke skjønner hvem som er den virkelige fienden.
Siden 1980-tallet har disse selverklærte kommunistene angrepet arbeiderklassen, mens maktpsykopatene som holder oss alle under pisken har gnidd seg i hendene og ledd av hvor dumme folk er. Samtidig har disse maktnettverkene drevet frem endeløse kriger, masseovervåkning og katastrofer verden over.
Olje, mineraler, naturressurser og mer penger. Sigaretter med tilsetningsstoffer som er ment å gjøre folk mer avhengige, uavhengig av politisk ståsted eller religiøs tilhørighet. Sosiale medier med skreddersydde algoritmer, som gir folk mer av hva de vil ha. Facebook-feeden min er helt annerledes enn feeden til disse antirasistene. Algoritmene mater.
Maktnettverkene blant de rike og mektige kan stort sett holde på som de ønsker, mens vanlige folk er forledet av en falsk venstre- og høyre-dikotomi. Ofte har folk et så stort engasjement i denne falske konflikten at de helt glemmer sin egen ofte nitriste situasjon. De har alle sine hatobjekter. Nazister, muslimer, hvite, svarte.
Jeg har selv bidratt med å kartlegge venstreradikale miljøer i mange år, både i Norge og delvis i Sverige. Min erfaring er at de fleste bor på trange hybler, ikke får boliglån og ikke egentlig har råd til å ha barn. I den grad de har jobber er det drittjobber, og de er neddynget av gjeld.
Folk blir da som sinte husdyr, som lar aggresjonen gå utover husdyrene i den andre båsen – og som er i akkurat samme situasjon. Slik er det for begge disse antatte sidene i politikken. De står og stanger og breker mot hverandre, mens de vasser til knærne i sin egen dritt.
Bortenfor står den tause majoriteten av avlsdyrene, som har det akkurat godt nok til at de ikke begynner å breke. De er middelklassen, som har akkurat nok frihet til å føle seg komfortable, men ikke mer.
Les også Akroma.no anonymt på TOR