Jeg publiserer mye humoristisk på denne nettsiden, men i dag vil jeg være alvorlig. Det er 22. juli, en dato som er en vond dag for veldig mange.
77 mennesker ble drept på denne datoen i 2011, for åtte år siden.
I dag har jeg hørt talene som har blitt holdt i Oslo, i forbindelse med minnemarkeringen.
Det er noe som mangler, mener jeg.
For oss som har opplevd grove personforfølgelser fra Arbeiderpartiet og den såkalte venstresiden, lyder talene fra 22. juli-markeringen merkelige og fremmede. Ingen unnskyldninger til oss som har blitt marginalisert, stigmatisert og angrepet.
Vi er mange som er lei av Arbeiderpartiet og den såkalte venstresiden. Lei av at de kvoterer sine egne inn i arbeidsplasser som vi andre egentlig fortjener. Lei av å bli utsatt for trakassering og svineri.
De har mye å be om unnskyldning til oss for. De har mye å be oss om tilgivelse for.
Arbeidsplasser
Arbeiderpartiet og den såkalte venstresiden har i flere tiår stjålet arbeidsplasser fra folk, med å kvotere inn sine egne i stillinger som de ikke engang er kompetente til. Spesielt er dette vanlig innen offentlig sektor, skoleverket, mediebransjen, kommunal forvaltning og kommunale helsetjenester – men også innen deler av privat næringsliv.
Her i Trondheim blir ufaglærte barn av Arbeiderparti-folk, og personer som tilhører den såkalte venstresiden, kvotert inn i de kommunale helse- og omsorgstjenestene i stedet for autorisert helsepersonell.
Årsaken til dette er at organisasjoner som Arbeiderpartiet, Human-Etisk Forbund og resten av den selverklærte venstresiden vet å ta vare på hverandre. De lider under en sykelig nepotisme, og en like sykelig grådighet.
Lønningene som disse innkvoterte personene får utbetalt er penger som andre egentlig skulle hatt. Dette er penger som folk som er mer kompetente egentlig fortjener. Folk med fagbrev, folk med mer kunnskaper og folk som vil jobbe på hjemstedet.
Disse godene skulle egentlig gått til helsefagarbeideren som ikke fikk jobben i Trondheim kommune, fordi ufaglært ungdom fra Arbeiderpartiet i stedet fikk jobben gjennom «partiboka». Det skulle gått til den unge jenta som er utdannet barnehagelærer, men som ikke får jobb i kommunale barnehager fordi Arbeiderpartiets egne skal inn først.
Godene, boligene og luksusen som disse innkvoterte elitene kjøper for pengene som de mottar for dette «arbeidet» er per definisjon tyvegods. Det er noe de har banet seg vei til på uredelig vis, eller fått på uredelig vis. For de av dem som er «ansatt» i offentlig sektor betyr det at godene som de har banet seg vei til tilhører offentligheten. Det tilhører folket.
Disse bedragerne fortjener på ingen måte det de forvalter av goder, og de har ingen reell eller moralsk rett på det.
Boliger
I løpet av det siste året har jeg rukket å kartlegge flere av de finere boligfeltene i Trondheim. Når jeg ser hvem som eier de fineste boligene i byen er det gjennomgående at eierne er størrelser innen Arbeiderpartiet, og den selverklærte venstresiden. Det slår liksom ikke feil.
Alt dette har de banet seg vei til med å kvoteres inn på arbeidsplasser og i posisjoner som de ikke egentlig fortjener. Dette skjer gjennom et fullstendig vanvittig kameraderi, en utrolig nepotisme og det som trygt må kunne omtales som merkelig politisk virksomhet.
Av og til bobler det slike råtne ting opp til overflaten.
Økokrim etterforsket lenge den såkalte Kystad-saken her i Trondheim, men måtte til slutt henlegge saken på grunn av manglende beviser mot flere sentrale topper i Arbeiderpartiet.
Da saken ble oppdaget, og den tungt Arbeiderparti-kontrollerte Adresseavisen (noe motvillig) måtte omtale den, gikk byens Arbeiderparti-ordfører ut og kalte saken «svineri». Trolig sånn for syns skyld. Det er umulig at ikke byens ordfører visste om hva som foregikk. Men Økokrim greide dessverre ikke å skaffe bevisene som de trengte.
Løgnene og forfølgelsene
Vi som blir hengt ut og spredd løgner om av medlemmer i Arbeiderpartiet og Human-Etisk Forbund, vet godt hvordan de samhandler om personforfølgelser.
Inne på lukkede Facebook-grupper avtaler de telefoner til arbeidsgivere, naboer, venner og familiemedlemmer. Det diskuteres hvordan de kan legge press på omgivelsene til både enkeltpersoner og hele familier for å trakassere mest mulig.
Denne praksisen er i og for seg ikke noe nytt. Slik har den såkalte venstresiden i Norge holdt på i mange tiår. Vi som har blitt utsatt for dette, og som har sett andre bli utsatt for det, begynner å bli såpass mange at det i mange tilfeller kan virke påfallende for utenforstående.
Marginalisering, personforfølgelser og karakterdrap er det primære våpenet til Arbeiderpartiet, Human-Etisk Forbund og den såkalte venstresiden i Norge. Dette er de gode på. Metodene er velutviklede og godt utprøvd over lang tid.
Historiene er mange og de er svært grove. Så grove at flere tilfeller blir nevnt i manifestet 2083 – A European Declaration of Independence av terrordømte Anders Behring Breivik. De ble også trukket frem under terrorrettssaken i 2012.
De organiserte personforfølgelsene som Arbeiderpartiet og den såkalte venstresiden har stått bak de siste tiårene, var helt sentralt og avgjørende for at Behring Breivik valgte å handle. I så måte er tragedien i 2011 et slags resultat av deres egne ugjerninger.
Politiske ekstremister
Våren 2011 bombet Arbeiderpartiet 25.000 mennesker i Libya. De fleste av ofrene for Arbeiderpartiets bomber var sivile. Barnefamilier, eldre og uskyldige.
I ettertid hevdet Arbeiderpartiet at de bombet for å trene.
Det vi kan lære av Libya-saken er at hvis det er noe som kan få Arbeiderpartiet til å ta en liten pause fra å stjele arbeidsplasser, bane seg vei til penger og boliger samt å drive organiserte personforfølgelser, så er det å begå brutale massedrap i Afrika. Sånne ting liker de. Sånt syes de er gøy.
Mens sivile mål ble massakrert i Libya gikk gjerningspersonene og deres støttespillere rundt her i Norge og pønsket ut svineri mot enkeltpersoner og grupper på hjemlige trakter. Maskineriet stopper aldri. Krigsforbrytelser i utlandet er bare en liten utflukt for underholdningens skyld.
Det er vel greit med litt avveksling, også for venstrevridde sadister og svin.
En alternativ tale
I sakens anledning har jeg tatt meg friheten å skrive en alternativ 22. juli-tale. En tale som er litt mer jordnær enn de svevende formuleringene som preget årets mange taler.
Det er kanskje den egentlige talen som mange av dem innerst inne går rundt og bærer på, men som de ikke tør å vedkjenne seg.
Kjære det norske folk. Kjære alle sammen.
Vi i Arbeiderpartiet er samlet her i Regjeringskvartalet i dag, hvor åtte mennesker mistet livet i 2011. En tragisk hendelse som fant sted på grunn av vår fremferd i samfunnet de siste 50 årene. Det var bare et spørsmål om tid før våre ugjerninger, forfølgelser, løgner og grådighet ville få noen til å reagere overilt.
Vi beklager oppriktig det kaoset som vi har stelt i stand. Vi beklager til alle berørte og etterlatte.
Vi vil beklage til alle dem som vi har personforfulgt, plaget, trakassert, stigmatisert, marginalisert og spredd løgner om.
Vi vil beklage til alle dem som vi har drept og bombet i utlandet for å trene, og vi vil beklage til deres etterlatte.
Vi vil beklage overfor alle dem som vi har stjålet arbeidsplasser fra, og vi beklager å ha mottatt lønninger for dette. Pengene skal vi betale tilbake til dem som egentlig fortjener det eller til statskassen.
Vi vil beklage for å ha banet oss vei til boliger, blant annet med å drive shady politisk virksomhet i byer og lokalsamfunn, hvor vi har kvotert inn hverandre i ansvarsposisjoner og stillinger.
Vi forstår at mange er sinte på oss. At mange hater oss. Noe som helt klart reflekteres av det enorme politioppbudet som har kommet for å passe på oss her i dag. Vi er så hatet at vi må ha enorme politistyrker til å passe på sikkerheten vår, mens vi avholder en minnemarkering.
Vi lover herved å aldri mer stjele arbeidsplasser, drive nepotisme, samt bane oss vei til penger og materielle goder på andres bekostning.
Vi lover å aldri mer drive organiserte personforfølgelser, med løgner, marginalisering, stigmatisering, uthenging, trakassering og ondskap.
Vi lover også å aldri mer begå massedrap tusenvis av sivile mennesker i utlandet for å trene.
Vi håper verden kan tilgi oss.
Vi skal skjerpe oss.
Sorry.
Les også Akroma.no anonymt på TOR:
akromaazzte7avtv.onion