akroma https://akroma.no helt enkelt Thu, 29 Oct 2020 06:13:47 +0000 nb-NO hourly 1 https://wordpress.org/?v=5.5.1 https://akroma.no/wp-content/uploads/2019/03/cropped-AkromaIcon-300x300-150x150.png akroma https://akroma.no 32 32 En historie om karikaturer og sensur https://akroma.no/en-historie-om-karikaturer-og-sensur/ https://akroma.no/en-historie-om-karikaturer-og-sensur/#respond Thu, 29 Oct 2020 05:48:18 +0000 https://akroma.no/?p=31354 Noen mennesker er likere enn andre. Det gjelder også karikaturer.

Innlegget En historie om karikaturer og sensur dukket først opp på akroma.

]]>
Noen mennesker er likere enn andre. Det gjelder også karikaturer.

Den 15. april 2019 ble franske Alain Soral dømt til ett års fengsel for å ha publisert en «antisemittisk» karikatur.

Sorals karikatur kan du se helt øverst til høyre her. Den har overskriften «Chutzpah Hebdo», og viser en tegning som forestiller komikeren Charlie Chaplin idet han retter på sløyfen og spør «Shoah où t’es?».

På norsk betyr det «Shoah hvor er du?».

Shoah er et annet ord for Holocaust.

Karikaturen viser en jødisk davidsstjerne i bakgrunnen, samt tegninger av en parykk, en sko, en lampeskjerm og et såpestykke.

Karikaturen til Soral ble publisert på Egalité et Réconciliation, og er en parodi på en faktisk forside til satiremagasinet Charlie Hebdo. Den originale karikaturen til Charlie Hebdo, som du kan se øverst til venstre, ble publisert etter et terrorangrep i Brussel i 2015.

Charlie Hebdos karikatur viser den belgiske musikeren Paul Van Haver, også kjent som Stromae, som retter på sløyfen og sier «Papa où t’es?».

Det betyr «Far hvor er du?».

Karikaturen viser også sprengte kroppsdeler i bakgrunnen.

Holocaustfornektelse

Ifølge det franske rettsvesenet hadde Alain Soral «fornektet Holocaust» med å lage en karikatur som vitser om temaet. En karikatur som er basert på nøyaktig de samme kriteriene som satiremagasinet Charlie Hebdo brukte da de vitset med et terrorangrep i Brussel.

For denne forbrytelsen ble Alain Soral dømt til ett års fengsel, og en ruinerende bot – i tillegg til sine egne advokatutgifter.

Soral uttalte til franske medier at saken belyser den dobbeltmoralen som gjelder rundt ytringsfrihet, når man ikke kan vitse med Holocaust på samme måte som med alle andre grusomheter.

Denne karikaturen førte til at komikeren Alain Soral ble dømt til ett års fengsel. FOTO: Egalité et Réconciliation.

Kanskje har Alain Soral rett i at det er en dobbeltmoral, når enkelte karikaturer og vitser er helt greit. Selv når det handler om grusomheter, terrorisme, folkemord og annet.

Samtidig som ett spesielt tema, altså Holocaust, er forbudt å karikere.

Helt stille

Da Alain Soral i 2019 ble dømt til fengsel for en karikatur, var det helt stille fra norske medier.

Særlig stille var det fra anti-islam-Israel-først-Norge-sist-medier som Document, Resett og Rights.

Den siste omtalen av Alain Soral på Document er skrevet av redaktør Hans Rustad, og er datert 16. januar 2015. I artikkelen som har tittelen Forsvarer Klassekampen nazister og antisemitter? maler Rustad opp Alain Soral og personer som den svarte franske komikeren Dieudonné M’bala M’bala som «antisemitter og nazister».

Den siste omtalen av Soral på Resett er datert 20. april 2020, og har tittelen Jødene får nok en gang skylden for en pandemi. Her omtales Soral som «antisemitt», og anklages for å ha hevdet at jødene står bak Covid-19. Noe som baserer seg på løse anklager i avisen Times of Israel.

Rights.no har ingen kjent omtale av Alain Soral, eller karikaturen han ble dømt for å ha publisert.

Samtidig er de alle tre svært ivrige på å omtale antatt «sensur» av islamkritiske karikaturer. De fremstår som både forundret og indignerte over at muslimer reagerer negativt når noen karikerer muslimske helligdommer.

Ironisk nok reagerer de med sinne og forurettelse når deres egen store kjepphest, jøder og Israel, blir karikert av karikaturtegnere.

Det er tilsynelatende greit å lage karikaturer av muslimer og islam, men ikke av jøder og judaisme.

Engasjementet deres for ytringsfrihet, retten til å lage karikaturer og mene det man vil ser ut til å være veldig enveis.

Dobbeltmoral

Det jeg skal skrive nå er vanskelig å formulere uten å fremstå som banal. Men jeg prøver likevel.

Jeg er en veldig hatefull person. Jeg er svært fordømmende. Ja, jeg kan være rett ut infam. Det er fordi jeg hater alle like mye. Jeg diskriminerer ikke i hatet mitt.

Jeg hater hvite, svarte, gule, røde, homofile, heterofile, jøder, kristne, ateister, muslimer, hinduer, menn, kvinner, høyreradikale, venstreradikale, funksjonsfriske, funksjonshemmede, feite, tynne og normalvektige mennesker akkurat like mye. Både på gruppenivå og på individuelt nivå.

Så lenge det er mennesker, så føler jeg en forakt for dem. Hos meg starter alle med en negativ poengsum. Min respekt, for hva den er verdt, må fortjenes.

Dette kan fremstå som banalt. Som en enkel utvei, og som en enkel forklaring. Men ting er hva det er.

Jeg trenger knapt legge til at jeg er en misantrop, med få venner.

Men dette holder meg effektivt unna det å være en dobbeltmoralist.

For det er unektelig dobbeltmoral når man favoriserer noen, og fordømmer andre, på grunnlag av tilsvarende kriterier.

Som når man fordømmer muslimer for omskjæring og slakt, mens man forsvarer jøders rett til å drive med akkurat det samme. Eller når man fordømmer fremmedkulturelle kriminelle, og hysjer om kriminalitet begått av ens egen inngruppe.

Eller når man fordømmer karikaturer rettet mot én part, samtidig som man hyller karikaturer rettet mot en annen part.


Les også Akroma.no anonymt på TOR: 

akromaazzte7avtv.onion


Innlegget En historie om karikaturer og sensur dukket først opp på akroma.

