akroma https://akroma.no helt enkelt Sun, 08 Dec 2019 18:00:55 +0100 nb-NO hourly 1 https://akroma.no/wp-content/uploads/2019/03/cropped-AkromaIcon-300x300-150x150.png akroma https://akroma.no 32 32 Har du blitt radikalisert? https://akroma.no/har-du-blitt-radikalisert/ https://akroma.no/har-du-blitt-radikalisert/#respond Sun, 08 Dec 2019 15:02:56 +0000 https://akroma.no/?p=25561 Å være radikalisert er den nye folkesykdommen. Før eller senere vil de aller fleste kjenne litt på radikaliseringen.

Et sikkert tegn på radikalisering er at man har stadig mindre tillit til systemet.

Typisk vil radikalisering begynne med at man gjør seg noen uvanlige observasjoner. Fortrinnsvis av ting man kanskje ikke har lagt så godt merke til, eller tenkt over tidligere.

Slike observasjoner kan være at politikere og massemedier lyver. At politiet gjerne skaper mer problemer enn de ordner opp i. At domstolene er dagsentre for dysfunksjonelle individer i dress. At kollektivtransport egentlig ikke er så praktisk. Eller at den globale oppvarmingen som alle snakker om, uteblir.

På sikt kan slike observasjoner føre til at man opplever det som kalles «snøball-effekten». Altså at man ramler stadig dypere ned i det såkalte kaninhullet, som er en populær analogi fra historien om Alice i Eventyrland.

Har man først begynt å tvile på samfunnet rundt seg. Er det som regel ingen vei tilbake.

TV-samfunnet

Mange som opplever radikaliseringen komme snikende, vil se mindre på TV. I det minste er det slik for mange som jeg kjenner.

I stedet for å sitte hypnotisert foran TV-en, kan mange i stedet begynne å lese bøker. Noen begynner også å lese statistikker og forskningsrapporter, samt gjøre søk i registre og oppsøke arkiver.

Dette er fordi det viktigste komponentet i radikalisering er nysgjerrighet og vitelyst. Radikaliseringen gir folk lyst til å vite mer om hvordan ting henger sammen. Hvordan samfunnet egentlig fungerer.

Har man først kommet dit at man begynner å tråle Skatteetatens aksjonærregister, for å se hvem som egentlig eier massemedier og forlag, er man ikke lenger bare radikalisert. Man er da blitt det som gjerne kalles høyreekstrem.

I et samfunn hvor TV-en spiller en svært viktig rolle i vanlige menneskers liv, er dette ansett som uheldig. Hvordan skal myndighetene og elitene kunne prakke synspunkter og normative utsagn på folk, når folk slutter å glo på TV? Det går ikke. Nettavisene har heller ikke på langt nær den samme påvirkningskraften som levende bilder og lyd har.

Når folk i stedet misbruker de helsikes grunnlovsfestede rettighetene sine til å tilegne seg informasjon på egen hånd, mister eliter og myndigheter kontroll over hva folk blir fortalt.

Dette er et kjempeproblem, og er selve fundamentet for radikalisering av folket.


Ingen kan haldast rettsleg ansvarleg for å ha motteke eller komme med opplysningar, idear eller bodskapar om det ikkje lèt seg forsvare halde opp imot den grunngjevinga ytringsfridommen har i sanningssøking, demokrati og den frie meiningsdanninga til individet. Det rettslege ansvaret skal vere fastsett i lov.

Kilde: Kongeriket Noregs grunnlov § 100, andre ledd.

Hvis denne radikaliseringen får fortsette, kan det i verste fall ende med at folk ikke lenger orker å delta i valg. At folk ikke orker tanken på å la en gruppe inkompetente yrkespolitikere bestemme hvordan de skal leve.

Noe som er svært uheldig for makthavere og myndigheter i Norge. Tross alt er de avhengige av å rane til seg ufortjent tillit fra folket. Hvis denne tilliten begynner å skrante, er det bare et spørsmål om tid før maktstrukturene i samfunnet begynner å smuldre.


Les også Akroma.no anonymt på TOR: 

akromaazzte7avtv.onion


]]>
https://akroma.no/har-du-blitt-radikalisert/feed/ 0
Les dokumentene i Epstein-saken her https://akroma.no/les-dokumentene-i-epstein-saken-her/ https://akroma.no/les-dokumentene-i-epstein-saken-her/#comments Sat, 30 Nov 2019 17:23:46 +0000 https://akroma.no/?p=25535 Den såkalte Epstein-saken har skapt mye kontrovers og debatt. Derfor offentliggjør Akroma.no nå alle rettsdokumentene som er knyttet til saken.

Forhåpentlig vil offentliggjøring av dokumentene på et norsk nettsted, gjøre innsynsprosesser i USA lettere for medier verden over. Også her i Norge. Her gjør jeg også norske medier en tjeneste, med å dele innholdet offentlig.

For å laste ned dokumentene, kan du klikke her.

Jeg lastet opp hele dokumentkomplekset til tjenesten Mega.nz, som tilbyr sikker og kryptert fildeling. Dokumentene fra det amerikanske justisdepartementet tar flere hundre megabyte.

Norske medier har tidligere omtalt saken. Men de har etterlatt grunnlag for spekulasjoner, med å ikke offentliggjøre hele komplekset av dokumenter. Noe som kan være både lurt og etisk å gjøre i slike saker.


Les også Akroma.no anonymt på TOR: 

akromaazzte7avtv.onion


]]>
https://akroma.no/les-dokumentene-i-epstein-saken-her/feed/ 333
Åker-riksa vil visst ha en slutt på Akroma.no https://akroma.no/aker-riksa-vil-ha-en-slutt-pa-akroma-no/ https://akroma.no/aker-riksa-vil-ha-en-slutt-pa-akroma-no/#comments Sat, 30 Nov 2019 17:00:03 +0000 https://akroma.no/?p=25526 Kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (V) vil fra nyåret sette ned en kommisjon. Kommisjonen skal tilsyenlatende vurdere tiltak overfor aktører som Akroma.no.

Den nye konnisjonen, som skal oppnevnes av Regjeringen nå på nyåret, får det ironiske navnet Ytringsfrihetskommisjonen.

Med et slikt navn, er det åpenbart at det er det motsatte av ytringsfrihet de vil jobbe for.

NTB skriver om saken:

Regjeringen skal på nyåret oppnevne en ny ytringsfrihetskommisjon. Kommisjonen skal blant annet vurdere tiltak mot falske nyheter.

Kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (V) sier at de siste årenes revolusjon innenfor medier og kommunikasjonsteknologi har styrket ytringsfriheten, men at det også setter ytringsfriheten under press.

– Derfor er det behov for en ny gjennomgang av ytringsfrihetens stilling i Norge, sier hun i en pressemelding.

Akroma.no har tidligere blitt stemplet som «falske nyheter» av den åpenbart mentalt tilbakestående politikeren Eivind Trædal. Som uten å vise til noen eksempler har fremmet disse anklagene.

«Portvokter»

Ifølge pressemeldingen fra Regjeringen, vil den nye ytringsfrihetskommisjonen fungere som en «portvokter» for hvilken informasjon som blir delt. Blant annet med tanke på «falske nyheter» og hatefulle ytringer.

I pressemeldingen heter det:

Ytringsfrihetskommisjonen får i oppdrag å foreta en helhetlig gjennomgang av ytringsfrihetens stilling i Norge. I denne sammenheng skal kommisjonen blant annet vurdere tiltak for å fremme bred deltakelse i samfunnsdebatten, tiltak mot “falske nyheter” og tiltak for å motvirke spredning av hatefulle og andre ulovlige ytringer i sosiale medier. Kommisjonen er også bedt om å drøfte nye medieaktører med portvokterfunksjoner og hvordan myndighetene kan bidra til at disse funksjonene blir praktisert i tråd med prinsippene om ytringsfrihet, etterrettelighet og uavhengighet.

I selve mandatet skriver Regjeringen mer inngående om hva det er de sikter til. Og det etterlater liten tvil om at aktører som Akroma.no blir sett på som et problem.

Regjeringen skriver:

Det er nå behov for en ny gjennomgang av ytringsfrihetens stilling i Norge. Både den enkeltes rolle og ytringsmuligheter og det offentlige rom generelt har gjennomgått grunnleggende endringer siden den forrige Ytringsfrihetskommisjonens rapport ble lagt fram:

Og fortsetter:

Digitaliseringen har endret forutsetningene for ytringsfriheten fundamentalt, både når det gjelder produksjon, formidling og konsum av innhold og tjenester. Framveksten av elektroniske plattformer og sosiale nettverk har medført en eksplosiv utvidelse av den enkeltes informasjonstilgang og ytringsmuligheter. Utviklingen har gjort det mulig for enhver med tilgang til en datamaskin å ytre seg til et stort publikum – gjennom egne nettsider, blogger, sosiale medier eller i kommentarfelt knyttet til redaksjonelle medier eller andre nettfora. Dette har styrket ytringsfriheten betydelig.

De tradisjonelle redaktørenes funksjon som portvoktere og filtre mot ytringsfrihetens negative sider – som hat, hets, mobbing og desinformasjon – har blitt svekket i det nye medielandskapet.

Med andre ord har ikke lenger en gruppe inkompetente kommunister enerådende makt til å styre hva som kommer frem i offentligheten. Noe frie aktører sørger for å utfordre. Ofte med god «støtte» fra plattformer som Facebook og lignende.

Dette er jo vel og bra. Men makteliten i Norge liker det åpenbart ikke. Forståelig nok.

De skriver:

Et åpent Internett er sårbart for misbruk. Når enhver kan publisere innhold umiddelbart, uten redaksjonell kontroll tuftet på bransjeetiske normer og retningslinjer, vil det også påvirke kvaliteten på det som publiseres. Hatefulle, diskriminerende og på andre måter krenkende ytringer er en stadig større bekymring. Også ytringer som er vernet av ytringsfriheten, men som like fullt anses som problematiske for de som berøres, kan føre til at mange avstår fra å gi uttrykk for sine meninger i offentligheten.

Og videre:

Nettets struktur har gjort det enklere enn før å spre propaganda og desinformasjon for å fremme politiske eller kommersielle interesser, noe som innebærer manipulering av, og fører til svekket tillit til, offentligheten. Samtidig brukes uberettigede påstander om “falske nyheter” som et virkemiddel for å svekke tilliten til kritiske medier, i enkelte land også til å legitimere lovgivning og tiltak som svekker pressefriheten.

Skal gjøre tiltak

I Regjeringens mandat til en «ytringsfrihetskommisjon», kommer det også frem at de skal gjøre tiltak for å stoppe aktører som ikke er ønskelige.

Noe som tilsynelatende betyr at de vil kunne finne «tiltak» for å stoppe aktører som Akroma.no.

De skriver:

Med utgangspunkt i beskrivelsene under punkt 1 – 4 i mandatet vurdere tiltak for å fremme en åpen og opplyst offentlig samtale, inkludert:

–  Tiltak for å fremme bred deltakelse i det offentlige ordskiftet. I denne sammenheng bør kommisjonen bl.a. problematisere skillet mellom krenkende ytringer som ikke er beskyttet av ytringsfriheten, og ytringer som er beskyttet, men som likevel kan oppfattes som problematiske fordi de reduserer utsatte gruppers reelle ytringsmuligheter og demokratiske deltakelse.

–  Tiltak for å legge til rette for velfungerende kanaler for formidling av informasjon og samfunnsdebatt. Her bør kommisjonen drøfte de redaktørstyrte journalistiske medienes rolle, inkludert hvordan distribusjon i digitale kanaler i konkurranse med andre typer innhold påvirker rammebetingelsene for kvalitetsjournalistikken. Kommisjonen bør også drøfte nye aktører med portvokterfunksjoner og hvordan myndighetene kan bidra til at disse funksjonene blir praktisert i tråd med prinsippene om ytringsfrihet, etterrettelighet og uavhengighet.

–  Tiltak mot manipulering av, og svekkelse av tilliten til, det offentlige rom gjennom desinformasjon, påvirkningskampanjer osv. I denne sammenheng bør kommisjonen bl.a. drøfte tiltak for å fremme motstandsdyktighet og kritisk medieforståelse hos publikum.

–  Tiltak for å motvirke spredning av ulovlig og skadelig innhold på elektroniske plattformer og sosiale nettverk, inkl. behovet for å avklare plattformenes rolle og rettslige ansvar. I denne sammenheng bør kommisjonen også vurdere behovet for internasjonalt samarbeid og ev. regulering.

–  Tiltak for å sikre borgerne trygge rammer og infrastruktur for utøvelse av ytringsfriheten, som forutsetning både for en fri og informert meningsdannelse og for at viktig informasjon kommer fram i offentligheten. Her bør kommisjonen bl.a. drøfte spørsmål om anonymitet, kildevern, kryptering, cybersikkerhet, vern av varslere osv.

