Tjenesten får blant annet kritikk for å ha oppbevart personopplysninger for lenge.
I 2020 mottok EOS-utvalget 17 klagesaker mot Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Til sammen 12 av disse sakene er behandlet, hvorav 10 er avsluttet uten kritikk og 2 saker har medført kritikk.
I en av klagesakene fikk PST kritikk for å oppbevare opplysninger om klager lenger enn nødvendig for formålet. EOS-utvalget hevder at personopplysningene om klager nå er slettet.
I den andre saken ønsket ikke PST å spesifisere overfor klager hvorfor tjenesten hadde fått kritikk, noe som ble begrunnet med EOS-kontrolloven § 15. Klageren fikk kun beskjed om at tjenesten hadde fått kritikk, men klageren fikk ikke vite hvorfor.
I 2021 har utvalget gjennomført seks inspeksjoner av Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Fire inspeksjoner ble gjennomført i Den sentrale enhet (DSE) i Oslo. I tillegg er PST-enhetene i politidistriktene Trøndelag og Sør-Øst inspisert.
I kontrollen av PSTs registreringer i forebyggende øyemed er utvalget opptatt av at kravene til nødvendighet, relevans og formålsbestemthet er oppfylt. Et viktig kontrollpunkt er det skjerpede nødvendighetskravet for behandling av særlige kategorier personopplysninger, for eksempel en persons politiske eller religiøse overbevisning, jf. politiregisterloven § 7.
I 2021 har utvalget stilt spørsmål til PSTs registreringer av seks personer i forebyggende øyemed. PST svarte i fem tilfeller at det ikke var grunnlag for å behandle opplysninger om personene og at opplysningene ville bli slettet. Utvalget sluttet seg til PSTs vurdering, og kritiserte tjenesten for å ha registrert personene uten at det var grunnlag for det.
I ett av de fem tilfellene påpekte utvalget at det var særlig uheldig at det manglende registreringsgrunnlaget ikke ble fanget opp av den pålagte revurderingen etter fem år. Utvalgets kritikk ble forsterket av at registreringen inneholdt opplysninger om personens politiske oppfatning.
I det sjette tilfellet kritiserte utvalget PST, og uttalte at registreringen skulle ha vært slettet. PST fastholdt at det var grunnlag for å registrere personen. Opplysningene er derfor ikke slettet.
EOS-utvalgets årsmelding presiserer ikke at disse funnene er gjort utelukkende på bakgrunn av spesifikke klager som er levert i hvert enkelt tilfelle. Det kan derfor være mørketall angående kritikkverdige saker innad i tjenesten, blant annet knyttet til bruk og oppbevaring av personopplysninger.