]]>
https://akroma.no/en-historie-om-karikaturer-og-sensur/feed/ 0
Aftenpostens propaganda er litt utdatert https://akroma.no/aftenpostens-propaganda-er-litt-utdatert/ https://akroma.no/aftenpostens-propaganda-er-litt-utdatert/#comments Wed, 28 Oct 2020 18:54:57 +0000 https://akroma.no/?p=31526 Hvite mennesker som bare vil leve i fred er høyreradikalt. Hvis de i tillegg kritiserer problemene med multikultur er det høyreekstremt.

Innlegget Aftenpostens propaganda er litt utdatert dukket først opp på akroma.

]]>
Hvite mennesker som bare vil leve i fred er høyreradikalt. Hvis de i tillegg kritiserer problemene med multikultur er det høyreekstremt.

Å lage effektiv propaganda har alltid vært en utfordring for autoritære og sekteriske krefter.

Schibsted har tradisjonelt utmerket seg på feltet, og Aftenpostens mange normative kortfilmer er det nyeste påfunnet.

Utfordringen er gjerne at massene må oberbevises med noe som er bortimot troverdig. I tillegg forandrer tider og trender seg, slik at det som kanskje kunne funket bra for ti år siden ikke nødvendigvis er like effektivt i dag.

Når Aftenposten nå i 2020 prøver å resirkulere gammel propaganda fra rundt 2010, fremstår det som klønete og uforsiktig.

Kortfilmen Klarer Hanna (11) å bryte med familiens rasistiske ideologi? er et eksempel på hvor galt propaganda kan slå ut.

Propagandaen er for banal, malplassert og har dårlig timing. Den er fra en tid hvor EDL fremdeles var en greie, og passer dårlig inn i dagens Europa.

Fiksjon og virkelighet

Det nyeste påfunnet er en kortfilm som skal demonisere britiske høyreekstreme.

Nærmere bestemt med nidbilder av britisk arbeiderklasse som øldrikkende hatere.

I kortfilmen er en ung jente hovedpersonen. Hun har vokst opp i en slik familie, men hun ender likevel opp med å ta det «riktige» valget og bli en god globalist.

Spørsmålet er om denne type vulgærpropaganda kan fungere i 2020, nå som UK og andre europeiske land har avdekket flere av de mer alvorlige skyggesidene med globalisme og multikultur.

Jeg sikter da til følgende:

Ja, også i Finland:

I tillegg kan nyttårs-episodene i de tyske byene Cologne, Hamburg,
Dortmund, Dusseldorf, Stuttgart og Bielefeld nevnes.

Dette er virkeligheten. Aftenpostens propagandafilmer står i sterk kontrast til den.

Gjennomskuelig

Forskjellene mellom fiksjon og virkelighet er såpass store her, at propagandaen faller gjennom som både misvisende og vulgær.

Det er en fornærmelse mot seernes intelligens.

Kanskje kan propagandaen fungere til å bekrefte den forvirrede virkelighetsoppfatningen til noen av de mest fanatiske «antirasistene» der ute. Men trolig ikke så mye mer.

Folk er gjerne klar over hva som faktisk foregår ute i verden. Derfor blir slik propaganda lite effektiv til å spre ønskelige holdninger.

Særlig gjelder dette typisk agitasjonspropaganda, hvor man skal få publikum til å hate noe eller noen. I dette tilfellet innvandringskritiske britiske arbeidere.

Agitasjonspropaganda bør ideelt sett brukes opportunt, som et tillegg til hendelser som underbygger dens berettigelse. Man bør ikke angripe britiske innvandringskritikere såpass kort tid etter halshuggingen av en lærer i Frankrike. Eller etter at de multikulturelle overgrepsskandalene i UK ble kjent over hele verden.

Det blir for gjennomskuelig. For amatørmessig.

I dag bør kulturmarxistisk propaganda vinkles mot ting som «alle er ikke sånn» og «ulikhet er bra, fordi…[logisk gyldig begrunnelse]», i stedet for å resirkulere gamle poenger som allerede har mistet effekt.

Her tror jeg Schibsted har mye å ta tak i, dersom de skal fortsette å profilere seg som leverandører av propaganda.


Les også Akroma.no anonymt på TOR: 

akromaazzte7avtv.onion


Innlegget Aftenpostens propaganda er litt utdatert dukket først opp på akroma.

]]>
https://akroma.no/aftenpostens-propaganda-er-litt-utdatert/feed/ 12
Livet på «Easy Mode» https://akroma.no/livet-pa-easy-mode/ https://akroma.no/livet-pa-easy-mode/#comments Wed, 28 Oct 2020 15:13:17 +0000 https://akroma.no/?p=31446 Tenk å leve et liv uten problemer, utfordringer, forventninger eller krav til egeninnsats. Slik er faktisk livet for mange nordmenn.

Innlegget Livet på «Easy Mode» dukket først opp på akroma.

]]>
Tenk å leve et liv uten problemer, utfordringer, forventninger eller krav til egeninnsats. Slik er faktisk livet for mange nordmenn.

En av de mest tankevekkende tweetene jeg har sett denne uken er en tweet som viser et bilde av Jan Tore Sanner, som sitter i NRK-studio og smiler servilt mot MDG-politiker Hulda Holtvedt.

Tweeten ble lagt ut av den norske videokunstneren Hannzi på mandag, og har teksten «De voksne smiler når det er ta med barna på jobb-dag i NRK».

Fordeler

For selvfølgelig smiler Høyre-politiker Jan Tore Sanner til Hulda Holtvedt.

Hulda er såkalt politisk korrekt.

Det betyr at Hulda gjentar og etteraper ideologiske snakkepunkter om ting som rasisme, klima, feminisme og den type ting. Og det er mange som Hulda.

Til gjengjeld får de som er politisk korrekte en personlig tilværelse servert på sølvfat.

Et stort system står klart til å sy puter under armene på dem. De møtes med grenseløs empati, smil og muligheter. Jobber, boliger, verv, penger og annet får de servert rett i hånden.

De slipper typisk å søke på jobber, gjennomføre prøvetid, ta ansvar for eget liv og gjennomføre noe som gir dem en faktisk kompetanse. Gjennomfører de en symbolsk utdannelse så står innkvoteringen klar til dem i andre enden. Hvis de ikke gidder å utdanne seg, så står statlig støttede NGO-er klare til å ta imot dem.

Livet er lett som politisk korrekt. Livet leves på «Easy Mode».

Og skulle de politisk korrekte mot formodning oppleve motgang i livet, står systemet klart til å hjelpe dem med hva det enn skal være.