–  Tiltak for å ivareta journalisters sikkerhet, som en forutsetning for pressens samfunnsrolle og vaktbikkjefunksjon. I denne sammenheng bør kommisjonen vurdere om og i hvilken grad trusler og hets mot journalister kan føre til selvsensur. Vurderingen bør synliggjøre relevante kjønnsforskjeller.

–  Tiltak for å sikre og fremme kunstnerisk ytringsfrihet. Drøftingen bør ta utgangspunkt i at kunstens og kulturens demokratiske betydning særlig ligger i at de er kanaler og arenaer for den åpenheten og kritikken som demokratiske samfunn er avhengig av.

I denne noe ulne teksten fra Regjeringen er det åpenbart at noen inkompetente yrkespolitikere har fått det for seg at de må gjøre noe tiltak. Men hvordan, og mot hvem, kommer selvfølgelig ikke frem i klartekst.

Det vi kan si med sikkerhet, er at flesteparten av de som står bak dette påfunnet er en gjeng med babyboomere som knapt kan bruke en smarttelefon. Så det vil neppe ha noen konkret praktisk betydning for aktører som Akroma.no.

Lykke til

Akroma.no skiller seg fra andre uønskede aktører på nettet, med at nettsiden følger såkalt best practice for nettpublikasjoner.

TOR-versjonen av Akroma.no er i dag tilnærmet umulig å ta ned.

I likhet med TOR-nettsiden til The New Yok Times, WikiLeaks, eller TOR-nettsiden til Facebook.

Les også: Akroma.no er nå på Tor-nettverket

Det er videre all grunn til å tvile på at norske myndigheter har teknologiske forutsetninger til å knekke 8192-bit RSA.

Akroma.no er kommet for å bli, og er opprettet med nær sagt autistisk perfeksjon, mind you.

Så i tilfelle Regjeringen sikter til Akroma.no når de skal treffe sine tiltak, er det all grunn til å ønske herskapet lykke til.


Les også Akroma.no anonymt på TOR: 

akromaazzte7avtv.onion


]]>
https://akroma.no/aker-riksa-vil-ha-en-slutt-pa-akroma-no/feed/ 151
Innsikt: Pakistansk fettberg utfordret den indiske hæren https://akroma.no/innsikt-feit-pakistaner-utfordret-den-indiske-haeren/ https://akroma.no/innsikt-feit-pakistaner-utfordret-den-indiske-haeren/#comments Wed, 27 Nov 2019 21:53:52 +0000 https://akroma.no/?p=25510 Pakistans rundeste ego «Khan Baba» utfordret i 2018 den indiske hæren. Noe han måtte be offentlig om unnskyldning for etterpå.

I en video på YouTube fra 2018, utfordret den feite pakistaneren «Khan Baba», som egentlig heter Arbab Khizer Hayat, den indiske hæren til krig.

I videoopptaket hvor den feite pakistaneren utfordrer India, poserer han med en skranglete gammel Kalashnikov. Som han også fyrer av et skudd ned i plenen med.

Noe som førte til at den feite pakistaneren ble gjort fryktelig narr av. Blant annet av en indisk komiker.

Han er også latterliggjort i Pakistan.

Opptrinnet endte med at «Khan Baba» måtte be offentlig om unnskyldning til India, og til alle indere.

Det finnes også en mengde videoer på YouTube av den pakistanske «hulken». Hvor han blant annet ved hjelp av juks prøver å fremstå som kjempesterk.

Blant annet «kappløper» han med en moped, for å fremstille seg som verdens raskeste løper.

Oppdatert: Tittel endret 29.11.19 fra «Feit pakistaner utfordret den indiske hæren» til «Pakistansk fettberg utfordret den indiske hæren». Dette fordi beskrivelsen i den nye tittelen er mer presis.


Les også Akroma.no anonymt på TOR: 

akromaazzte7avtv.onion


]]>
https://akroma.no/innsikt-feit-pakistaner-utfordret-den-indiske-haeren/feed/ 158
Siste: Kjempefeit pakistaner vil drepe norsk SIAN-leder https://akroma.no/kjempefeit-pakistaner-vil-drepe-norsk-sian-leder/ https://akroma.no/kjempefeit-pakistaner-vil-drepe-norsk-sian-leder/#comments Wed, 27 Nov 2019 17:37:04 +0000 https://akroma.no/?p=25495 Det pakistanske fleskeberget «Khan Baba» lover i en video å drepe SIAN-leder Lars Thorsen. I videoen er den feite pakistaneren så sint at han rister.

Truslene kommer som en følge av at organisasjonen Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) brente en pedo-manual i Kristiansand lørdag den 16. november.

En hendelse som har skapt sterke reaksjoner, og mye skriverier.

Reaksjonene har i all hovedsak vært todelte:

a) Snakkende hoder har fordømt bokbrenningen på det sterkeste. Fordi det angivelig er så fælt og fryktelig. Samtidig som de har snakket om hvor viktig det er med ytringsfrihet, samt vist til at en bibel ble brent på en Quart-festival.

b) Andre har rast mot norske myndigheter, Norge, nordmenn og alt mulig. Med påstander om såkalt rasisme, og masse sutring. Hvorpå de ønsker mer sensur av alt og alle.

Les også: Politiets øverste leder kaller hvite nordmenn «kuffar-hunder»

Saken med den brente boken har kort forklart skapt et flammende engasjement.

Den krøllhårete rundballen «Khan Baba», som egentlig heter Arbab Khizer Hayat, tar den helt ut.

Her er videoen av den feite pakistaneren:


Les også Akroma.no anonymt på TOR: 

akromaazzte7avtv.onion


]]>
https://akroma.no/kjempefeit-pakistaner-vil-drepe-norsk-sian-leder/feed/ 41
Politiets øverste leder kaller hvite nordmenn «kuffar-hunder» https://akroma.no/politiets-overste-leder-kaller-hvite-nordmenn-kuffar-hunder/ https://akroma.no/politiets-overste-leder-kaller-hvite-nordmenn-kuffar-hunder/#comments Sun, 24 Nov 2019 20:34:28 +0000 https://akroma.no/?p=25475 Organisasjonen Islam Net, som nå de facto styrer politiet i Norge, hevder i en video at hvite nordmenn er «hunder». Samtidig anklages de hvite «hundene» for å være rasister.

Hele opptrinnet er veldig multikulturelt og fargerikt.

