Å lage effektiv propaganda i en digital verden kan være en vanskelig labyrint å navigere i. Faktisk.no startet litt klønete, men de er i ferd med å bli bedre.
Fredag 2. april skriver Hans Jørgen Lysglimt Johansen et debattinnlegg her på Akroma, hvor han kritiserer det ensidige personfokuset som Faktisk.no benytter i sine artikler.
Les også: Uredelige avsporinger fra Faktisk.no
På mange måter har Lysglimt rett i sine betraktninger om Faktisk.no og de metodene som de benytter. Men det er også et annet aspekt ved saken. Nemlig hvor forseggjort og genial propaganda Faktisk.no egentlig lager.
Det er ingen hemmelighet at jeg er en stor beundrer av Faktisk.no og hva de har fått til med en relativt liten redaksjon. Selv med den til dels store økonomiske støtten de har fått for å drive sitt arbeide, er resultatene svært bra sett fra et propagandistisk perspektiv.
Men alle kan bli bedre på noe, og Faktisk.no kan bli flinkere til å implementere propagandistiske virkemidler i sine artikler.
Propaganda som stilform
Propaganda er ment å formidle ikke bare et budskap, men en overbevisning. For å kunne gjøre dette er det viktig å forstå noen helt grunnleggende aspekter ved den menneskelige psyke.
Først og fremst er det viktig å skissere forskjeller mellom «oss og dem». Et skille hvor et gitt «vi» har rett, og «de andre» tar feil og har dårlige hensikter.
Videre kan dette inntrykket forsterkes med virkemidler som personfokus, fordømmelse og latterliggjøring.
Personfokus er noe Faktisk.no mestrer veldig bra. Men metoder som guilt by association bør ikke brukes for mye, ellers mister det mye av sin effekt.
Et eksempel på dette er at hvis absolutt alle du ikke liker er «nazister», så mister både begrepet og assosiasjonene sin ønskede effekt. Man kan med fordel variere begrepene litt. Gjerne med å assosiere folk med mordere, pederaster, brannstiftere, vinningskriminelle, voldsutøvere, drukkenbolter og ranere.
Disse variasjonene sikrer en bedre fleksibilitet i bruken av guilt by association. Variasjonene opprettholder den ønskelige sjokkeffekten i propagandaen.
Men i Trondheim hadde aktører med en ganske annen bakgrunn sluppet på den store Torvscenen.
Blant disse var Ronny Rønning og Anneli Virtanen, som står bak nettstedet Alternativ media.
På nettstedet og i sosiale medier publiserer de artikler og videoer, gjerne med et negativt fokus på innvandring.
Virtanen er fra tidligere kjent for sin tilknytning til den nazistiske organisasjonen Den nordiske motstandsbevegelsen.
I dag er sjokkeffekten ved å anklage folk for å være kritiske til masseinnvandring ikke lenger den samme som den var før 2016. Kortet er blitt spilt for mange ganger til at det har noen særlig sjokkeffekt. Det er blitt vått og fuktig krutt.
Forestillinger om at folk misliker fremmedkulturelle grooming-gjenger bare på grunn av fargen på huden deres har bleknet litt med tiden. Noe som tyder på at redaksjonen i Faktisk.no ikke har holdt seg tilstrekkelig oppdaterte på løpende diskurs.
Mangler humor
Et annet problem med Faktisk.no er at propagandaen mangler tilstrekkelig humor og brodd. Humor er et essensielt verktøy for å sementere dehumanisering.
Det trenger ikke å være direkte eller åpenbare forsøk på latterliggjøring. Humor kan være subtilt.
Når Faktisk.no begynner å angripe den pensjonerte legen Heiko Santelmann for å bare være på scenen, hvor han nevnte dødsfall som følge av AstraZeneca-vaksinen, så blir dette gjort på en måte som er for kjedelig.
Et tema som gikk igjen seg på flere av markeringene var motstand mot vaksiner.
I Oslo holdt den pensjonerte legen Heiko Santelmann appell.
[…]Foran Stortinget denne marsdagen ba Santelmann om ett minutts stillhet for dem som har latt seg lure til å ta vaksiner, og som han nå hevder er døde på grunn av dem.
For tre dager siden skrev Aftenposten om ni dødsfall og 31 tilfeller av blodpropp som følge av den kontroversielle AstraZeneca-vaksinen, bare i Tyskland. Slike ting passer selvfølgelig ikke inn i propagandaen, så disse dødsfallene må av nødvendighet bli til noe som den pensjonerte legen bare «hevder».