Massemediene står klare til å male dem opp som offer. Rettssystemet står parat til å dømme i deres favør, uansett. Helsevesenet lar dem gjerne få det lille ekstra.

På mange måter så kan de minne litt om elitene som fremstilles i den gamle science-fiction-filmen They Live fra 1988. Eliter som alltid går foran andre, som får forfremmelsene – og som løftes inn, opp og frem.

Alternativet

Hadde ikke Hulda vært politisk korrekt, ville verden sett langt annerledes ut for henne.

Det hadde ikke vært noe intervju med NRK. Ingen smil fra Jan Tore Sanner. Ingen kvotering. Ingen puter sydd under armene.

Hulda hadde da måttet kvalifisere seg til jobber selv. Hun måtte oppsøkt NAV, og gjerne søkt på titalls og hundrevis av stillinger uten å få svar. Hun måtte belaget seg på ventetider, avslag, feil i saksbehandling og det å leie egen bolig.

Hadde Hulda vært tilstrekkelig politisk ukorrekt, ville Hulda trolig fått yrkesforbud av politiske årsaker. Kanskje ville hun blitt uthengt av statlig finansierte NGO-er og venstreradikale nettsider, med usanne påstander. Alt for å ramme Hulda som privatperson og individ.

Dersom Hulda måtte ha noe å gjøre med rettssystemet, ville hun ikke hatt råd eller anledning til å fremme sine egne interesser på en god måte. Domstolene ville behandlet Hulda som alle andre i underklassen. Helsevesenet ville fungert like dårlig for henne, som for alle andre vanlige mennesker.

Å leve et liv på «Easy Mode» er trolig forlokkende for mange. Alt er lagt til rette for at de skal «lykkes» og leve et godt liv.

Og Jan Tore Sanner smiler.


Les også Akroma.no anonymt på TOR: 

akromaazzte7avtv.onion


Innlegget Livet på «Easy Mode» dukket først opp på akroma.

]]>
https://akroma.no/livet-pa-easy-mode/feed/ 40
«Filter Nyheter» både frikjent og felt av PFU, som forventet https://akroma.no/filter-nyheter-bade-frikjent-og-felt-av-pfu-som-forventet/ https://akroma.no/filter-nyheter-bade-frikjent-og-felt-av-pfu-som-forventet/#comments Wed, 28 Oct 2020 12:56:14 +0000 https://akroma.no/?p=31458 Et stykke pressehistorie ble skrevet onsdag, da PFU behandlet to klager mot «Filter Nyheter». Publikasjonen ble frikjent i én klage, og felt i en annen.

Innlegget «Filter Nyheter» både frikjent og felt av PFU, som forventet dukket først opp på akroma.

]]>
Et stykke pressehistorie ble skrevet onsdag, da PFU behandlet to klager mot «Filter Nyheter». Publikasjonen ble frikjent i én klage, og felt i en annen.

Tendensiøse holdninger hos norske medier og PFU skapte god komedie onsdag formiddag.

Under behandlingen av PFU-sak 146/20 ble det mye hodebry for PFU.

En periode på 36 dager ble under behandlingen plutselig til «to uker». Trolig fordi PFU opplevde dette som opportunt, i den hensikt å bagatellisere en sein omtale av rettskraftig frifinnelse i en straffesak.

Men en NRK-ansatt kunne til alt hell korrigerte dette helt til slutt, med å påpeke at 36 dager er «rundt en måned».

Noe han fikk skryt av de andre for å påpeke.

Selv mener jeg dette var litt vittig.

Både PFU og «Filter» la mye vekt på at frifinnelsen i den omtalte saken ikke var rettskraftig da klagen kom inn. Men de nevnte ikke at domfellelsen i samme sak ble omtalt før den var rettskraftig.

At en rettsavgjørelse er rettskraftig er åpenbart bare viktig ved omtale av frifinnelse, og ikke ved omtale av domfellelse.

Jeg elsker sånt. Det er faktisk humor på sitt aller beste.

Twitter som redaksjonell plattform

Men det virkelig komiske er hvordan det å vente over én måned med å omtale en rettskraftig frifinnelse, på redaksjonell spalteplass, plutselig er blitt helt greit.

Dette selv om du tidligere har slått stort opp om domfellelse i samme sak, med navn og bilder. En domfellelse som ikke på noe tidspunkt har vært rettskraftig.

En slik påfallende sein omtale av rettskraftig frifinnelse er altså helt greit. Forutsatt at du retweeter NRKs omtale av den aktuelle frifinnelsen på Twitter.

Vel. Kremt. Host. Hark.

Jeg tar uansett PFUs avgjørelse til etterretning. Men jeg er fremdeles i tvil om alle lesere av norske medier er aktive på Twitter, og dermed får med seg alt der.

At PFU ikke har en mer firkantet og «rettslig» tilnærming til eget regelverk, skaper unektelig en del uheldige bivirkninger og tolkninger. Men at jeg nå i prinsippet kan søke opptak i Norsk Redaktørforening, på bakgrunn av at Twitter-kontoen min kan være en redaksjonell plattform, er en interessant tanke.

Læringsverdi

Det ble også påpekt av PFU at sak 146/20 har en viss læringsverdi. Noe jeg er svært enig i.

Vi kan lære at det kan være utrolig underholdende å sende inn slike prinsipielle «testsaker» til et PFU som må forholde seg til et relativt flytende presseetisk regelverk.

Vi kan også lære at det kanskje neste gang ikke er nok å ha opplyst om frifinnelser med å retweete NRK.

Det er hva vi kan lære her.

Men kanskje mest av alt kan vi lære en ting eller to om menneskelig psykologi og gruppedynamikk. Nærmere bestemt såkalt stammementalitet.

Mediene og PFU har åpenbart sterke egeninteresser i å angripe alle de ser på som «politiske motstandere». Samtidig som de pleier hverandres omdømme og relasjoner.

Og det er som forventet. Slik adferd er en del av det primitive menneskets natur. Å ta vare på inngruppen, mens man angriper utgruppen er instinktivt.

Jeg har selv tidligere gjort meg skyldig i ha skjendet denne stammens religiøse overbevisninger, og fornærmet noen av stammekrigerne. Jeg har også skjendet en lokal stammehøvding i Oppland Arbeiderblad. Derfor er jeg ansett som persona non grata av norske medier og miljøet deres.

Og jeg har ikke akkurat gitt dem noen geiter som kompensasjon heller. Så de forblir sure.

Det får jeg bare tåle.

Men stammementaliteten er for sterk. Det er å håpe at norske medier, og miljøene rundt, snart beveger seg videre fra paleolittisk tid.

Oogabooga. Ugh ugh.

NTNU-ansatt vant frem

Filter ble også felt på punkt 3.2 i VVp i dag.

Punkt 3.2 sier:

Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. Vær spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder, informasjon fra kilder som tilbyr eksklusivitet, og informasjon som er gitt fra kilder mot betaling.

Det er utvilsomt blant de alvorligste punktene som et medie kan bli felt på, da punktet handler om å gi opplysninger som ikke er korrekte. Det er også blant de mest vanlige punktene som norske medier felles på i PFU.

Bakgrunnen for fellelsen denne gang er at publikasjonen tidligere har kunnet «avsløre» at en NTNU-ansatt har stått bak en Facebook-konto, som har blitt brukt til å publisere politisk ukorrekte vitser.

Ingenting ulovlig har skjedd. Det er bare det at vitsene har blitt oppfattet som rasistiske og fremmedfiendtlige.

Dette har da skjedd uten at Filter har kunnet dokumentere på noen måte at det er den NTNU-ansatte mannen som faktisk står bak. Det er bare noe som Filter har hevdet, uten å ha grunnlag for det.

I PFU-avgjørelsen heter det:

Det utvalget imidlertid reagerer på, er at Filter Nyheter er så konstaterende. Ut ifra det som kan leses i artiklene, har ikke Filter Nyheter dokumentert at det er klager som står bak kontoen og har skrevet dette. Når klager i tillegg avviser å ha skrevet de omstridte kommentarene, er det enda større grunn til å ta nødvendige forbehold. PFU mener derfor at artiklene kommer i strid med VVP 3.2.

Filter Nyheter har brutt god presseskikk på punkt 3.2 i Vær varsom-plakaten.

Klønete av Filter. Veldig klønete.

Men, altså. Hallo. Hva gjør man ikke for å ramme folk som kritiserer flerkulturens skyggesider?

Å klage til PFU

Klager til pressens selvdømmeorgan har ingen reelle konsekvenser for innklagede medier.

I noen tilfeller kan det være at medier tar sjansen på å bli felt i PFU, bare de kan ramme noen med usanne eller tvilsomme publiseringer. I andre tilfeller er medier så rutinerte på fellelser, at det knapt nok spiller noen rolle fra eller til.

Uansett er det bare å dure på som vanlig. Pressens selvdømmeordning gjør det den er ment å gjøre, nemlig å skape et inntrykk av at de tar ansvar. Såkalt redaktøransvar.

Kanskje kunne det ha vært en tilsvarende løsning også i andre bransjer? Som i helsesektoren.

«Helsefaglig utvalg konkluderer med at legene ved sykehuset brøt Vær Lege-plakaten punkt 11.7, da de amputerte feil bein på deg i fjor.»

Eller hva med i transportbransjen?

«Transportfaglig utvalg konkluderer med at Piotrz brøt Kjør Lastebil-plakaten punkt 4.7 da han fyllekjørte med 2,1 i promille, og frontkolliderte med et annet vogntog.»

For slik å unngå rettslige etterspill i domstolene, og samtidig skape et inntrykk av å ta ansvar.

Flere utenomrettslige «shariadomstoler» er kanskje akkurat det vi trenger, for å kunne bevege oss videre som sivilisasjon.


Les også Akroma.no anonymt på TOR: 

akromaazzte7avtv.onion


Innlegget «Filter Nyheter» både frikjent og felt av PFU, som forventet dukket først opp på akroma.

]]>
https://akroma.no/filter-nyheter-bade-frikjent-og-felt-av-pfu-som-forventet/feed/ 15
Oslo: Antirasistisk leder fikk tildelt kommunal leilighet etter skilsmisse https://akroma.no/oslo-antirasistisk-leder-skilt-bor-i-kommunal-leilighet/ https://akroma.no/oslo-antirasistisk-leder-skilt-bor-i-kommunal-leilighet/#comments Sun, 25 Oct 2020 09:59:55 +0000 https://akroma.no/?p=31407 Etter en skilsmisse fikk den antirasistiske lederen tildelt kommunal leilighet i Oslo. Samtidig er flere hundre personer i Oslo hjemløse.

Innlegget Oslo: Antirasistisk leder fikk tildelt kommunal leilighet etter skilsmisse dukket først opp på akroma.

]]>
Etter en skilsmisse fikk den antirasistiske lederen tildelt kommunal leilighet i Oslo. Samtidig er flere hundre personer i Oslo hjemløse.

I januar 2019 ble den antirasistiske lederen Shoaib Mohammad Sultan tildelt en kommunal leilighet i Oslo, etter en tøff skilsmisse fra sin kone.

Kona hans orket ikke mer av ham, og dro sin vei.

Da Sultan søkte om kommunal bolig i slutten av 2018, gikk saksbehandlingen i kommunen forbausende raskt. Det ble heller ikke tatt hensyn til økonomiske og sosiale forhold, som kommunen ellers stiller strenge krav til ved tildeling av kommunal bolig.

Krav til søker
For å søke kommunal bolig må du:

• Ha lovlig opphold i Norge.
• Ha bodd i Oslo i to år (unntak for flyktninger som skal førstegangsbosettes i Oslo etter avtale mellom staten og Oslo kommune).
ha fylt 18 år (unntak for Ungbo).
• Være uten bolig nå eller at nåværende leieforhold opphører innen 6 måneder uten mulighet for fornyelse.
• Ikke ha mer enn 1G (folketrygdens grunnbeløp) i formue, eller inntekt over 4G for enslig og 5G for par.
• Du må også ikke være i stand til å skaffe deg bolig på annen måte, eller
trenge en tilpasset bolig og ikke være i stand til å skaffe deg bolig på annen måte.

Kommunen opplyser også på sine nettsider:

Hvis du oppfyller grunnvilkårene til å få kommunal bolig, vil bydelen gjøre en prioritering mellom de søkerne som har størst behov. Det er derfor ikke sikkert at du vil få kommunal bolig selv om du oppfyller grunnvilkårene.

Det fremstår som om noen i kommunen har gjort Sultan en vennetjeneste med å tildele ham en kommunal bolig, uten at Sultan har et reelt behov for dette.

Som kommunikasjonsrådgiver har Sultan åpenbart for høy inntekt til å kunne oppfylle kravene som kommunen stiller.

Høy standard

Adressen til den kommunale boligen er Østerliveien 54 B, H0102, 1153 Oslo. Det er et boligkompleks hvor det i hovedsak bor mennesker med fysiske skader og utviklingshemminger.

Ja, og Sultan.

Stedet er holdt for å være rolig, og fritt for sosiale problemer som rus og kriminalitet.

Boligene i Østerliveien 54 B holder en gjennomgående god standard.

Oslo kommune har også sørget for god vedfyring der. Så hvis Sultan ønsker seg en ny og fancy peis, trenger han bare å strekke ut hånda og forlange.

Skattebetalerne finansierer. FOTO: Dokumentsenteret Oslo kommune.

Dette til tross for at Sultan har en relativt god økonomi, da han har vært «ansatt» i statlig finansierte NGO-er stort sett hele sitt voksne liv.

Historikk

Ifølge undersøkelser som Akroma.no har gjort, har Sultan en lang historikk med luksuriøse boliger i Oslo de siste ti årene.

  • Thorn Dønhaugs vei 38, 1271 Oslo
  • Åsbråtstien 16, H0301, 1251 Oslo
  • Toppåsveien 47 A, 1262 Oslo
  • Jerikoveien 97 A, H0302, 1052 Oslo
  • Fredensborgveien 21, 0177 Oslo
  • Togstad, Gnr.127, Bnr. 81, 2164 Skogbygda

Den kommunale leiligheten er den syvende boligen Sultan befester i løpet av omtrent like mange år. Boliger har blitt kjøpt og solgt.

Likevel får Sultan tildelt en kommunal bolig, ment for mennesker som har sterke sosiale og fysiske behov for en slik velferdsordning.

Ifølge rapporten Helhetlig russtatistikk Oslo kommune 2018/2019 er flere hundre personer uten fast bolig i Oslo.

BILDE: Skjermdump fra rapporten Helhetlig russtatistikk Oslo kommune 2018/2019.

Til tross for at flere hundre mennesker i Oslo er bostedsløse, får en godt betalt kommunikasjonsrådgiver tildelt kommunal bolig. Bare fordi han er litt nedfor etter en skilsmisse.

Det hele fremstår som helt absurd.


Les også Akroma.no anonymt på TOR: 

akromaazzte7avtv.onion


Innlegget Oslo: Antirasistisk leder fikk tildelt kommunal leilighet etter skilsmisse dukket først opp på akroma.

]]>
https://akroma.no/oslo-antirasistisk-leder-skilt-bor-i-kommunal-leilighet/feed/ 674
Livsstil: Hvordan kle deg som en ekte kommunist https://akroma.no/livsstil-hvordan-kle-deg-som-en-ekte-kommunist/ https://akroma.no/livsstil-hvordan-kle-deg-som-en-ekte-kommunist/#comments Wed, 21 Oct 2020 17:01:45 +0000 https://akroma.no/?p=31295 Innlegget Livsstil: Hvordan kle deg som en ekte kommunist dukket først opp på akroma.

]]>
Vinteren er snart her. Akroma.no gir deg derfor noen røde motetips.

Enten du er evig student, er kvotert inn i en NGO, eller lever et liv på NAV etter endte studier i historie, filosofi og kjønnsteori, så er bekledning viktig. Klærne du bruker er et symbol til omverdenen om hvor dedikert kommunist du er.

Det å kle seg kommunistisk er derfor et viktig kulturelt uttrykk. Uansett om du er mann, kvinne, eller en av de rundt 60 kjente kjønnsuttrykkene mellom.

Men av og til kan det være forvirrende å finne frem i den ville jungelen som moteverdenen er.

Spørsmålene kan være mange.

Hvordan får du den riktige Lenin-looken? Hvordan kan du dyrke frem et troverdig skjegg som Che Guevara hadde?

Fortvil ikke. Akroma.no er her for å hjelpe deg.

Riktig epoke

Noe av det viktigste med å kle seg kommunistisk er å velge riktig tidespoke å etterape.

Kommunismens storhetstid var fra rundt 1910 til 1970, da Sovjetunionen var på sitt største, og kommunismen i Øst-Europa hadde solid rotfeste. Derfor er det viktig å huske dette når du skal lage deg en kommunistisk klesstil.

Vladimir Lenin var alltid en moteløve. Han hadde det siste innen ullfrakker, ullvester, bomullssjkorter med stivelse og en flatlue med skjerm. Skoene på den tiden var typisk beksømstøvler av lær, og buksene typisk av herlig bomullsflanell.

MOTERIKTIG: Flatlue av ull og ullfrakk er tidløse kommunistiske klesplagg. FOTO: Ukjent.

Derfor må du gå for det samme.

Fargene som gjelder er brun, brungrønn, mørkegrønn, gusjebrun og grå. Grunnfarger som naturlig fremhever glitrende røde pins og jakkemerker. Svart ull kan også gå an, men helst bare i sommervarmen.

Gamle militærjakker fra tiden før 1980 er typisk veldig bra. Skinnjakker er også bra, men de må aldri stelles eller vedlikeholdes. Tørt og sprukkent skinn er viktig.

Som hodeplagg kan du velge mellom alpelue, sixpence, flatlue med skjerm og strikkelue med brett. Du går aldri med en vanlig caps. Nye regler gjør at du nå kan bruke rosa pussyhat også.

Hornbriller er også et must. Gjerne av den typen som kamerat Wolfgang Schwanitz i Stasi hadde.

BRILLER: Stasi-leder kamerat Wolfgang Schwanitz hadde hornbriller. FOTO: Staatssicherheitsdienst, SSD.

Skjegg og hår

Et skikkelig kommunistisk skjegg, av den typen som Che hadde, krever litt innsats.

Resultatet blir best dersom du sitter noen måneder ute i jungelen på Cuba, uten annet enn en bajonett til å stelle skjegget med. Da kan du oppnå den herlige, ustelte stilen som signaliserer at du er kommunist.

Men her i Norge er bajonetter som regel dyre, og kjøkkensaks er åpenbart for bourgeois. Så trikset er å bare la skjegget vokse, uten å stelle det på noen måte.

Et velstelt skjegg er fascistisk, og symboliserer en selvbevisst estetikk du som kommunist ikke kan tillate deg. Husk at du er klasse, ikke individ.

CHE-SKJEGG: Et tjafsete og ustelt skjegg er et viktig symboluttrykk. FOTO: Ukjent.

Hvis du er kvinne så gjelder det samme for busken der nede. Den må aldri stusses. Desto større busken er, jo mer solidarisk er du med dine feministiske medsøstre og arbeiderklassa.

Når det gjelder håret på hodet er det én hovedregel som gjelder. Dersom du har vanlig hårvekst så klipper du deg helt kort. Har du tynt hår med skallede flekker, så må du la håret vokse halvlangt eller langt.

Det er også viktig å ikke vaske håret. Flass er et statussymbol.