Rundt 04:50 i videoen kommer påstanden om at hvite er «kuffar-hunder».

Disse uttalelsene fra politiets øverste ledelse, bygger på den antirasistiske forestillingen om at hvite er mindreverdige.

Noe som åpenbart har bidratt til at politiets nestleder, politidirektør Benedicte Bjørnland, har vedtatt at det skal være forbudt å brenne bøker som koranen i Norge.

Dette uten at Stortinget og Regjeringen har noe de skulle ha sagt om det nye lovverket. Som ble uformelt vedtatt en gang før forrige helg.

Det nye Norge

At politiets ledelse i Islam Net, og politiets nestleder politidirektøren, nå velger å rasle med sine krumsabler, er som forventet.

Vi har jo alle lært hvordan hvite mennesker er onde, driver med kolonisering og bruker svarte som slaver. Nordmenn er selvfølgelig ikke noe unntak fra denne kollektive, medfødte skylden.

Videre startet som kjent de onde hvite menneskene andre verdenskrig. Hvor jøder ble satt i konsentrasjonsleir, og måtte spise diamanter fra egen avføring.

Les også: Holocaust: Historien om Zisblatt-diamantene

Noe som på alle måter rettferdiggjør at Islam Net, som (igjen) de facto styrer politiet, nå påpeker at hvite nordmenn er «hunder».

Opptrinnet markerer en ny tid, i et nytt Norge.

Det er veldig progressivt.

Til alt hell får hvite nå god hjelp til å gjøre opp for sin kollektive skyld, og for sine utallige synder.

Hjertevarme hjelpere som Barbara Lerner Spectre handler ut av sin banale altruisme, når de nå skal hjelpe hvite europeere med å bli multikulturelle.

Vi nordmenn, og europeere som sådan, er i sannhet veldig heldige.


Les også Akroma.no anonymt på TOR:

akromaazzte7avtv.onion


]]>
https://akroma.no/politiets-overste-leder-kaller-hvite-nordmenn-kuffar-hunder/feed/ 219
Spill: «Angry Goy» https://akroma.no/spill-angry-goy/ https://akroma.no/spill-angry-goy/#comments Sat, 23 Nov 2019 17:31:58 +0000 https://akroma.no/?p=25432 Spillet Angry Goy kom ut i 2017, som et indie freeware-spill. Spillet har høstet mye kritikk på grunn av sitt politisk ukorrekte innhold.

I motsetning til populære spill som Wolfenstein, hvor oppgaven er å drepe hvite mennesker som har tysk aksent, handler Angry Goy om det stikk motsatte.

Denne gangen spiller du en hvit mann – som dreper jøder, muslimer, homser, antirasister, kommunister, politifolk, journalister og andre.

At spillet har høstet mye kontrovers er kanskje ikke overraskende.

Det er som kjent greit å fremstille drap på hvite, heterofile menn. Men med én gang rollene blir snudd på hodet i et spill, blir det fryktelig mye bråk rundt det.

Satire og vold

Spillets historie er enkel. Det starter med at en hvit mann sitter hjemme i leiligheten sin og ser på TV.

På TV-en er det en ond, jødisk programleder som forteller at landet skal få seks millioner nye innvandrere.

Dette får begeret til å renne over for protagonisten. Som umiddelbart tar på seg oppgaven med å rydde samfunnet.

Først starter spilleren med et slagvåpen. Som han bruker til å slå ihjel fiendene på veien. Etter hvert blir våpnene og utstyret som brukes mer avansert.

Det satiriske aspektet ved spillet kommer hele tiden i små drypp. Som med plakater av kjente filmtitler som har blitt endret på.

Medhjelpere

Spilleren er ikke alene mot fiendene i spillet. Blant annet får protagonisten hjelp av en øst-asiatisk mann som skaffer ham våpen.

Den øst-asiatiske mannen er fremstilt som en skarpskytter, som står oppe på et tak og skyter mørkhudede og jøder.

Men selv medhjelperne er fremstilt på en satirisk måte. Blant annet med hvordan de snakker, og hva de fokuserer på.

Spillet tar sikte på å harselere med absolutt alt. Og de metapolitiske poengene kommer på løpende bånd gjennom fortellingen. Noe som er et friskt innslag i et spillmarked som er preget av feminisme, politisk korrekthet og identitetspolitiske temaer.

Fiendene

I spillet blir også fiendene fremstilt som stereotype og onde.

Det er vanskelig å ikke le når dialogscenene starter. Blant annet når en antirasist begynner å ringe politiet.

Antirasisten er tatt på kornet. Løgnaktig, ond og dum.

Det er en scene som ikke ender så veldig familievennlig, for å si det forsiktig.

Også andre stereotyper brukes for å skape fremgang og historie i spillet.

Blant annet fremstilles jødiske akademikere på en måte som er svært lite sympatisk. Noe som spiller på virkelige figurer, og på virkelige sitater som har blitt kjent.

En av oppgavene i spillet er å putte en jødisk akademiker inn i en krematorieovn.

Idet protagonisten kaster figuren inn i krematorieovnen, sier figuren «oy vey». Noe som betyr omtrent «å faen» på jiddisk.

Det spilles hardt på stereotyper i spillet. Alt gjøres narr av. Veldig narr av.

Bra spillbarhet

Til å være et relativt enkelt spill, som byr på politisk ukorrekt innhold, er spillbarheten overraskende bra. Kontrollene er responsive, og fremgangen i spillet er lineær.

Det er åpenbart lagt en del arbeid i utviklingen.

Spillet er også ganske langt. Så det er et fullverdig videospill på alle måter.

Likevel har spillet er par mindre feil og mangler. Blant annet med tanke på filkompresjon. Det tar opp rundt 600 megabyte. Noe som virker å være mye, med tanke på at spillet ikke har 3D-grafikk.

Men når alt kommer til alt er spillet god underholdning.

Spillet har også en oppfølger, som heter Angry Goy II.


Les også Akroma.no anonymt på TOR:

akromaazzte7avtv.onion

Kommenter fritt og anonymt på Akroma.no med Dissenter:

https://dissenter.com


]]>
https://akroma.no/spill-angry-goy/feed/ 51
Koranbrenning til besvær https://akroma.no/koranbrenning-til-besvaer/ https://akroma.no/koranbrenning-til-besvaer/#comments Sat, 23 Nov 2019 14:33:26 +0000 https://akroma.no/?p=25371 Brenningen av en koran i Kristiansand forrige fredag har skapt et helsikes leven. I hovedsak fordi Politidirektoratet (POD) har vedtatt at det ikke skal være lov å brenne religiøse tekster.

