Partier som Rødt kan helt fint kritiseres uten å ty til billig retorikk. Her er en enkel gjennomgang.
Mandag går lokallagsleder Kai Nilsen i Rødt ut i Trønderdebatt med klager over folks dårlig funderte kritikk av partiet Rødt. Jeg er grovt sett enig med Nilsen i at argumentasjonen han trekker frem ikke holder vann.
Å angripe Rødt med ting som «kommunist, Stalin, Albania, KGB» er idiotisk. Det er det samme som når jeg og andre møtes med tilsvarende utsagn om «rasistnazistfascist, ytre høyre, brun, Hitler, konspirasjonsteori». Dette er en følelsesbasert argumentasjon som ikke er mangelvare på Facebook og andre lavterskelplattformer.
Likevel er det grunner til å kritisere Rødt.
For det første er Rødt et parti for folk som eksternaliserer problemene og utfordringene sine. Har du mislyktes i livet, tjener du dårlig, har du en drittjobb eller ingen jobb, føler du deg dum eller har dårlig selvbilde så er det fristende å skylde på noen andre. Menn, hvite, heterofile, jøder, islam, kvinner, høyreekstremisme, kapitalister og freaks er populært å legge skylda på. Det er alltid de andre, noen utenfor, som angivelig har skylda. Antirasistiske NGO-er, feminister og ekstreme hatgrupper har alle dette grunnlaget til felles. De skylder på noen andre enn seg selv.
Hvis du vil ha noe her i verden, enten det er lykke eller rikdom, så må du gripe det selv. Det går ikke an å skylde på alt utenfor og vente på at andre skal gi det til deg eller ordne det for deg.
Er du kvinne og vil bli tatt på alvor? Slutt med bitchinga og legg om hjulene på bilen din selv.
Er du en hvit fyr som ikke finner kjærligheten? Slutt med å legge skylda på ubrukelige norske kvinner, gå heller til russiskedamer.com og finn deg en kone fra Ukraina. Slik også norske feminister utnyttet flyktningekrisen i 2015 til å ønske unge gutter fra MENA-land velkommen med nye iPhones og glidemiddel, for å være sugar-mamas, kan vel norske menn også ønske flyktninger velkommen.
Har du en underbetalt drittjobb? Det at du faktisk møter opp og finner deg i det bidrar bare til å opprettholde elendigheten.
Med å eksternalisere problemene dine finner du aldri noen løsning. Du ender bare opp med å løpe rundt i en sirkel. Rødts politikk er i stor grad basert på slik eksternalisering av problemer.
For det andre er Rødt et parti for mennesker som vil at staten og fellesskapet skal løse alle problemene deres for dem.
Fagforeningsaktivist og Ap-politiker Ronald Bye beskrev sosialismen godt: «Sosialisme er å ivareta folks interesser, løse deres hverdagsproblemer og skape resultater som de opplever som nyttige for seg og sine. De svakes interesser må gå foran de sterkes.» Dette er en beskrivelse vi som stemmer Rødt kjenner oss godt igjen i. Dette er den virkelige årsaken til Rødts framgang. Vår politikk!
Denne formen for sosialisme tar utgangspunkt i at staten skal være en sterk og allmektig aktør, som regulerer folks liv i detalj med lover, forbud og påbud – og som forsyner og løser alle utfordringer. Det hele grunner trolig i et underliggende og muligens infantilt ønske om å bli tatt vare på av andre. Staten skal angivelig være både autoritet og omsorgsgiver. Floskler om «demokrati», «rettigheter» og «rettsstat» er symptomatisk for denne tankegangen.
Poenget mitt er at partier som Rødt er fundert på en misforstått sosialisme, som er blitt kritisert fra alle kanter – fra Herbert Marcuse og Frankfurtskolen til Karl Marx, Martin Heidegger og Rudolf Jung. Alle har på ulike måter, og fra ulike standpunkter, advart mot og kritisert de holdningene og tankegodset som ligger til grunn for den type misforstått sosialisme som Rødt i dag bygger på.
Konseptet med å «yte etter evne og få ved behov» er sosialismens kjerne. Det er en fin og nyttig filosofi som fra gammelt av kommer fra tribalisme, og fra måten små samfunn ble organisert på lenge før industrialiseringen.
I Rødts tilfelle derimot er det mer fokus på såkalte rettigheter enn hva hver enkelt faktisk bidrar med i sitt eget liv. Det er en tankegang som i verste fall fører til at folk bidrar på feil måte, for eksempel med å forbli i en drittjobb hvor de egentlig blir utnyttet, eller at folk lar være å sørge for sine egne interesser – fordi de forventer at fellesskapet skal ordne opp i ting for dem.
I virkeligheten, i naturen, finnes det ingen rettigheter. Konseptet med «rettigheter» er en sosial konstruksjon. Verden skylder oss ingenting. Det eneste vi mennesker med rette har krav på er kjærlighet fra våre foreldre når vi kommer til verden. Alt annet er vi dypest sett ansvarlig for selv.
Se på naturprogrammer med bjørner som fanger fisk i elver. De spør ingen om lov. De forventer ikke at staten skal gi dem fisken. De bare tar den.
Slik fungerer naturen, også for mennesket (grovt sett), selv om ting gjerne er litt mer komplisert og omstendelig. Våre forfedre har alltid måttet forholde seg til dette. Ville de ha et hus så måtte de bygge seg et. Ville de ha mat så måtte de fange den eller dyrke den.
For det tredje er partier som Rødt et springbrett for privilegert middelklasseungdom som vil opp og frem. Riktig nok har slike partier en god del medlemmer og aktive støttespillere som faktisk tilhører arbeiderklassen og proletariatet, men disse fungerer praktisk talt som kjøttvekt for broilere og protesjéer som vil albue seg frem i verden. Det er et parti for selfie-horer på Instagram som vil posere som «tolerante» med å late som om de bryr deg om «minoriteter», typisk med å poste bilder av seg selv sammen med emneknagger.
«Se på meg. Se på meg. Se så tolerant og god jeg er. Bær meg frem.»
Folks ønsker og behov, og folks oppriktige idealisme, bidrar bare til å mate egoet til små prinser og prinsesser som ønsker maktposisjoner. Arbeiderpartiet er et klart og tydelig eksempel på nettopp dette. Veldig mange har surfet på arbeiderbevegelsens abere og rett inn i toppstillinger og et liv i velstand. Litt for mange, tør jeg hevde. Selvfølgelig (mis)brukes Rødt på samme måte.
Slike partier blir også et samlingssted for godt betalte kakser og rikinger som ønsker å skape seg et image som «gode» og som «velgjørere».
Så ja, Rødt kan kritiseres for mye, og det helt uten å ty til den argumentasjonen som lokallagsleder Kai Nilsen problematiserer.