Heldigvis kunne redaktøren i Folk er Folk redde møtet, med litt sunn fornuft. Selv var jeg i ferd med å gi opp.
Hver gang ytringsfrihet skal debatteres i Norge, er det alltid de tørreste av de tørre som skal prate.
De nikker velvillig når det snakkes om ytringsfrihet. Men når det kommer til stykket så er de ikke egentlig så veldig for ytringsfrihet likevel.
Men delta skal de. Som fast inventar og møblement, hver gang temaet ytringsfrihet skal børstes støv av.
Torsdag gikk ting som det måtte gå under møtet til Ytringsfrihetsforbundet (YFO) på Litteraturhuset i Oslo.
Ingen gikk derfra særlig klokere. I det minste er det hva jeg tror.
Zzz…?
Under YFO-møtet på Litteraturhuset var det en del fremmøtte. For det meste eldre.
Det var også et annet arrangement på huset, omtrent samtidig. Noe greier om konspirasjonsteorier, med Lars Gule.
Møtet til YFO ble holdt i etasjen under. Her ble det også live-streamet på Facebook(!), hvor jeg kunne følge med hjemmefra.
For ikke søren om jeg nærmer meg en bygning full av humanetikere, og det som verre er. Selv om YFO holder til i underetasjen. Visst er jeg freidig, men slike nerver av stål har jeg ikke.
Så det ble til at jeg fulgte live-streamen til YFO.
Og det var tørre greier. Såpass må jeg innrømme.
Heldigvis var det en og annen våken sjel som grep mikrofonen. Blant annet ble det vitset med Klodrik Søderlind. Det kan jeg sette pris på.
Prinsippløst fjaseri
Selv er jeg å regne som en fundamentalist hva gjelder ytringsfrihet. Jeg ønsker å kunne ytre hva som helst, med svært få eller tilnærmet ingen unntak.
Men det kan jeg ikke i Norge.
Hadde jeg ytret meg som jeg ønsker her i landet, ville jeg enten blitt fengslet eller låst inne på en anstalt.
Kanskje er det bare meg som det er noe galt med. Men det er fortærende likevel.
Ytringsfrihetsforbundet er tilsynelatende mer moderate. De ønsker fortsatt enkelte begrensninger i hva som skal være lov å si eller mene. Noe som kom frem da partiet Alliansen, cannabisaktivstene Normal, og herr Tore Tvedt ble gjenstand for diskusjon.
Da kom den tørre og firkantede holdningen til ytringsfrihet frem. Både fra Helge Lurås og Selvbjørn Vedbekk.
De var begge for ytringsfrihet, og alt som ser bra ut på papiret. Men ikke søren om de vil publisere artikler fra enkelte av de ovenfor nevnte, eller ha dem i kommentarfeltet.
Inkonsekvensen i deres retorikk var som en grå tåke i lufta.
Jeg mener YFO bør riste av seg sånne holdninger først som sist. Enten så har man ytringsfrihet, eller så har man det ikke. Det finnes ingen mellomting.
I så måte mener jeg Vebjørn Selbekk var noe malplassert.
Overrasket
En veldig positiv ting med møtet, var da redaktør Bjønnulv Evenrud i gatemagasinet Folk er Folk trådte frem og grep mikrofonen.
Han fortalte at Folk er Folk nå vil annonsere i Resett. På grunn av de organiserte kampanjene som har gått mot avisens annonsører.
Noe som overrasket, og som er bra.
Videre snakket Evenrud om viktigheten av ytringsfrihet. Skikkelig ytringsfrihet. Ikke ytringsfrihet light.
Sånt liker jeg. Det er bra. Endelig noen med litt krutt i støvlene.
Så gjenstår det å se om YFO tar til seg lærdommen og de gode holdningene fra Evenrud. Trolig har de mye å lære av ham.