Dette er dermed helt riktig fremgangsmåte av Faktisk.no. De vet at folk gjerne glemmer nyhetssaker etter relativt kort tid, og at leserne deres som hovedregel ikke vil huske Aftenpostens artikkel når de leser artikkelen til Faktisk.no. Men personangrepene mot Santelmann kunne vært gjort med litt mer stil og snert.
Her kunne skribentene Øyvind Bye Skille, Øystein Tronsli Drabløs og Silje S. Skiphamn fått med noe om at den pensjonerte legen Heiko Santelmann snakket uklart, luktet rart eller hadde matrester i ansiktet. Sånt bidrar som humoristisk krydder, og det forsterker latterliggjøring og dehumanisering.
Likevel skal Faktisk.no ha kudos for å koble Santelmanns omtale av disse dødsfallene til nazisme, og konspirasjonsteorier fra Qanon. Det er effektivt. Men igjen, de kunne med fordel ha variert dette med nazisme litt, og lagt inn andre assosiasjoner.
En av tilhørerne er tidligere bøtelagt for hasjbruk. Dette kunne vært en bedre assosiasjon her, siden Santelmann er lege.
Riktig bruk av kilder
I saken bruker Faktisk.no veldig gode kilder. De bruker Asbjørn Dyrendahl ved NTNU og Cathrine Thorleifsson. To faste eksperter som har ekspertise på alt mellom himmel og jord.
Kanskje har de fagbrev i ekspertise eller noe. De er i hvert fall humanetikere.
Thorleifsson tilbringer dagene med å sitte i et bøttekott på Blindern, i en dårlig betalt stilling. Der forsker hun på at folk har «feil» meninger. Samtidig gjør et yngre familiemedlem en glimrende karriere som lege.
Fra tid til annen trekkes hun frem av mediene for å fremføre noen setninger om at folk som har «feil» meninger er dumme tapere. Jeg tør hevde at bitterheten hennes kanskje er det som er mest overbevisende.
Det er også fint at ekspertene poengterer at korrupsjon aldri finner sted i Norge, i motsetning til absolutt alle andre land i verden. Norge er som kjent et rent snøflak i verden, helt uten korrupsjon.
Thorleifsson forklarer at det også er større tillit til byråkrater og eksperter hos myndighetene blant nordmenn enn i mange andre land. Ifølge forskeren er det likevel mistillit og egne teorier i subkulturer og mer ekstreme kroker av internett.
– Der fremstilles norske politikere og byråkrater som korrupte, sier Thorleifsson.
Igjen brukes disse nazi-assosiasjonene. Men denne gangen til å stemple folk som er kritiske til myndigheter og korrupsjon som nazister.
Uten tvil en veldig fin detalj, men igjen så bør disse nazi-greiene varieres litt med andre assosiasjoner.
Bruken av eksperter er svært sentralt i god propaganda. Man vil typisk ønske å fremheve aktører som tilhører egen inngruppe som noe positivt og bra. I dette tilfellet er de to venstrevridde humanetikernes person vel så viktig som hva de sier.
Det samme kan sies om evighetsstudent Eivind Rindal, som i 2021 har vært student ved NTNU i rundt elleve år – uten å ha oppnådd en akademisk grad. Men Rindal er negativt innstilt overfor dem som er kritiske til fremmedkulturelle grooming-gjenger, og det er hva som teller.
Appellene til Virtanen og Rønning fikk Eivind Rindal til å rope varsko i debattspaltene i avisa Nidaros.
– Antivaksine-miljøer står nå i økende grad sammen med nynazister på demonstrasjoner mot det de mener er en fiktiv pandemi, skrev han i et leserinnlegg mandagen etter markeringen.
Det er ekspertise.
At Expo brukes som sannhetsvitne i artikkelen er også en viktig detalj. Jeg har selv samarbeidet tett med en svensk aktør for å kartlegge Expo og deres familier i Sverige. Flere av de involverte i Expo har tette bånd til organisasjonen Antifa.
Dette sammenlagt med at Faktisk.no konsekvent utelater det enorme oppmøtet av væpnet opprørspoliti på disse korona-protestene, og at politiet var der på grunn av Antifa, legger en ekstra tyngde på det propagandistiske aspektet.
Faktisk.no gjør mye riktig, propagandamessig sett. Men det er et klart rom for forbedring på enkelte punkter, det er det. Særlig med tanke på variasjon i bruken av guilt by association, og bruk av humor som virkemiddel.
Les også Akroma.no anonymt på TOR:
akromaazzte7avtv.onion