E-tjenestens lagring av din datatrafikk er en ikke-sak før «valget»

Mens Forsvarsdepartementet presser frem et nytt digitalt overvåkningssystem, handler valgkampen om dilldall. Snart mister alle nordmenn siste rest av privatlivet.

Den absolutt største og viktigste politiske saken i Norge på flere tiår er at E-tjenesten nå kun mangler ikrafttredelse av én lovparagraf før de kan starte overvåkningssystemet «tilrettelagt innhenting». Dette overvåkningssystemet sørger for at alle nordmenns datatrafikk blir samlet opp og lagret, dersom datatrafikken krysser den norske riksgrensa.

I praktisk forstand innebærer dette nær sagt rubbel og bit av datatrafikk og digital kommunikasjon, fordi det aller meste av dette krysser grensa over til Sverige – selv om vi bare skriver en kort melding til naboen.

Samtidig med at overvåkningsstaten for alvor starter i Norge er det såkalt stortingsvalg med tilhørende valgkamp. Trivielle pludresaker og emosjonelle floskler har kuppet TV-skjermene og offentligheten. De virkelig store tingene er det nesten ingen som snakker om.

Nå i forkant av årets store liksom-valg er det ingen av de såkalte partiene som problematiserer hvordan myndighetene nå tar seg til rette med masseovervåkning av norske borgere.

Det er nesten ingen medier som omtaler saken heller. Noe som er til å grine av. Overvåkningsprogrammet vil bety slutten for pressens allerede frynsete kildevern. Teknisk sett vil det bli en smal sak for myndighetene å avsløre varslere og kilder når de har alt av folks kommunikasjon lagret i et gigantisk datasenter.

Den statlig norske TV-kanalen NRK er til alt overmål den eneste aktøren som har omtalt fremdriften i Forsvarsdepartementets arbeid for å iverksette overvåkningsprogrammet.

NRK:

Forsvarsdepartementet besluttet i forrige uke at to kapitler i etterretningstjenesteloven skal tre i kraft fra nyttår. Det er disse kapitlene som tar for seg det omstridte etterretningssystemet «tilrettelagt innhenting». Systemet vil gjøre det mulig for Etterretningstjenesten å samle inn og gjøre søk i enorme mengder kommunikasjonsdata.

Systemet er begrenset til å kun lagre digital kommunikasjon som krysser landegrensen, men i dag er det vanlig at det meste av nordmenns nettrafikk gjør nettopp det. Datatilsynet har tidligere beskrevet systemet som «digital masseovervåkning» av norske borgere.

Selv om loven trer i kraft er det likevel langt frem til systemet kan settes i drift. En mye omtalt nøkkelparagraf (7-3) om å pålegge kommersielle selskaper å tilrettelegge for innsamlingen av kommunikasjonsdata må utredes nærmere. Sannsynligvis må paragrafen på høring og det kan innebære behov for å gjøre lovendringer.

I Forsvarsdepartementets rettslige analyse fremgår det at man ikke kan produsere etterretning fra systemet uten at denne nøkkelparagrafen trer i kraft.

Etterretningstjenesten oppgir i en skriftlig kommentar til NRK at beslutningen vil gi: «det nødvendige juridiske hjemmelsgrunnlag for å fortsette arbeidet med å utvikle et system for tilrettelagt innhenting».

NRK presiserer likevel ikke hva disse dataene faktisk innebærer. De opplyser ikke at det er snakk om ting som data fra helsevesenet, folks e-poster, metadata som avslører hvem som har hatt kontakt med hvem, data fra «smarte» enheter og data fra skiltlesende kameraer (ANPR) langs norske veier. Blant veldig, veldig mye annet.

For å kunne «lagre innholdsdata» fra det innsamlede materialet, altså printe ut innholdet i meldingene du sender til naboen din, trenger norske myndigheter kun en formell godkjennelse fra Oslo tingrett. Har de ikke dette så er det lite som hindrer dem fra å gjøre det likevel.

Taus kritikk

I et frisk samfunn ville sivile aktører som Norsk Redaktørforening (NR) og Norsk Presseforbund reist kjerringa i denne saken, og gått ut høylytt med protester. Saken burde være noe av det aller første og mest sentrale som partilederne snakker om i de såkalte debattene. Men det er muse stille om saken.

I intervju med NRK viser leder i Advokatforeningen Jon Wessel-Aas og seniorforsker Karsten Friis ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) en tilbakeholden kritisk holdning.

Jon Wessel-Aas er kritisk til hvordan Forsvarsdepartementet går frem i saken. Som om situasjonen hadde vært noe bedre med en annen fremgangsmåte for å oppnå det samme målet.

Leder av Advokatforeningen, Jon Wessel-Aas, er kritisk til Forsvarsdepartementets fremgangsmåte.

– Selv om lovens system for såkalt tilrettelagt innhenting ikke kan bli operativt så lenge den ene paragrafen, 7-3, ikke settes i kraft, fremstår det som merkelig at regjeringen vil sette i kraft resten av bestemmelsene om dette systemet. Kritikken fra Advokatforeningen og en rekke andre uavhengige fagmiljøer gikk nemlig også på andre deler av lovforslaget, som jo henger sammen, sier Jon Wessel-Aas.

