En virkelig iskald krig er på trappene i Europa

Vinterkrigen kommer til Europa, og vi kan ikke regne med mye støtte fra USA. Samme hvilken type krig det er snakk om.

Når jeg leser de grå analysene til Aftenpostens politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim ser jeg for meg en mann som bor i en grå og firkantet betongblokk omgitt av grå smog, i et grått Oslo.

Jeg ser for meg at han går kledd i en grå dress med grå frakk, og at han sikkert kjører en grå bil til jobben, langs en grå vei.

Når han kommer frem parkerer han sikkert den grå bilen oppi et hav av nesten identiske andre grå biler. Kanskje står han i en grå heis, trykker på en grå knapp på et grått panel, og går deretter inn i et grått kontorlandskap med grå vegger. Ikke umulig henter han seg en kopp kaffe fra en grå kaffemaskin.

Så sitter han der og skriver grå politiske analyser om veldig grå tematikk, omgitt av andre grå typer som snakker med hverandre på en grå Oslo-dialekt.

De grå tekstene passer veldig godt på grått avispapir – naturligvis.

Grå analyse. FOTO: Skjermbilde fra Aftenposten.no

Utenfor er sikkert himmelen også grå.

Jeg vet ikke om alt dette faktisk stemmer helt, og det er ikke viktig, det er kun en stereotypi jeg ser for meg om mennesker i den grå hovedstaden. En litt grå generalisering, om du vil.

Likevel, grått til tross, så stemmer noen av analysene deres ganske bra. Særlig i situasjoner som faktisk er litt grå.

Aftenposten:

Den russiske presidenten Vladimir Putin trapper opp krigføringen mot Europa. Noe annet kan det ikke kalles når han skrur igjen gassrøret Nord Stream 1.

Begrunnelsen om teknisk trøbbel avfeies av produsenten Siemens. Dette handler kun om Putins ønske om å legge press på europeiske land, skape splittelse mellom dem og svekke støtten til Ukraina.

EU-landene har to måneder før fristen nådd målet om å fylle gasslagrene i gjennomsnitt 80 prosent. Men det er ikke nødvendigvis nok til å holde gjennom en kald vinter eller hvis EU-landene ikke greier å redusere forbruket.

Så gjør klar for vinterkrigen.

Bare de siste dagene viser alvoret.

Lørdag slo den svenske regjeringen alarm. Den frykter at energimarkedet skal knekke sammen. Her er det snakk om den finansielle delen av markedet. Et sammenbrudd der kan gjøre energikrisen til en finanskrise.

Sverige og Finland har i løpet av helgen stilt opp med sikkerhet for å unngå nettopp det. Dette handler om den kraftbørsen de nordiske landene samarbeider om. Norges olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) roste tiltaket da han besøkte sin svenske kollega mandag.

Sveriges statsminister Magdalena Andersson varslet også at statlige virksomheter pålegges å spare på strømmen. De skal månedlig rapportere hvor mye de bruker. Lavere forbruk skal bidra til lavere priser.

[…]

I Storbritannia er dyr strøm og gass noe av det første den ferske statsministeren Liz Truss må ta tak i.

Samtidig forbereder britene seg på det verste. Financial Times fortalte i helgen at regjeringsapparatet i London har hatt kriseøvelser med blackout som scenario. Altså at strømmen blir borte.

Departementer er blitt bedt om å ha gjennomslagspapir tilgjengelig. Altså – som noen vil huske – de tynne svarte arkene man kunne legge mellom to vanlige ark for å kopiere det man skrev med skrivemaskin eller penn i et ekstra eksemplar.

Slik skal det bli mulig å formidle informasjon hvis strømnettet er brutt sammen. Eller dersom det er atomkrig.

[…]

Det blir enda tøffere og mer dramatisk i andre deler av Europa.

Noe uvant er at problemet ikke bare kan løses med å helle penger på det. Mer pengestøtte til folk og bedrifter gir ikke mer energi i systemet. Kanskje tvert imot. Selv her hjemme har Statnett sagt at strømrasjonering kan bli aktuelt.

Det er en nettopp en tøff vinter og vår Putin ønsker å oppnå. De neste månedene blir en test på solidaritet og samarbeid mellom land, en test på landenes evne til å ta vare på dem som rammes hardest, og en ekstrem utfordring for europeisk økonomi.

Det er ingen øvelse. Putin mener alvor.

Dette er utvilsomt sant, og Alstadheim treffer usedvanlig godt i sin analyse, selv om det kun er åpenbare sannheter. Å helle penger på problemet nytter ikke, i det minste på kort sikt.

Vinterkrigen kommer uansett til Europa, i en eller annen form, enten vi aksepterer det eller ikke, og den blir trolig en svært kald krig for oss alle sammen.