Blant aktørene som har reagert sterkest, er nettavisen Resett.

I løpet av denne uken har Resett publisert flere kommentarer og kronikker, hvor de fordømmer Politidirektoratets påfunn om å forby brenning av koranen.

Noe som i og for seg er forståelig nok. Norge har ingen lover som forbyr brenning av religiøse tekster. Blasfemiparagrafen ble opphevet i 2015, og hadde da vært en såkalt sovende paragraf i mange år.

Trolig er noe av årsaken til opphevelsen av blasfemiparagrafen at Statens filmtilsyn stoppet Monty Pythons film Life of Brian i 1980. Noe som den gangen skapte en heftig debatt om vern av religiøse tekster – og av religiøse følelser.

Nå i 2019 er vi igjen tilbake til hvor slike ting må diskuteres.

Frykter vold

Årsaken til at Politidirektoratet (POD) ønsker å forby brenning av religiøse tekster som koranen, er at de frykter voldelige hevnangrep fra radikale islamister.

Noe som er et uunngåelig problem i et samfunn som absolutt være multikulturelt.

Hadde ikke Norge vært såkalt multikulturelt, ville voldelige hevnangrep fra islamister aldri blitt sett på som en mulig utfordring.

Til tross for dette faktum, ønsker myndighetene å heller innskrenke ytrings- og meningsfriheten i Norge ytterligere. I stedet for å heller gjøre noe med de underliggende problemene. Som da primært er såkalt multikultur.

Så utenkelig er det for norske myndigheter å gjøre noe med årsaken til problemene, at de nå også vil forby folk å eie samekniver og macheter i Norge. Fordi slike redskaper blir brukt til multikulturell vold i byer som Oslo.

Les også: Lange kniver kan bli forbudt i Norge

Spørsmålet er hvor lenge norske myndigheter kan fokusere utelukkende på lindring av symptomer. I stedet for å gjøre noe med den underliggende problematikken.

Lite foruftige løsninger

Frem til nå har norske myndigheter, i form av Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Politidirektoratet (POD), søkt å hindre spredning av innvandringskritikk.

Kritikk som er en uunngelig følge av voldstrusselen fra radikale islamister, og andre.

Denne løsningen har blitt valgt i stedet for å bare gjøre noe med multikulturen.

Les også: Oslo: PST angrep lovlig møte. Pågrep mann for å ha «feil» meninger

Noe som på alle måter avslører den politiske og administrative inkompetansen som preger Norge.

Med å forsøke å stilne folk som uttaler seg kritisk, prøver de å gjemme vekk problemene. Noe som frem til nå har ført til at folk i stedet har blitt mer kritiske. Også overfor myndighetene. En trend som kan observeres også i andre europeiske land som har forsøkt de samme taktikkene, med å stilne kritikerne i stedet for å gjøre noe med problemene.

At disse lite fornuftige løsningene grunner i ideologiske doktriner er åpenbart. Forestillingen om at globalisme og multikultur er noe bra og nødvendig sitter dypt. Mye takket være propaganda fra aktører som det norske statlige TV-selskapet NRK.

Motsatt effekt

Frem til forrige fredag, da organisasjonen Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) brente en koran i Kristiansand, har ikke koranbrenning vært så aktuelt i Norge.

Stort sett har koranbrenning blitt ansett som en litt klein måte å markere seg kritisk overfor islam. Gjerne utført av til dels høylytte og spesielle individer og grupper.

Men dette forandret seg forrige fredag. Nå har Politidirektoratets ønsker om å forby lovlige ytringer gjort koranbrenning til et symbol på opposisjon. Både mot overformynderi, illegitime vedtak og innskrenkelse av ytrings- og meningsfriheten i Norge.

Kort forklart har brenning av koranen nå blitt et såkalt meme. Et symbol på noe mer enn bare kritikk av islam.

Noe som fort kan føre til at flere begynner å brenne koraner. Ikke nødvendigvis fordi de er så islamkritiske. Men fordi det symboliserer motstand overfor myndigheter som søker å hindre folket fra å ytre og mene hva de ønsker.

Noe som ytterligere kan virke provoserende på radikale islamister. Og som følgelig kan skape situasjoner hvor kulturelle konflikter eskalerer. Både i Norge, og i Europa som sådan.

Politidirektør Benedicte Bjørnland, som vedtok å forby brenning av koranen, har med dette oppnådd det motsatte av hva POD innledningsvis søkte å oppnå. De ville skremme folk fra å brenne religiøse tekster. Men har i stedet gjort det til noe hipt, fresht og kult.

Et resultat som må kunne tilskrives politidirektør Bjørnlands manglende evne til å forstå sammenhengen mellom årsak og virkning.


Les også Akroma.no anonymt på TOR:
akromaazzte7avtv.onion

Kommenter fritt og anonymt på Akroma.no med Dissenter: https://dissenter.com


]]>
https://akroma.no/koranbrenning-til-besvaer/feed/ 33
Når diagnosene blir hele identiteten din https://akroma.no/nar-diagnosene-blir-hele-identiteten-din/ https://akroma.no/nar-diagnosene-blir-hele-identiteten-din/#comments Sat, 23 Nov 2019 13:48:01 +0000 https://akroma.no/?p=25365 Prosjektet The Human Aspect har gode intensjoner når de lar folk stå frem med problemer som de har opplevd. Likevel er det en del etiske problemer med å gjøre dette.

Kanskje det største problemet er at de som står frem skaper hele sin identitet rundt problemene som de har opplevd.

De blir problemene sine, og ender opp som en manifestasjon av de utfordringene som de snakker om.

Forestill deg at hele din identitet her i verden er å være rusmisbruker, anorektiker, deprimert, ensom eller trist. At disse egenskapene er hva folk forbinder deg med, og gjenkjenner deg som.

I alles øyne er du den problematikken du har, eller har hatt. Du er han eller hun som først og fremst har den egenskapen å inneha et problem.

Det er en trist tanke.

Derfor mener jeg det er en del utfordringer knyttet til prosjekter som The Human Aspect. Til tross for at intensjonene bak prosjektet er både gode og velmente.

Å veie sine ord

Selv kjenner jeg til en tidligere alkoholisert rørlegger. Han har vært tørrlagt i mange år.

Til tross for utfordringen sin, har fyren alltid vært kjent som «han der rørleggeren». Ikke som «han der alkoholikeren», som i tillegg også liker å legge rør.

