Innen all forskning er det viktig å ha premissene i orden før man begir seg ut på vidløftige konklusjoner. Hvis ikke går ting som regel galt.
På mange måter kan forskning sammenlignes med navigering til land eller sjø. Små feil i kartplottingen kan til slutt ende opp med store feil i resultatet.
Noen ganger er det lett å avsløre pseudo-forskning. Påstander om at jorden er flat avsløres lett med å vise til horisontlinjen vi ser i havet. Påstander om at det eksisterer telepati og synske mennesker har blitt forsket på, og selv om det har blitt grundig avvist finnes det aktører som hevder at sånt er mulig.
I tillegg finnes det ideologisk basert falsk forskning. I Sovjetunionen og i USA ble det hevdet av såkalte forskere at atombomben ville være en god idé. Fagfolk som protesterte med at det kunne skape farlig nedfall ble hysjet ned.
Falsk forskning har blitt problematisert i flere tiår. Metoder har blitt kritisert. Resultater man først godtok har blitt forkastet. Dette gjelder de fleste områder det har blitt forsket på, fra alkymi til medisin og kjernefysikk.
Men falsk forskning innen økonomi har aldri blitt problematisert på samme måte. Falsk økonomisk forskning er som all annen falsk forskning. Det kan være motivert av ideologi, personlig fortjeneste og ønsker om makt. I tillegg blir slik «myk» forskning gjerne sett på som relativt ufarlig. Til tross for at økonomiske endringer og forhold kan påvirke globalt.
Gamle idéer
På et gitt tidspunkt ble det konkludert med at en gjeldsbasert økonomi ville være en god økonomisk modell for vestlige land, så vel for den tredje verden.
Det er uenighet rundt akkurat når dette skjedde. Men det skjedde. I dag går man ut ifra at at den gjeldsbaserte økonomiske modellen ble vedtatt og imlementert en gang på siste halvdel av 1800-tallet. Den skotske økonomen Henry Dunning Macleod publiserte i 1856 sin Theory and Practice of Banking, hvor han argumenterer for at bankene styrker sin posisjon gjennom gjeld. I 1889 formulerte han sin publikasjon The Theory of Credit, hvor det argumenteres for at valuta kan støttes av folks gjeld i stedet for gull.
Macleods teorier ble senere understøttet av en annan skotsk økonom som het Alfred Mitchell-Innes, som publiserte flere artikler hvor han skamroste den gjeldsbaserte økonomiske modellen. Én av artiklene han publiserte het Credit theory of money, som ble rost opp i skyene av den senere innflytelsesrike britiske økonomen John Maynard Keynes.
Kanskje ikke så rart at skotter blir holdt for å være grådige, og at Walt Disney formet figurer som Skrue McDuck.
Falske premisser
Gjeldsbaserte økonomiske modeller er med andre ord gammelt nytt. Men noe som ikke er gammelt nytt er at nåtidens økonomer og økonomiske forskere fremdeles fortsetter å hylle disse teoriene. Gjeldsbasert økonomi har blitt en slags «vedtatt sannhet».
Resultatene av en gjeldsbasert økonomi taler for seg.
I vestlige land er overforbruk svært vanlig. Ja, det idealiseres gjennom populærkulturen. Moteklær produseres av slaver på fabrikker i Kambodsja, sendes til Norge, selges og kjøpes – og deretter kastes. Vi utarmer naturressurser som olje og gass, og forbrenner dette i personbiler som vi bruker til å kjøre til og fra til dels meningsløse jobber i det økonomiske maskineriet som står for nettopp det nevnte overforbruket.
Ta gjerne en titt på rushtrafikken om morgenen. Hvor mange kilowatt med oljebasert energi forbrukes i den tette trafikken opp og ned Okstadbakken i Trondheim en helt vanlig onsdag? Det er vanvittig mye. Slik er det gjennom hele året, hvert år.
Ikke bare fører dette til overforbruk og utarming av planetens ressurser, men det skaper meningsløse tilværelser for folk flest. Folk vet som regel ikke bedre, de kjenner ikke til noe annet. Denne tilværelsen er blitt en normal for dem. En kunstig og usunn normal.
Normalt er det også blitt å spise fast-food, raffinert sukker og annet som selges av store matvarekjeder. Mat som skaper fedme, gir diabetes og fremkaller kreft i mennesket.
Riktig nok viser forskning at slik mat skaper helseproblemer, men på grunn av økonomien fortsetter matindustrien å produsere, markedsføre og selge det.
Samtidig er moderne økonomisk forskning basert på at dette systemet må fortsette som det gjør. Fordi det vil være «det beste» og fordi det er «normalen». Premisser som ut ifra alle solemerker må kunne hevdes å være falske premisser.
Problemer
Disse falske premissene som bærer store deler av moderne økonomisk forskning skaper enorme problemer globalt.
I USA har det skapt en epidemi av fedme, i hovedsak blant de fattigste. Dette er fordi usunn mat full av stivelse og raffinert sukker er billig.
I Øst-Asia skaper disse falske premissene store problemer for miljøet, da fabrikkene som er fulle av slaver slipper ut vanvittige menger miljøgifter i elver og i havet.
For det meste blir dette sett på som akseptabelt og som normalt. Det er noe vi har blitt vant til. På samme måte som at kompulsive storrøykere ser det som normalt å forgifte seg selv med tobakksrøyk.
Falsk forskning har enkelt forklart fylt verdenshavene med plast og tungmetaller, gjort folk feite og fattige, og det har skapt kriger og ødelagt store områder med radioaktivt nedfall. Falsk forskning har sørget for at én prosent av verdens befolkning eier 44 prosent av all verdens rikdom, mens godt over halvparten av verdens befolkning eier mindre enn to prosent.
Falsk forskning har skap en fullkommen skandale. Noe det fortsetter å gjøre, fordi den falske forskningen bygger videre på allerede etablert falsk forskning.
Jeg tør hevde at når ting går fullstendig galt, så har det en årsak. Enhver virkning har en årsak.
Når økonomiske forskere hevder at vi må ha mer gjeld, forbruke mer og fortsette som før så er det bare tull. Ikke hør på dem.
Les også Akroma.no anonymt på TOR:
akromaazzte7avtv.onion