En britisk mann er funnet skyldig i å oppbevare litteratur som ikke er godkjent av regimet. Som straff er mannen nå dømt til å lese Shakespeare, Dickens og andre klassikere.
Mens fremmedkulturelle grooming-gjenger forgriper seg seksuelt på tusenvis av britiske barn, satser britiske myndigheter hardt på å forfølge etniske briter som har «feil» meninger om situasjonen.
Regimet har blant annet kriminalisert det å inneha litteratur og bøker med idéer som kan fremme kritiske holdninger. Dette fikk en 21-årig britisk mann nylig fikk erfare, da han ble funnet skyldig i å inneha ulovlige bøker – og med dette ikke etterkomme de fanatiske direktivene.
21 år gamle Ben John må pløye se gjennom flere av britenes mest opphøyde litterære skatter fram til jul. I første omgang skal han gjennom Jane Austens «Stolthet og fordom», William Shakespeares «Helligtrekongersaften» og Charles Dickens’ «En fortelling om to byer». 4. januar skal unge John møte for dommer Timothy Spencer i byretten i Leicester for å bli eksaminert. Om dommeren ikke er fornøyd med nazisympatisørens kulturelle utvikling, ryker det rett i fengsel.
Det var i august at en enstemmig jury fant Ben Jon skyldig i å ha lastet ned 70 000 dokumenter med høyreekstremistisk innhold to år tidligere. Materialet inneholdt antisemittisk nazi- og hvit maktpropaganda, men viktigst og mest skremmende for påtalemyndigheten, var bombemanualene som var lastet ned og som viste hvordan han med letthet kunne konstruere våpen til bruk i et terrorangrep. Samtidig som han studerte kriminologi og psykologi ved universitetet i Leicester, hadde Ben John også blitt med i et lukket høyreekstremt nettforum.
Dersom den britiske 21-åringen ikke gjennomfører denne straffen kan han vente seg to år betinget fengsel med fem år prøvetid, for å ha «feil» bøker og «feil» politiske meninger.
Likevel er disse forfølgelsene av annerledes tenkende europeere ikke nok for enkelte. Den tidligere militante «antifascisten» Nick Lowles i organisasjonen «Hope not Hate» vil at europeere skal idømmes ubetinget fengsel for å inneha litteratur som ikke er godkjent.
Kampanjegruppen «Hope Not Hate», som jobber for å motarbeide rasisme og fascisme, har bedt regjeringens øverste juridiske rådgiver om å gjennomgå straffen i Leicester for å vurdere om den muligens er «urimelig mild».
I et åpent brev skriver gruppens leder, Nick Lowles, at straffen sender «et farlig signal i en tid hvor det ytre høyre utgjør den raskest voksende terrortrusselen»:
«Denne typen milde straffer risikerer å oppmuntre andre unge mennesker til å hente og dele terroristisk og ekstremistisk innhold, fordi de ikke trenger å frykte følgene av sine gjerninger», skriver Nick Lowles.
Enda bra at britene nå tar et oppgjør med disse skumle bokleserne. Folk risikerer jo å ikke få med seg noe av propagandaen på «the telly» hvis de har fjeset plantet i en bok. I tillegg er det som kjent veldig ødeleggende for demokratiet og mangfoldet dersom folk skulle begynne å lefle med egne idéer og meninger. Noe sånt går ikke an.
Fryktelig litteratur
Boksamling er en av sidehobbyene mine. Jeg har samlet på kontroversielle bøker og merkverdig litteratur siden 2011. Hvis det finnes en kontroversiell bok så er sjansene gode for at jeg eier en eller flere kopier av den.
Riktig nok har jeg ingen bombeoppskrifter eller lignende innhold som kan utgjøre en risiko i feil hender, men jeg er rimelig sikker på at hvis britiske myndigheter eller norske PST hadde bladd i bokhyllene mine så ville de pådratt seg forstoppelse av litteraturen som befinner seg der.
Noe av det jeg eier har tatt relativt lang tid å skaffe. I noen tilfeller har jeg måttet bruke Bitcoin for å kjøpe bøkene, fordi bokutsalgene er så kontroversielle at de nektes å bruke vanlige bank- og betalingstjenester.
I mitt tilfelle er det snakk om lovlig litteratur som jeg har en grunnlovsfestet rett til å anskaffe, inneha og lese. Det er mye politikk, antropologi, skjønnlitteratur og filososi – i tillegg til en del faglitteratur fra lukkede pensum i blant annet vestlig og norsk politiutdanning.
Videre er det en del litteratur som ville fått de mer politisk korrekte til å steile.
Ja, og såklart har jeg de mer selvfølgelige innslagene av ekstrem litteratur, som alle såkalte eksperter snakker om, bare for å ha noe å snakke om, når de intervjues.
Det er vanskelig for meg å opprettholde et image som kompromissløs og ytterliggående uten å ha disse bøkene i hylla.
Personlig mener jeg romanen «Hunter» litterært sett er overlegen «The Turner Diaries», som egentlig ikke er noe kvalitetsverk.
Jeg likte «Serpent’s Walk» fordi den er ganske spennende.
Mer samtidsfilosofiske bøker som «The Ego Humanists» er såpass stuerene at de fint kunne vært pensum på videregående skoler. Noe som kanskje hadde vært en fordel.
Trolig ville bare dette lille utdraget av bøker ovenfor være nok til å få myndighetene til å klikke i regimer som England. Men her i Norge er det fortsatt lov å eie bøker. Enn så lenge.
Jeg har for øvrig aldri eid en utgave av «Mein Kampf», da jeg leste gjennom Ford-oversettelsen i 2009, og siden ikke har sett meg tilbake. Nasjonalsosialismen har utspilt sin rolle, og hviler nå på historiens skraphaug. Den boken er heller ikke særlig kontroversiell. Den selges overalt.
Men det er klart forjævlig at bøker nå blir kriminalisert igjen i Europa. Det er en uheldig utvikling på alle måter. Frihet til å tilegne seg et budskap eller idéer er en selvsagt del av ytringsfriheten. At ytre transvestittvenstre nå bejubler denne autoritære utviklingen sier egentlig det meste vi trenger å vite.
At norske medier i tillegg fremmer slike saker som litt joviale gladsaker er også bekymringsverdig.