Det er fordi han ikke først og fremst presenterer seg til omverdenen som tidligere alkoholiker, men som rørlegger. Han gjør ikke noe stort nummer ut av det å ha opplevd problemer. Han lar ikke problemene styre seg, forme selvbildet sitt, eller bygge identiteten sin.

Når prosjektet The Human Aspect lar folk snakke for åpent om problemene sine, så bidrar de til å stakkarsliggjøre menneskene som de tar for seg. Prosjektet bidrar til å sementere personenes identitet i problematikken som de snakker om. I stedet for å la dem gå videre i livene sine.

Dette bygger på et misforstått premiss om at det å la problemene ta helt overhånd, la problemene forme hvem og hva du er, er å anse som «styrke».

Styrke er å kunne gå videre. Slukke bålet, bryte opp, og bevege seg fremover. Styrke er ikke å dvele ved sine utfordringer, lenge etter at man har kommet forbi dem.

La oss se på noen eksempler.

Kenneth

På nettsiden til The Human Aspect, som er sponset av blant annet Kavli-fondet, finner man flere personer som over tid har skapt seg en identitet av problemene sine. Eller som har vært på god vei til å gjøre nettopp dette.

Én av disse personene er Kenneth Arctander Johansen. Som i videointervjuet forteller om hvordan han vokste opp uten faren, ble mobbet, begynte å ruse seg og ble kriminell.

Samtidig prøver Kenneth å presentere seg som en sosialarbeider.

Problemet som oppstår er at Kenneth ikke ender opp blant de mange tusen sosialarbeiderne i Norge. Som hver dag i uken arbeider lange dager, med oppsøkende virksomhet, samtaler og oppfølging. Jeg har møtt noen av disse selv. De er helter i hverdagen.

Kenneth er bare rusmisbrukeren som også liker å kalle seg sosialarbeider. Fordi han har latt problemene sine styre identiteten sin. Han har latt problemene diktere hvem han er.

Resultatet er at Kenneth har fått en statlig finansiert liksomjobb som kommunikasjonsarbeider (!) i en NGO som kaller seg Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO). En NGO som ikke produserer resultater, eller bedriver sosialt arbeid på gata.

Kjell Magne

En annen som har latt problemene ta helt overhånd, slik at de former identiteten, er tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik.

Kjell Magne opplevde et mentalt sammenbrudd. Den 31. august 1998 meldte Statsministerens kontor at Bondevik var sykmeldt på grunn av en depresjon.

I og for seg en helt grei sak. Men i ettertid har Kjell Magne latt disse problemene definere hele hans identitet. Når noen nevner navnet hans, tenker folk på depresjon, medisiner og psykiske problemer.

Mange vil nok også huske ordene til komiker Otto Jespersen, som i en sketsj oppfordret Kjell Magne til å «trekke huet ut av medisinskapet».

Kjell Magne Bondevik har hatt en imponerende politisk karriere. Det er trist å se ham la en problematisk periode i livet definere hvem og hva han er.

Ingeborg

En annen som går i den samme fella er Aftenpostens journalist og kommentator Ingeborg Senneset. På samme måte som de andre som intervjues, har også Ingeborg opplevd problemer og utfordringer. Blant annet med anoreksi og tvangslidelser, også kjent som OCD.

Ingeborg har også utgitt en bok om anoreksien sin. Videre holder hun taler og foredrag om sine utfordringer.

Ingeborg er på grunn av dette mest kjent som anorektiker, og som pasient. Ikke som den journalisten og samfunnsdebattanten hun søker å være. Dette er fordi Ingeborg har latt problemene sine ta helt overhånd, og definere hvem hun er.

At hun har blitt løftet opp og frem, i og av norske medier, institusjoner og NGO-er, har bare forsterket identiteten som anorektiker og pasient.

Ingeborg har latt sykdom, lidelser og problemer definere hvem og hva hun er, og den identiteten er nå sementert.

Nok et eksempel på at man bør vise varsomhet med å prate for åpent, og for mye, om de opplevelsene man har i livet.

Yousef

En annen som har latt problemer, diagnoser og utfordringer forme identiteten sin, er Yousef Bartho Assidiq.

Yousef er mest kjent for å ha Aspergers syndrom og ADHD. Samt for å ha konvertert til Islam. Noe som i utgangspunktet bør være helt greit og uproblematisk.

Men som i tilfellet med Yousef har gitt seg utslag i at problemene har blitt hvem han er. Han bygger identiteten sin på diagnoser og utfordringer.

Jeg kjenner mange som har Aspergers syndrom, og som har ADHD. De er flotte mennesker, som stort sett lever normale liv. Uten å la disse problemene komme i veien for seg. Uten å la disse problemene forme hvem de er.

Derfor mener jeg det er uetisk å la folk forme identiteten sin på slike utfordringer. I hvert fall er det uetisk å oppfordre dem til å gjøre det.

Hvem er jeg til å preike?

Tidligere denne uken tok jeg kontakt med prosjektet The Human Aspect via e-post. For å spørre om tillatelse til å bruke skjermdumper fra nettsiden deres til å skrive denne bloggposten.

Noe jeg fikk lov til.

Jeg ble møtt med åpenhet og ærlighet, av mennesker som helt åpenbart har de aller beste intensjoner med prosjektet The Human Aspect.

Jeg fikk også tilbud om å stille opp hos dem, for et videointervju. Hvor jeg kunne snakket om utfordringer som jeg har hatt, på samme måte som de andre. Noe jeg høflig må takke nei til. Fordi jeg ikke ønsker å la problemer jeg har opplevd få definere hvem og hva jeg er.

Selv har jeg hatt til dels svært alvorlige rusproblemer, frem til rundt 2007. Jeg har også mine skavanker. Både medfødte og påførte. Ting jeg helst ikke snakker så mye om. Ikke fordi det er skambelagt. Men fordi jeg ikke vil la det definere hvem jeg er.

Hvis jeg begynner å snakke for åpent om disse tingene, risikerer jeg at problemene og utfordringene mine vil bli en for stor del av identiteten min. Og det ønsker jeg ikke.

I dag er jeg kanskje kjent som en kontroversiell blogger. Som har mange og sterke meninger. Noen tenker at jeg er høyreekstremist. Eller at jeg er en storkjeftet drittsekk. Det får jeg bare tåle.

Men jeg er først og fremst en helt vanlig yrkessjåfør. Som deltar i det organiske arbeidslivet. Uten hjelp fra NAV. Uten at noen løfter meg opp og frem. Eller at noen syr puter under armene på meg. Jeg møter de samme krav og utfordringer som alle andre i min yrkesgruppe.

Og det er bedre slik.

Hvis jeg hadde latt tidligere utfordringer og problemer få definere hvem jeg er, for alltid, ville det vært svakhet fra min side. Ikke «styrke», som det gjerne omtales som. Det hadde vært resignasjon.

Videre kunne jeg ikke levd med skammen over å være kvotert eller hjulpet opp og frem.

For meg er det viktig å tenke på hvordan våre forfedre taklet motgang, utfordringer og problemer. Den gangen folk ikke hadde et utviklet hjelpeapparat rundt seg. Ting som sult, sykdom, vold, fattigdom, lidelser, dødfødsel, sorg, kriger, skavanker og katastrofer var en del av livet også den gangen.

Likevel greide folk å leve sine liv.

Søk hjelp

Til tross for at det er en del etiske utfordringer rundt å la folk skape hele sin identitet på problemer som de har, eller har hatt, så er det også fornuftige ting med prosjekter som The Human Aspect.

Blant annet oppfordringene til å søke hjelp, når dette er nødvendig.

Sliter man med rus, plager, avhengighet eller noe annet så finnes det god hjelp å få for det aller meste. Det gjelder bare å innse at man kanskje har et problem. Og dette budskapet vil jeg berømme The Human Aspect for. Det er uten tvil et viktig budskap.

Likevel tror jeg det er viktig å la folk selv få definere hvem og hva de er. I stedet for å løfte dem opp, holde dem i været, og rope høyt ut om analkløen deres. Som et tenkt eksempel. I stedet for å skape aksept og forståelse for at de har problemer, risikerer man å gjøre analkløen deres til en identitet for dem.

Det bør aller helst unngås. I det minste hvis man skal se tilværelsen fra et mer holistisk perspektiv.


Les også Akroma.no anonymt på TOR:

akromaazzte7avtv.onion

Kommenter fritt og anonymt på Akroma.no med Dissenter:

https://dissenter.com


]]>
https://akroma.no/nar-diagnosene-blir-hele-identiteten-din/feed/ 16
Lange kniver kan bli forbudt i Norge https://akroma.no/lange-kniver-kan-bli-forbudt-i-norge/ https://akroma.no/lange-kniver-kan-bli-forbudt-i-norge/#comments Sat, 16 Nov 2019 00:43:18 +0000 https://akroma.no/?p=25355 Justis- og beredskapsdepartementet vurderer endringer i våpenforskriften, slik at kniver som er lengre enn 25 centimeter forbys. Departementet har fredag sendt forslaget ut på høring.

Formålet er å begrense tilgangen til macheter, og supplere dagens forbud mot bæring av kniv på offentlig sted, samt forbud mot kniver laget uten aktverdig formål (voldsprodukter).

Bakgrunnen for forslaget er at gjengmiljøer i Oslo har begynt å bevæpne seg med macheter.

I det nylig publiserte høringsnotatet fra Justis- og beredskapsdepartementet heter det:

Det fremgår av regjeringens politiske plattform (Granavolden-plattformen 17. januar 2019) at «Regjeringen vil innføre forbud mot machete».

Forut for dette har Oslo politidistrikt (OPD) i ulike sammenhenger gitt uttrykk for bekymring om at det har utviklet seg en trend, særdeles innenfor gjengmiljøer i Oslo, å bevæpne seg med machete.

Departementet har bedt Politidirektoratet (POD) om å utrede mulige grunnlag for et forbud.

Forslag fra Politidirektoratet

I høringsnotatet kommer det frem at Politidirektoratet (POD) ønsker å forebygge vold og uønskede hendelser.

Les også: Sverige: Oppfordrer folk til å kle seg som bomser, for å unngå multikulturelle ran

I sin vurdering av mulige grunnlag for et forbud mot macheter påpeker POD innledningsvis hvilke formål et eventuelt forbud vil kunne tjene. Det vises blant annet til:

  • Hindre tilgjengelighet i markedet og redusere muligheten for impulskjøp.
  • Styrking av forebyggende innsats, blant annet gjennom økt handlingsrom ved håndtering av tips, samt ved beslag og inndragelse, for eksempel gjennom Tolletatens kontrollvirksomhet.
  • Redusere risiko for antall uønskede hendelser med machete, herunder personskader.
  • Redusere machetens betydning som fryktskapende symbol i gjengmiljøer.

    POD viser også til at det må tas hensyn til innsigelser knyttet til et forbud:
  • Det foreligger allerede et forbud mot å bære machete og andre lignende redskaper på offentlig sted.
  • Det er grunn til å tro at en del av innehavere av macheter er lovlydige borgere som anvender macheten til lovlige formål.
  • Et forbud vil ramme hele landets befolkning mens problemet først og fremst er relatert til storbyene, spesielt Oslo.
  • Machetens varierte utforming vanskeliggjør en forbudsformulering som kun rammer macheter. Det vil derfor være en risiko for at også andre redskaper med aktverdige formål rammes.

Videre understreker POD at det er viktig å ha en så presis som mulig definisjon av hva som er en machete – og hva som ikke er det.

I høringsnotatet heter det:

POD fremhever at en grunnleggende forutsetning for et praktikabelt forbud, er at definisjonen av machete er så presis som mulig, og at den i minst mulig grad omfatter andre redskaper konstruert for lovlige og aktverdige formål. Det vises til at macheten i sin opprinnelige form er en bredbladet jungelkniv konstruert for å hogge lettere vegetasjon, men at den også er brukt som kampredskap i enkelte områder.

Videre vises til at det finnes en rekke varianter og utgaver av macheter med ulike lengder, noe som vanskeligjør en presis definisjon.

POD skriver at bladtykkelse, lengde på blad og andre ting vil kunne avgjøre hva som er en machete.

POD har vurdert å benytte definisjonskriterier som bladtykkelse, forholdet mellom håndtak og blad, tyngde-/hoggpunkt, samt utforming av bladet. De konkluderer: «Etter en samlet vurdering er det derimot ikke funnet egenskaper ved macheten som egnes til bruk i en forbudstekst for å skille den fra øvrige kniver og redskaper.»

Det foreslås derfor følgende definisjon: Machete eller machetelignede hoggeredskaper med en bladlengde på minimum 25 cm.

Forbudet mot lange kniver kommer med andre ord som en følge av demografiske endringer i det norske samfunnet. Endringer som også påvirker kulturelle aspekter, og sosiale utfordringer. Som det så fint heter.

Skaper usikkerhet

En utfordring med et forbud mot macheter og lange kniver, er nytteredskaper som kokkekniver og isolasjonskniver.

I høringsnotatet heter det:

POD påpeker at ulempen ved definisjonen er at det kan oppstå tvilsspørsmål om hvor grensen skal trekkes mot øvrige lignende redskaper til næringsliv (kokkekniver, isolasjonskniver mv.) og jakt- og friluftsliv (samekniver, ryddekniver mv.)

Det påpekes at nærmere vurderingskriterier eventuelt kan og bør beskrives i rundskriv. Den foreslåtte nedre grense for bladlengde på 25 cm er ment for å unngå forbud mot en rekke utbredte knivtyper med aktverdige formål.

Hvorvidt sushi-knivene på kjøkkenet til folk blir forbudt, på grunn av multikultur i Oslo, gjenstår å se.

Mulig løyveplikt

POD foreslår at lange kniver må reguleres med løyve. Som med skytevåpen.

I høringsnotatet blir det fremlagt to forslag:

Alternativ 1. Totalforbud

«Det er forbudt å erverve, eie eller inneha machete eller machetelignende hoggeredskaper med en bladlengde fra 25 cm. Politimesteren kan dispensere fra forbudet dersom særlige grunner foreligger»

Alternativ 2. Løyveplikt

Det er forbudt å erverve, eie eller inneha machete eller machetelignende hoggeredskaper med en bladlengde fra 25 cm uten tillatelse fra politimesteren. Det kan gis tillatelse til å erverve, eie og inneha machete når vedkommende oppfyller kravene som nevnt i § 10.

Å godkjenne søknader om kjøkkenkniver kan da bli politiets oppgave.

I høringsnotatet heter det videre:

Alternativ 2 med løyveplikt innebærer en tilsvarende ordning som ved skytevåpen hvor alle søkere må vurderes opp mot kravene i våpenforskriften § 10, «edruelighet, pålitelighet, skikkethet, alder og behov eller annen rimelig grunn.[.]». En slik ordning må administreres av politiets forvaltningsapparat, noe som tilsier en økning av arbeidsmengde i tillegg til dagens forvaltning og administrasjon av våpensøknader (primært skytevåpen).

For å unngå at sushi-knivene til folk skal belaste politiets forvaltningsapparat, heller POD mot det første alternativet. Nemlig totalforbud.

De skriver:

POD viser til at dette [ordning med løyve] synes som mindre forsvarlig bruk av ressurser sett hen til machetens snevre bruksområde. POD anbefaler alternativ 1 [totalforbud]. De har ikke funnet det nødvendig å gjøre unntak for næringsliv eller friluftsliv da machete har et begrenset bruksområde som også andre redskaper kan oppfylle. Det foreslås imidlertid en sikkerhetsventil der politimesteren kan gi dispensasjon dersom «særlige grunner» foreligger. Samlere må søke om unntak etter «særlige grunner» på lik linje med øvrige kniver. POD viser til at et slikt forbud vil være forutsigbart både for politi og publikum.

Greit nok at de vil ha en slutt på at multikulturen vifter med macheter gatelangs. Men er det å forby alle kniver som er lengre enn 25 centimeter virkelig en fornuftig løsning?

Les også: Noe stinker i landet Gnore. Det er åpenbart på tide å lufte litt

Juridisk akrobatikk

For å kunne forby tradisjonsrike verktøyer og redskaper i Norge, som visse typer kniver er, må det til med litt massasje av lovverket.

De kan tilsynelatende ikke bare innføre et forbud uten videre.

Så POD skriver:

Dersom det skal innføres et forbud mot machete med tilhørende straffesanksjon er det påkrevd at bestemmelsen oppfyller kravene i Grunnloven § 96 og EMK art. 7, som stiller krav til presisjon for bestemmelser som kan medføre straffeansvar. Dette innebærer at «borgerne på forhånd med rimelighet skal kunne forutse hvilke handlinger som er straffbare og dermed ha mulighet til å handle i tråd med dette».

Hvorpå de viser til noen avgjørelser fra Høyesterett, som går ut på at folk skal vite hva som er ulovlig, og ikke.

Viser til Danmark

I sitt noe ambisiøse forslag, viser POD til også dansk lovverk. Hvor da danskene har tatt høyde for at kjøkkenredskaper ikke bør forbys uten videre.

POD skriver:

Det danske bestemmelsen er imidlertid svært vidtfavnende og vil slik det er utformet ramme de fleste kniver som brukes til fritidsaktiviteter og i arbeid. Det er derfor oppstilt et unntak for kniver som «. [.]anvendes i erhverv, til husholdningsbrug eller til brug ved jagt, lystfiskeri eller sportsudøvelse eller til annet lignende anerkjennelsesverdig formål, hvis de er utformet hertil». Unntaket innebærer at det ikke er nødvendig å søke om tillatelse dersom kniven skal brukes til de nevnte formål.

Å forby kniver som er lengre enn 25 centimeter, uten å samtidig ramme arbeidsredskaper og kjøkkenkniver, ser ut til å by på utfordringer. Både for Justis- og beredskapsdepartementet, og for Politidirektoratet.

Forbud er også noe slike forvaltningsorganer liker. Det er lettvinte løsninger. Som kan få det til å virke som om de bryr seg. Som om de faktisk gjør noe for å løse reelle problemer.

Men i denne saken, som med andre saker, søker de kun å lindre symptomer. Dersom bruken av macheter i Oslos gater er et problem, så er det fint lite vits i å forby macheter. Kriminelle vil likevel skaffe seg macheter. Og får de ikke tak i macheter, så får de tak i andre ting. Som høygafler, økser og andre gjenstander.

Det sier seg selv at flere forbud som macheteforbudet da ikke vil være hensiktsmessig. Skal departementet og POD følge sine egne resonnement videre, så må da høygafler og økser bli forbudt i neste omgang. Noe som unektelig vil føre til at de før eller senere går tom for verktøy de kan forby.

Fortsatt uten å gjøre noe med de underliggende problemene, som fører til at slike forbud må bli foreslått.


Les også Akroma.no anonymt på TOR:

akromaazzte7avtv.onion

Kommenter fritt og anonymt på Akroma.no med Dissenter:

https://dissenter.com


]]>
https://akroma.no/lange-kniver-kan-bli-forbudt-i-norge/feed/ 218