Moderne mennesker ser på seg selv om utviklede og avanserte. I realiteten kan nok de færreste av nordmenn gjøre ild, temme husdyr, bygge båter, jakte med spyd eller lafte hus.
I stedet har vi tilpasset oss en samtid hvor mat er å få på butikken. Hvor varme kommer fra elektriske ovner. Hvor transport foregår med fly og båter som bruker drivstoff. Samt hvor uenigheter løses av et statlig rettssystem.
Vi har blitt passive, sedate, og ikke minst fullstendig hjelpeløse i møte med naturen. En natur som våre forfedre måtte håndtere hver eneste dag av sine liv.
Kan ikke gjøre ild
Når jeg møter nye mennesker liker jeg å stille dem spørsmål. Til dels svært enkle spørsmål, etter som det passer.
Ett av mine favorittspørsmål å stille fremmede mennesker jeg møter, er om de kan gjøre ild. Et spørsmål som for noen virker nærmest uforståelig.
– Ild, som i å tenne på ting med fyrstikker? svarer de gjerne.
– Nei, ild som i å lage et bål helt fra grunnen av. Som folk må gjøre dersom de er strandet på en øde øy, svarer jeg. Eller noe lignende.
Mange kan visst dette. De har lært det i speideren, eller sett det på naturprogrammer på TV. Men svært mange kan det ikke. Ikke engang teoretisk.
Ifølge enkelte funn fra oldtiden begynte mennesket å bruke ild for rundt 700.000 år siden. Noen mener at homo erectus oppdaget ilden så tidlig som én million år siden.
Moderne urbanitter er med andre ord mer primitive enn steinaldermennesket, når det gjelder helt enkle og grunnleggende oppgaver som å gjøre ild.
Jeg har fortsatt til gode å møte noen som vet hva spikfuru* er for noe.
Les også: Et konsumerende nytt år
Primitive stammefolk?
Ifølge nettsiden regnskog.no finnes det rundt 70 folkegrupper eller stammer i Amazonas, som aldri har hatt kontakt med omverdenen.
Disse omtales gjerne som primitive stammer. Selv om de kan gjøre ild, lage redskaper selv, jakte, fiske og bygge hytter i regnskogen. Noe som egentlig er svært avansert.
Sammenlignet med moderne urbanitter er disse stammene egentlig svært kunnskapsrike og utviklede. En urbanitt mangler gjerne kunnskaper til å overleve barbeint, rett på planetens overflate, som disse menneskene gjør.
Noe som gjør urbanitten til den primitive. Den som mangler kunnskaper selv steinaldermennesket hadde.
Avansert teknologi
Noen vil kanskje argumentere med at det urbane mennesket slettes ikke er primitivt. Fordi det har avansert teknologi og vitenskap.
Problemet med et slikt resonnement er at det er teknologien som er avansert. Ikke brukerne av den. Selv veldig små barn kan bruke en iPad, og det krever ikke mye forståelse for å kjøre en bil bortover en vei.
Til tross for at teknologien vi omgir oss med kan være avansert, er ikke vi som bruker den nødvendigvis så avanserte. Men det er lett å tro det om oss selv, siden den avanserte teknologien er i våre hender.
Ta landbruk som et eksempel på dette. Hvem trenger mest kunnskaper om landbruk av en bonde som bruker kunstgjødsel, kjemikalier og moderne GPS-styrt landbruksutstyr til å pløye jordene sine – og en bonde som pløyer åkeren med en okse?
Bonden som pløyer åkeren med oksen må kunne håndtere og ivareta husdyr, som oksen er. Redskapene må lages og vedlikeholdes. Den som gjør det må ha kunnskaper nok om metall og ild til å kunne gjøre dette.
Bonden som pløyer åkeren med en moderne landbruksmaskin, som er styrt av GPS-systemer, trenger omtrent bare å trykke på en knapp. Så pløyes jordene nær sagt av seg selv. Ved innhøsting av avlinger er det på omtrent samme måte. Går utstyret i stykker må han eller hun levere det til service på et moderne verksted.
Det er klart at bonden som pløyer åkeren med oksen, er den som må ha mest kunnskap. Dyret må håndteres, og ting må skje på rett måte med tanke på avlingen.
Derimot er bonden som kun trenger å betjene en moderne landbruksmaskin, litt som barnet med iPad-en. Avansert utstyr, primitiv bruker.
Men selv bonden som betjener en moderne landbruksmaskin er mer avansert enn urbanitten. I det minste er det hva jeg tror.
Urbanitten som fenomen
I norske byer som Oslo, Bergen og Trondheim er det mange urbanitter. Mennesker som er så primitive at alt de evner er å forbruke de ressursene som omverdenen produserer for dem.
Typisk lever urbanittene en ikke-produktiv livsstil. Hvor de søker å tilegne seg ressurser som andre produserer, frakter og selger til dem.
Ofte er disse urbanittene å finne innen politikk, medier, NGO-er, byråkrati og lignende virke. Steder hvor de kan oppholde seg på dagtid. Mens de forbruker ressurser fra omverdenen.
Disse urbanittene kan ikke gjøre ild. Ikke kan de jakte eller drive fiske. Ikke kan de ivareta husdyr, eller pløye en åker. Ikke engang med en moderne landbruksmaskin. Noe som gjør at disse urbanittene er omtrent like primitive som menneskets stamfar homo naledi var.
Og jeg spøker ikke. Det faktisk helt sant. Urbanitter er faktisk overraskende primitive, dypest sett.
Industrialiseringen av vestlige land har lagt forholdene til rette for moderne urbanitter. Noe som krever enorme ressurser av planeten vår. For å holde urbanittene i live, kreves blant annet industrielt landbruk. Landbruk som forurenser naturen, som skaper ørkener, og som ødelegger skogene.
De primitive urbanittene er også avhengige av enorme mengder transport. Blant annet med store lasteskip, som frakter grønnsaker og varer til dem over de store verdenshavene.
Selv ser jeg ned på urbanittene. Og jeg mener flere burde gjøre det samme.
*Spesielle furutrær som er å finne i norske skoger. På grunn av en genfeil i treet, produserer treet svært mye harpiks. Noe som gjør veden svært god til opptenningsved. På varme sommerdager kan man kjenne lukta av en spikfuru i skogen på lang avstand.
Les også Akroma.no anonymt på TOR:
akromaazzte7avtv.onion