En virkelig iskald krig

Jeg har vært motstander av krigen i Ukraina siden 2013, og jeg tar fremdeles ikke parti med noen av de stridende partene. Årsaken til dette er at jeg, i likhet med de fleste andre nordmenn, vet for lite om hva som egentlig foregår samt hvorfor og hvordan. Vestlig propaganda er like upålitelig som den russiske.

Det eneste jeg kan vite med sikkerhet er at våre «folkevalgte» har gjort valg som påvirker nordmenns strømpriser og drivstoffpriser kraftig. Jeg vet også at disse valgene er gjort med betydelig innvirkning fra USA.

Likevel, kan Norge og andre europeiske land faktisk regne med støtte fra USA når krisa virkelig strammer seg til? Mest trolig ikke. USA tenker som kjent alltid «America first», og slik må det bli også denne gangen.

I en avslørende kommentar i Wall Street Journal den 24. august kommer det frem at USA først og fremst vil prioritere seg selv og sine interesser fremover, og de vil trolig stoppe eksport av olje og gass til Europa.

WSJ:

America’s allies in Europe are desperate for alternative supplies of fuel amid the Ukraine war, and U.S. producers are happy to provide what they can. So wouldn’t you know the Biden Administration now wants to limit fuel exports.

That’s the message Energy Secretary Jennifer Granholm sent last week in a letter imploring seven major refiners to limit fuel exports. We obtained a copy of the letter, which the Administration didn’t release publicly. Ms. Granholm warns that gasoline inventories on the East Coast are at a near-decade low, and diesel stocks are nearly 50% below the five-year average across the region.

“Given the historic level of U.S. refined product exports, I again urge you to focus in the near term on building inventories in the United States, rather than selling down current stocks and further increasing exports,” she writes.

[…]

The Granholm export threat is also a slap in the face to European allies trying to diversify energy sources from Russia. Fuel supplies are tight globally amid sanctions on Russia, which had accounted for 40% of Europe’s oil imports. Europe has had to look elsewhere for diesel fuel, which some manufacturers and power generators are turning to as a substitute for natural gas. U.S. refiners have recently been exporting more fuel to Europe, but Ms. Granholm is now telling them to stop.

Det vi ser er at USA gjerne svikter når Europa trenger det mest.

Kort forklart er det ikke bare en global finanskrise på trappene, men en olje- og gasskrise som vil ramme vestlige land, og da Europa spesielt.

Norge har riktig nok gass, og staten tjener godt på skyhøye gasspriser. Likevel vil ikke den ekstra krigsprofitten i statskassen komme nordmenn særlig til gode. Strømprisene er spådd å forbli rekordhøye, mye på grunn av utenlandskabler og internasjonale forpliktelser som norske politikere har undertegnet.

Dette må jeg og du betale for, og mest sannsynlig også fryse for.

Norske velgere kan vente seg en grå og kald vinter. FOTO: CC0

Jeg mener Aftenposten med fordel kunne tatt med dette fra Wall Street Journal i analysene sine, men det blir kanskje for grått – selv for den grå avisen i Oslo.

Russland tjener på det

Dårlige veivalg foretatt av europeiske statsledere har allerede ført til nød og lidelse i Europa. Når vinteren kommer snart, blir alt mye verre. Særlig hvis USA går til krig mot Kina på grunn av Taiwan.

De eneste som har kommet greit ut av situasjonen er Russland, som nå sitter på alle kortene. I tillegg er den russiske rubelen blitt mye sterkere nå enn hva den var før invasjonen av Øst-Ukraina.

Under det 25. møtet i St. Petersburg International Economic Forum (SPIEF) kom det tydelig frem hvordan Russland tenker om gass og energi i relasjon til EU og Europa. Dette er en slags motpart til World Economic Forum (WEF) som gikk av stabelen i Davos i mai.

Både Russland og Kina er sentrale aktører under SPIEF, og de har åpenbart flere nye strategier for å sikre seg både ressurser og avtaler om å fordele disse ressursene i fremtiden. Noe som isolert sett vitner om godt lederskap for disse landene som sådan, men det er dårlig nytt for Europa og eurosonen, som er styrt av mennesker som kanskje burde gjort noe annet.

Det er klart at Vesten ikke kan vinne en sanksjonskrig mot Russland på dette tidspunktet, og det bør være en prioritet for vestlige ledere å komme til en enighet før vinteren kommer. Om ikke annet så for å sikre en viss politisk stabilitet i Europa.

En misfornøyd og frysende befolkning er som kjent et langt større «demokratisk problem» enn hva vestlige ledere ser ut til å anta, og dette kan skape en politisk turbulens som vil vedvare i lang tid.

Putin mener åpenbart alvor. Det burde også vestlige statsledere begynne å gjøre. Særlig når vi går en iskald vinter i møte, med en like iskald sanksjonskrig hengende over oss.


Del innhold: