Noen mennesker er likere enn andre. Det gjelder også karikaturer.
Den 15. april 2019 ble franske Alain Soral dømt til ett års fengsel for å ha publisert en «antisemittisk» karikatur.
Sorals karikatur kan du se helt øverst til høyre her. Den har overskriften «Chutzpah Hebdo», og viser en tegning som forestiller komikeren Charlie Chaplin idet han retter på sløyfen og spør «Shoah où t’es?».
På norsk betyr det «Shoah hvor er du?».
Shoah er et annet ord for Holocaust.
Karikaturen viser en jødisk davidsstjerne i bakgrunnen, samt tegninger av en parykk, en sko, en lampeskjerm og et såpestykke.
Karikaturen til Soral ble publisert på Egalité et Réconciliation, og er en parodi på en faktisk forside til satiremagasinet Charlie Hebdo. Den originale karikaturen til Charlie Hebdo, som du kan se øverst til venstre, ble publisert etter et terrorangrep i Brussel i 2015.
Charlie Hebdos karikatur viser den belgiske musikeren Paul Van Haver, også kjent som Stromae, som retter på sløyfen og sier «Papa où t’es?».
Det betyr «Far hvor er du?».
Karikaturen til Charlie Hebdo viser også kroppsdeler i bakgrunnen.
Paul Van Havers far var en Rwandisk tutsi, som ble hakket ihjel med en machete under folkemordet i Rwanda i 1994.
Ordvalget til Charlie Hebdo spiller også på sangen Papaoutai som den belgiske musikeren skrev.
Charlie Hebdo kan helt fritt harselere med et folkemord i Rwanda, i forbindelse med et terrorangrep i Brussel. Men Alain Soral kan ikke harselere med Holocaust på samme måte.
Holocaustfornektelse
Ifølge det franske rettsvesenet hadde Alain Soral «fornektet Holocaust» med å lage en karikatur som vitser om temaet. En karikatur som er basert på nøyaktig de samme kriteriene som satiremagasinet Charlie Hebdo brukte da de vitset med et terrorangrep i Brussel.
For denne forbrytelsen ble Alain Soral dømt til ett års fengsel, og en ruinerende bot – i tillegg til sine egne advokatutgifter.
Soral uttalte til franske medier at saken belyser den dobbeltmoralen som gjelder rundt ytringsfrihet, når man ikke kan vitse med Holocaust på samme måte som med alle andre grusomheter.
Kanskje har Alain Soral rett i at det er en dobbeltmoral, når enkelte karikaturer og vitser er helt greit. Selv når det handler om grusomheter, terrorisme, folkemord og annet.
Samtidig som ett spesielt tema, altså Holocaust, er forbudt å karikere.
Helt stille
Da Alain Soral i 2019 ble dømt til fengsel for karikaturen ovenfor, var det helt stille fra norske medier.
Særlig stille var det fra anti-islam-Israel-først-Norge-sist-medier som Document, Resett og Rights.
Den siste omtalen av Alain Soral på Document er skrevet av redaktør Hans Rustad, og er datert 16. januar 2015. I artikkelen som har tittelen Forsvarer Klassekampen nazister og antisemitter? maler Rustad opp Alain Soral og personer som den svarte franske komikeren Dieudonné M’bala M’bala som «antisemitter og nazister».
Den siste omtalen av Soral på Resett er datert 20. april 2020, og har tittelen Jødene får nok en gang skylden for en pandemi. Her omtales Soral som «antisemitt», og anklages for å ha hevdet at jødene står bak Covid-19. Noe som baserer seg på løse anklager i avisen Times of Israel.
Rights.no har ingen kjent omtale av Alain Soral, eller karikaturen han ble dømt for å ha publisert.
Samtidig er de alle tre svært ivrige på å omtale antatt «sensur» av islamkritiske karikaturer. De fremstår som både forundret og indignerte over at muslimer reagerer negativt når noen karikerer muslimske helligdommer.
Ironisk nok reagerer de med sinne og forurettelse når deres egen store kjepphest, jøder og Israel, blir karikert av karikaturtegnere.
Det er tilsynelatende greit å lage karikaturer av muslimer og islam, men ikke av jøder og judaisme.
Engasjementet deres for ytringsfrihet, retten til å lage karikaturer og mene det man vil ser ut til å være veldig enveis.
Dobbeltmoral
Det jeg skal skrive nå er vanskelig å formulere uten å fremstå som banal. Men jeg prøver likevel.
Jeg er en veldig hatefull person. Jeg er svært fordømmende. Ja, jeg kan være rett ut infam. Det er fordi jeg hater alle like mye. Jeg diskriminerer ikke i hatet mitt.
Jeg hater hvite, svarte, gule, røde, homofile, heterofile, jøder, kristne, ateister, muslimer, hinduer, menn, kvinner, høyreradikale, venstreradikale, funksjonsfriske, funksjonshemmede, feite, tynne og normalvektige mennesker akkurat like mye. Både på gruppenivå og på individuelt nivå.
Så lenge det er mennesker, så føler jeg en forakt for dem. Hos meg starter alle med en negativ poengsum. Min respekt, for hva den er verdt, må fortjenes.
Dette kan fremstå som banalt. Som en enkel utvei, og som en enkel forklaring. Men ting er hva det er.
Jeg trenger knapt legge til at jeg er en misantrop, med få venner.
Men dette holder meg effektivt unna det å være en dobbeltmoralist.
For det er unektelig dobbeltmoral når man favoriserer noen, og fordømmer andre, på grunnlag av tilsvarende kriterier.
Som når man fordømmer muslimer for omskjæring og slakt, mens man forsvarer jøders rett til å drive med akkurat det samme. Eller når man fordømmer fremmedkulturelle kriminelle, og hysjer om kriminalitet begått av ens egen inngruppe.
Eller når man fordømmer karikaturer rettet mot én part, samtidig som man hyller karikaturer rettet mot en annen part.
Les også Akroma.no anonymt på TOR:
akromaazzte7avtv.onion