Seniorforsker Karsten Friis ved NUPI sier at han ikke er bekymret for at disse systemene kan misbrukes.

I fjor høst utsatte Forsvarsdepartementet lovkapitlene om tilrettelagt innhenting på grunn av usikkerhet om hvordan avgjørelser i EU-domstolen og den europeiske menneskerettighetsdomstolen ville påvirke systemet. Flere europeiske land, som England og Sverige, har allerede lignende etterretningssystemer. Man sier gjerne at disse systemene driver med «bulkinnsamling» av kommunikasjonsdata.

– Dommene ga jo stater grønt lys for bulkinnsamling under visse forutsetninger. Det er altså snakk om trafikkdata, ikke innhold, og en domstol må godkjenne alle søk i dataene. Så lenge vi får god demokratisk kontroll med dette, er jeg ikke bekymret for misbruk, sier Karsten Friis.

Som om en seniorforsker ved NUPI ikke evner å se hvordan slike gigantiske siloer med data vil være et yndet mål for datakriminelle, fremmede stater, etterretningsorganisasjoner og andre med diskutabelt tvilsomme hensikter. Aktører som på ingen måte trenger et stykke kopipapir fra Oslo tingrett for å fylle lommene med det de vil ha.

Dette burde vært sentralt i valgkampen. I stedet handler valgkampen om relativt ubetydelige småting.

En nitrist helhet

Et slikt avansert og omfattende overvåkningsprogram, og det juridiske rammeverket som underbygger det, vil også kunne brukes som fundament for langt mer inngripende overvåkning i fremtiden.

Med fremveksten av Internet of Things (IoT), også kjent som smartklokker, smarte hjem, smarte hvitevarer og så videre, vil de innsamlede dataene etter hvert inneholde temmelig mye mer enn bare surfehistorikk og e-poster. Det vil inneholde stort sett alt av data fra digitale duppeditter som folk flest har i hjemmene sine. Google Assistant og Amazon Alexa er eksempler på slike ting. Temperatur, stemmer, luftfuktighet og annet måles av smarte forskjellige dingser, som deretter sender dataene ut på nettet, og inn i myndighetenes store datalager.

Denne utviklingen er likevel ingen ny eller særnorsk trend.

IT-giganten Apple skal nå scanne bilder som folk har lagret på iCloud og på Apple-enhetene sine. Selv hevder Apple at de gjør dette for å avdekke ulovlig materiale som overgrepsbilder, noe som er vel og bra, men det er åpenbart bare et spørsmål om tid før det samme også vil gjelde memes og annet lovlig materiale som oppfattes som politisk «ekstremt». En artikkel skrevet av varsleren Edward SnowdenSubstack forrige torsdag tar opp problemene med dette påfunnet fra Apple.

Apple er heller ikke alene om å drive tvilsomt skyggespill med folks privatliv. Avsløringene av Cambridge Analytica-skandalen med Facebook i 2018 var en bekreftelse på hvordan dataene til folk misbrukes, og hvor mye makt disse datagigantene egentlig har. Kombiner dette med at også norske myndigheter nå skal samle opp alt sammen, og situasjonen blir desto verre.

Det verste er likevel ikke de enkeltstående påfunnene fra «Big Tech» og nysgjerrige myndigheter. Det verste er helheten som oppstår når man legger sammen alle disse tingene.

Blant annet er det kjent hvordan algoritmer kan brukes til å påvirke politiske valg, og det er kjent hvordan UKUSA-samarbeidet legger til rette for at NSA overvåker folks kommunikasjon globalt via det såkalte Echelon-nettverket. Det er dermed trygt å anta at dataene som samles inn fra nordmenn vil bli gjort tilgjengelig for utenlandske aktører, som USA. Hvordan dataene deretter kan brukes for å påvirke valg, opinioner og annet vil bare fremtiden vise.

Samlet sett danner det seg et helhetlig bilde av et stadig mer panoptisk samfunn.

Et panoptikon er hvor én sentral aktør kan følge med på alle rundt. Et prinsipp som brukes i mange fengsler.

Plan for Jeremy Benthams panoptikonfengsel. FOTO: Blue Ākāśha (CC BY-SA 4.0).

Selvfølgelig er vi alle interessert i å ha et trygt samfunn, men prisen vi betaler for denne ofte innbilte tryggheten er vår frihet og personlige integritet.

Dessverre blir denne store saken forbigått i stillhet. Folk flest får ikke se noe til det i valgkampen. Partiene bryr seg ikke, mediene bryr seg ikke og TV-seerne som skal stemme bryr seg ikke.

I stedet får folk servert en strøm av meningsløse partilederdebatter, hvor programlederen må blåse i en fordømt fløyte for at voksne mennesker ikke skal snakke i munnen på hverandre. Til og med Aftenpostens kommentator Kjetil B. Alstadheim har uttrykt reaksjoner på dette.

Gameshow-demokratiet er blitt så meningsløst og irrelevant at ingen bør ta det alvorlig.


Les også Akroma anonymt på Tor


Del innhold: