Det var en gang en mann. Han var en lykkelig mann uten alt for store bekymringer i det norske kongeriket. Han var en fri, frank og norsk mann. Han kunne drive med alt det menn liker å gjøre. Lite visste han da at ting ville forandre seg for ham snart og at et ondt vesen ville lage problemer for ham.
I en annen del av kongeriket hadde Tusseskrika kravlet fram fra hula si. Tusseskrika var en fjern slektning av Haugtussa og Tusseladden, men mye ondere, mer vulgær og ikke minst mye mer støyende. Tusseskrika hater menn, særlig norske menn. Tusseskrika er likevel en energivampyr, som er avhengig av menn hun kan tappe energi fra, atså er hun en ond succubus og et slags parasittisk vesen.
Så hendte det en dag at den frie og lykkelige mannen var på en fest. På denne festen var også Tusseskrika. Mannen hadde tatt seg noen ekstra dråper jodlevann i de sene nattetimer og så seg naturlig nok om etter kvinnfolk. Lite visste han da at Tusseskrika allerede hadde spunnet tråder og planla akkurat ham som bytte i nettet sitt. Tusseskrika var jo tilsynelatende attraktiv, tenkte mannen. Det var bare tilsynelatende. Den gang hadde hun langt hår og så ikke så ille ut. Dermed greide hun å forhekse ham. Etter festen gikk det som det måtte gå og hun fikk ham til å flytte inn i sin hule og hun greide til og med å få ham til å gjøre henne gravid.
Årene gikk og Tusseskrika ble stadig mer vulgær og radikal. Hun likte å kalle seg feminist og likte å trampe på menn, også den stakkars mannen hun forhekset og fanget i hula si. Mannen ble stadig mer ulykkelig og den onde Tusseskrika nøt å slarve dritt om ham sammen med sin onde venninne som var et troll i ei tønne. Dette trollet var en fjern slektning av troll i ekse, men mye ondere. Det verste Tusseskrika og trollet i tønna visste var at menn har det moro. De likte jo selv å tro de var morsomme og ble voldsomt rasende da de hørte noen menn hadde en gutteklubb de kalte Mannegruppa Ottar. Trollet i tønna var også rasende fordi en mann hun hadde fanget tidligere hadde greid å finne et skikkelig kvinnfolk og unnslippe henne en liten stund.
Den stakkars mannen som en gang var fri og lykkelig ble mer og mer ulykkelig som mannen til Tusseskrika. Hun hadde behandlet ham verre og verre, hengt ham ut til spott og spe sammen med trollet i tønna, anlagt guttesveis og veltet ut sine melkesprengte bryster på fjernsynet. Da forsto mannen han måtte finne et skikkelig kvinnfolk. Mannen fant et skikkelig kvinnfolk. Hun var vakker, snill, feminin og hyggelig. Da Tusseskrika fikk høre dette ble hun rasende og slamret hardt i døra. Siden har ingen hørte noe mer fra henne, men mannen var fri og han og det skikkelige kvinnfolket levde lykkelige i alle sine dager.
Snipp snapp snute, så var eventyret ute.