Hygiene

Å vaske seg er usolidarisk. Personlig hygiene er fascistisk. Såpe er visstnok noe som Adolf Hitler laget av menneskelig fett i Auschwitz. Sånt driver ikke du som solidarisk kommunist med.

Kroppslukt er derfor en politisk statement.

Du er ikke skikkelig kommunist før folk du prater med kan lukte menstruasjonen din, og ånden din kjennes ut som stanken fra Stalins massegraver.

Det er å være solidarisk mot naturen. Bakteriekulturer er også kultur.

Tannhygiene er også stor no-no. Brune tenner med masse hull er en viktig del av imaget. Dessuten inneholder tannkrem såpe, og såpe er noe som bør unngås.

Ørene må aldri vaskes. Ørevoks har en farge som passer godt til gusjefargede klær.

Helse

Å tenke på egen helse er å tenke på seg selv, og det å tenke på seg selv er usolidarisk. Derfor må du som kommunist være i dårlig fysisk forfatning.

FEIT FEMINIST: Fedme er en viktig politisk statement for deg som er kommunist. FOTO: Faruk Ateş (CC BY 2.0).

Trening i alle former bør unngås. Innsunken brystkasse, ølmage, tynne armer, grå hud, fedme, nikotingule fingre og dobbelthaker er en viktig del av rød identitet.

Å være normalvektig sender helt feil signaler. Aller helst bør gode kommunister være radmagre eller bælfeite. Ingen mellomting.

Styrke i overkroppen er noe som bør unngås. Det er noe som arbeiderklassen har, ikke du i arbeiderklassa.

En vegansk diett hjelper kommunister med å oppnå den riktige posituren. Med å unngå kjøtt og fisk kan du la kroppen forfalle i super-vegansk hastighet.

Røyking er også en nødvendighet. Aller helst bør du røyke rullings. En pakke med Rød 3 i brystlomma symboliserer at du er bevisst på hvilke produkter du velger å forbruke.

Rusbruk er også viktig. Hasj og øl må være det sentrale i den veganske dietten din. Men amfetamin takker du heller ikke nei til. Det er veldig bra i forkant av motdemonstrasjoner, og gir deg en energi som du ellers aldri har.

Og husk: En usunn sjel i et usunt legeme er alt hva det handler om.


Les også Akroma.no anonymt på TOR: 

akromaazzte7avtv.onion


Innlegget Livsstil: Hvordan kle deg som en ekte kommunist dukket først opp på akroma.

]]>
https://akroma.no/livsstil-hvordan-kle-deg-som-en-ekte-kommunist/feed/ 742
Hvordan vil «Filter Nyheter» bli behandlet av PFU? https://akroma.no/hvordan-vil-filter-nyheter-bli-behandlet-av-pfu/ https://akroma.no/hvordan-vil-filter-nyheter-bli-behandlet-av-pfu/#comments Wed, 21 Oct 2020 13:51:11 +0000 https://akroma.no/?p=31284 Rettskraftige frifinnelser i straffesaker som allerede er omtalt, skal uten unødig opphold informeres om på redaksjonell spalteplass. Men ikke alle tar dette så alvorlig.

Innlegget Hvordan vil «Filter Nyheter» bli behandlet av PFU? dukket først opp på akroma.

]]>
Rettskraftige frikjennelser i straffesaker som allerede er omtalt, skal uten unødig opphold informeres om på redaksjonell spalteplass. Men ikke alle tar dette så alvorlig.

Det tok seks uker, og en PFU-klage, før nettstedet «Filter Nyheter» endelig opplyste om en rettskraftig frikjennelse på redaksjonell spalteplass.

Noen menn var først blitt dømt i tingretten for å henge opp et hakekorsflagg, deretter ble de frifunnet i lagmannsretten.

Da mennene ble dømt i tingretten var Filter raskt på plass med å omtale hendelsen. Men da mennene ble frifunnet lagmannsretten var ikke Filter akkurat ivrige på å omtale saken.

Da frikjennelsen fra lagmannsretten kom, valgte Filter å bare publisere en liten notis på Twitter, i stedet for å opplyse om det på redaksjonell spalteplass.

Seks uker

Da mennene ble frifunnet i lagmannsretten ble saken umiddelbart omtalt av flere norske medier, blant andre NRK, den 29. juni.

Filter Nyheter informerte om frikjennelsen først den 14. august, vel seks uker etterpå. Og da ikke før unnlatelsen av å omtale saken var blitt klaget inn til PFU.

Den 14. august hadde frikjennelsen vært rettskraftig i over én måned.

Les også: Hvorfor jeg klager «Filter Nyheter» inn til PFU

Da hadde det gått seks uker siden andre norske medier hadde omtalt den samme frifinnelsen.

Seks uker er lang tid i en slik sammenheng.

Sakte journalistikk

Filter Nyheter profilerer seg selv som en aktør som driver såkalt sakte journalistikk. De skal angivelig gå litt dypere og grundigere inn i ting.

Problemet som oppstår med en slik tilnærming, er at hendelsesnyheter krever en rask og mer fokusert redaksjonell tilnærming.

Dersom man innledningsvis rapporterer fortløpende om hendelsesnyheter, for eksempel en straffesak, så bør man ideelt sett følge den samme raske redaksjonelle linja gjennom hele sakens løp. Slik at eventuelle frifinnelser og hendelser av betydning blir omtalt raskt og uten unødig opphold.

En mer sakte redaksjonell linje i en slik sak må dermed kjøres parallellt med den raske redaksjonelle linja. Man ender da opp med to ulike redaksjonelle løp om samme sak.

Filter har ikke gjort dette. De startet et raskt løp, men avslutter det som veeeldig saaakte journalistikk. Noe som førte til at de brukte seks uker på å omtale en viktig hendelse i sakskomplekset, som de innledningsvis dekket som en rask hendelsesnyhet.

Ideelt sett burde de ha kjørt den raske redaksjonelle linja ferdig i saken de omtalte. Det hadde holdt med en egen artikkel på noen få setninger, bare for å opplyse om den rettskraftige frifinnelsen i lagmannsretten.

Twitter er dessverre ikke tilstrekkelig for dette formålet.

Samme flate

I 2010 fikk VG erfare den samme problematikken. Den gangen hadde VG omtalt en domfellelse i tingretten både på nett og papir. Men da tiltalte i saken ble frifunnet i lagmannsretten, informerte VG om frifinnelsen kun på nett. De publiserte ikke en tilsvarende sak i papirutgaven.

For dette ble VG felt i PFU for brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.5, i sak 085/10.

Dette indikerer at en rettskraftig frifinnelse i en straffesak skal omtales på samme redaksjonelle flate, som en publikasjon først har omtalt en eventuell domfellelse.

Det hele er egentlig ganske enkelt.

Omstendigheter

At Filter Nyheter blir felt i PFU for noe tilsvarende som VG tidligere har blitt felt for, er likevel ikke et sikkert utfall.

PFU, Presseforbundet og Norsk Redaktørforening havner utvilsomt i en skvis dersom Filter blir felt i PFU nå den 28. oktober.

Hvis Filter blir felt i PFU vil aktører som Resett kunne vise til at de selv blir nektet medlemskap i redaktørforeningen, fordi de bryter god presseskikk. Mens Filter likevel får være med, til tross for at de bryter god presseskikk.

Hvis Filter blir frikjent i PFU vil VG fremdeles være felt for et forhold som Filter i ettertid blir frikjent for.

Her kan man ikke få både i pose og sekk. Saken blir et paradoks for PFU. Samme hva de gjør så vil det sette norske presseorganisasjoner i et dårlig lys.

Skal de:

a) Felle Filter, og med dette åpent innrømme at presseorganisasjonene uten saklig grunn forskjellsbehandler medieaktører som Resett.

b) Frikjenne Filter, og med dette åpent innrømme at presseorganisasjonene uten saklig grunn forskjellsbehandler medieaktører som VG. Samtidig som PFU viser at de er inkonsekvente.

Omstendighetene betyr en del i denne saken.

Mulig tåkelegging

Som en mulig utvei kan PFU velge å tåkelegge saken. Gjøre den mest mulig uklar og utydelig for publikum. For å deretter gå for en frifinnelse.

Dette er det mest trolige utfallet.

For å oppnå dette må PFU unnlate å ta stilling til at Filter brukte seks uker på å informere om en rettskraftig frifinnelse, og i stedet fokusere på at klagen til PFU ble sendt «bare» tre dager etter at NRK og andre norske medier omtalte frifinnelsen.

Men også dette vil skape utfordringer. Hvordan skal PFU da kunne fremstå som troverdige i ettertid? Folk vil jo se at de eventuelt prøver en slik tåkelegging, og folk vil miste tiltro til pressens selvdømmeordning.

Uansett tror jeg PFU vil gå for minste motstands vei, som da er en frifinnelse. Uten noen særlig begrunnelse. PFU-saken mot VG er nå ti år gammel, og det er lite trolig at særlig mange vil lese den. Annet enn spesielt interesserte.

Dessuten har VG så mange svin på skogen med den mye kritiserte Bar Vulkal-saken, at de neppe kommer til å skrike opp i forsamlingen dersom Filter blir frifunnet for noe VG tidligere har blitt felt for.

Uansett blir det spennende å følge med på saken nå den 28. oktober.

Trolig vil saken også være grunnlag for en del gode debatter fremover. Om medienes eget forhold til egen presseetikk, og om hvorvidt alle mennesker blir behandlet likt av medier.

Jeg for min del får nok det jeg er ute etter uansett utfall – nemlig en god latter.


Les også Akroma.no anonymt på TOR: 

akromaazzte7avtv.onion


Innlegget Hvordan vil «Filter Nyheter» bli behandlet av PFU? dukket først opp på akroma.

]]>
https://akroma.no/hvordan-vil-filter-nyheter-bli-behandlet-av-pfu/feed/ 17
USA: Journalist Jeffrey Toobin onanerte på Zoom – er nå suspendert https://akroma.no/usa-journalist-jeffrey-toobin-onanerte-pa-zoom-er-na-suspendert/ https://akroma.no/usa-journalist-jeffrey-toobin-onanerte-pa-zoom-er-na-suspendert/#comments Wed, 21 Oct 2020 06:46:41 +0000 https://akroma.no/?p=31277 Forrige uke begynte journalisten Jeffrey Toomin å masturbere i en videokonferanse på Zoom. Hendelsen har skapt sterke reaksjoner.

Innlegget USA: Journalist Jeffrey Toobin onanerte på Zoom – er nå suspendert dukket først opp på akroma.

]]>
Forrige uke begynte journalisten Jeffrey Toomin å masturbere i en videokonferanse på Zoom. Hendelsen har skapt sterke reaksjoner.

Det var i en videosamtale med ansatte i publikasjonen New Yorker og WNYC radio at den kjente journalisten begynte å onanere foran kameraet.

Ifølge avisen The New York Times hevder Jeffrey Toomin at det hele var en pinlig og dum feil.

New York Times skriver mandag:

Under en pause i videokonferansen om dekning av det kommende presidentvalget, byttet Toobin til en samtale med telefonsex, ifølge to personer som tok del i videokonferansen, og som nå ønsker å uttale seg anonymt.

På spørsmål mandag ettermiddag om påstander om at han hadde blottet seg, sa Toobin:

– Jeg gjorde en pinlig og dum feil, og trodde jeg var utenfor kameraet. Jeg beklager til min kone, min familie, mine venner og kolleger.

– Jeg trodde jeg hadde dempet Zoom-videoen, la han til.

– Jeg trodde at ingen i Zoom-samtalen kunne se meg.

The New York Times skriver videre at en talsperson for New Yorker opplyser at Toobin nå er suspendert etter hendelsen. Ifølge New York Times har Toobin jobbet i New Yorker i mer enn 25 år.

Masturberte

Den britiske storavisen The Guardian skrev om hendelsen på tirsdag. De opplyser at avisen New Yorker nå etterforsker hendelsen internt.

The Guardian skriver:

New Yorker har suspendert en av sine mangeårige skribenter, juridisk ekspert Jeffrey Toobin, mens avisen undersøker en hendelse om at han angivelig onanerte under en Zoom-arbeidssamtale tidligere denne uken.

Toobin er en av de mest kjente medierettsanalytikerne i USA. Han har jobbet for New Yorker i mer enn 25 år, og er også senior juridisk analytiker ved CNN.

En talskvinne for bladet sa i en uttalelse at Toobin «er suspendert mens vi undersøker saken.»

I en e-post til medarbeidere skrev New Yorker-redaktør David Remnick

«Kjære alle, som du kanskje har lest i ulike nyhetsartikler i dag, ble en av våre forfattere, Jeff Toobin, suspendert etter en hendelse i en Zoom-samtale i forrige uke. Vær trygg på at vi tar slike saker på alvor og at vi følger opp saken.»

Ifølge CNN har Toobin bedt om å ta seg litt fri mens han behandler noen personlige spørsmål.


Les også Akroma.no anonymt på TOR: 

akromaazzte7avtv.onion


Innlegget USA: Journalist Jeffrey Toobin onanerte på Zoom – er nå suspendert dukket først opp på akroma.

]]>
https://akroma.no/usa-journalist-jeffrey-toobin-onanerte-pa-zoom-er-na-suspendert/feed/ 42
Svart kunst er så progressivt og fint, og bra og… https://akroma.no/svart-kunst-er-sa-progressivt-og-fint-og-bra-og/ https://akroma.no/svart-kunst-er-sa-progressivt-og-fint-og-bra-og/#comments Wed, 21 Oct 2020 05:00:21 +0000 https://akroma.no/?p=31250 USA: Antirasistisk kunst er blitt det store nye. Denne mangfoldige og tolerante kunstformen har nå fått oppmerksomhet verden over.

Innlegget Svart kunst er så progressivt og fint, og bra og… dukket først opp på akroma.

]]>
USA: Antirasistisk kunst er blitt det store nye. Denne mangfoldige og tolerante kunstformen har nå fått oppmerksomhet verden over.

Kunstneren Kezia Harrell er igjen ute med et kunstverk. Denne gangen viser kunstneren oss to svarte kvinner, som poserer med to avkappede hvite hoder.

Det hele er veldig progressivt og fargerikt.

Korpulente svarte kvinner er et viktig innslag i antirasistisk kunst. FOTO: Skjermdump fra Artsy.net.

Vi kan alle være glade for at ikke rollene er omvendt i motivet. Det hadde vært rasistisk.

Hvite mennesker er alltid så krenket. FOTO: Skjermdump fra Twitter.

Aktuell på Twitter

Kunstneren Kezia Harrell går også under pseudonymet @sugarygarbage på Twitter. Der er hun aktuell med fargerike og mangfoldige tweeter.

Kezia Harrell er nå også aktuell på Twitter, med en fargerik og antirasistisk konto. FOTO: Skjermdump.

Blant annet kommer hun med kloke og reflekterte uttalelser som denne:

Det er veldig mangfoldig og berikende.

Mangfold

Den begavede kunstneren Kezia Harrell er en del av en ny kunstnerisk og filosofisk vekkelse i USA. En vekkelse som handler om å bevisstgjøre verden om svart kunst, filosofi, teknologi og annet.

Blant annet er dette fenomenet representert med svarte kulturprodusenter som Hunter Ashleigh Shackelford, også kjent under pseudonymet «Ashleigh The Lion».

ANTIRASIST: Ashleigh Shackelford melder at alle hvite mennesker er rasister. FOTO: Skjermdump.

Shackelford er kjent for å ha bylines i Huffington Post, Everyday Feminism, For Harriet og Teen Vogue.

Hun har også sin egen nettside.

Disse fremragende og fargede kunstnerne og filosofene har et sterkt engasjement mot undertrykkelsen fra wypipo. Fordi wypipo be rayciss n’ sheeeiiit.

Noe som også reflekteres i bevegelser som Black Lives Matter. En bevegelse som de siste månedene har avholdt veldig fredelige demonstrasjoner over hele USA.


Les også Akroma.no anonymt på TOR: 

akromaazzte7avtv.onion


Innlegget Svart kunst er så progressivt og fint, og bra og… dukket først opp på akroma.

]]>
https://akroma.no/svart-kunst-er-sa-progressivt-og-fint-og-bra-og/feed/ 53
Falske nyheter og valgpåvirkning skjer så absolutt i Norge https://akroma.no/falske-nyheter-og-valgpavirkning-skjer-sa-absolutt-i-norge/ https://akroma.no/falske-nyheter-og-valgpavirkning-skjer-sa-absolutt-i-norge/#comments Wed, 14 Oct 2020 06:33:01 +0000 https://akroma.no/?p=31200 Desinformasjon er noe vi alle utsettes for. Men hvor kommer det fra, og hvem er det som fremmer den?

Innlegget Falske nyheter og valgpåvirkning skjer så absolutt i Norge dukket først opp på akroma.

]]>
Desinformasjon er noe vi alle utsettes for. Men hvor kommer det fra, og hvem er det som fremmer den?

Onsdag fremmet NRK konspirasjonsteorier om at USAs president Donald Trump kan ha løyet om korona-diagnose.

En mann med en gjenglemt tapetkniv i en bag ble nylig fremstilt som en rabiat knivdesperado utenfor synagogen i Oslo.

Høsten 2019 ble amerikaneren Greg Johnson utvist fra Norge, fordi han skulle holde et akademisk foredrag i Oslo. Et foredrag som politiske eliter i Norge ikke likte at fant sted. Hendelsen utløste et organisert skred av desinformasjon, fra blant andre den stalige norske TV-kanalen NRK.

I 2019 publiserte VG falske nyheter om Bar Vulkan-saken i Oslo. En sak som til alt hell ble plukket opp av PFU, og felt på fem punkter. Men det er ikke sikkert at dette ville skjedd dersom Trond Giske ikke var så kjent.

Dette er eksempler på falske nyheter fra offisielt hold i Norge. Men det stopper ikke der. Også utenlandske og private aktører søker å spre desinformasjon i Norge. For eksempel med falske reklamer som dukker opp, med innhold som hevder at kjendiser som Petter Stordalen har investert tungt i Bitcoin.

Også innen forskning finnes det useriøse aktører. Høsten 2019 publiserte SINTEF en rapport, hvor Ap-sympatisøren Petter Bae Brandtzæg prøvde å stemple publikasjoner som Akroma, Resett og andre som russiske påvirkningsagenter – som angivelig prøver å påvirke norske kommune- og fylkestingsvalg på vegne av Moskva.

I rapporten hadde Brandtzæg gått inn på en åpen og offentlig testversjon av en forumløsning for Akroma. Dette blir i rapporten omtalt som et skummelt «kryptert forum». Fordi testforumet ikke egentlig hadde noe innhold, måtte Brandtzæg dikte opp innhold, for å få det til å høres mer spennende ut enn hva det faktisk er.

Offentligheten er under et konstant press.

Løgner, falske nyheter, svindel og usannheter er demokratiets akilleshel. Feilinformerte velgere er noe av det farligste som er i et demokrati.

Motivasjon

Jeg har selvfølgelig gjort meg noen tanker, både som privatperson og som fagperson, om hva som motiverer alle disse svindlerne og bedragerne i norsk offentlighet.

Innledningsvis konkluderte jeg med at fenomenet trolig skyldes noe så enkelt som inkompetanse og evneløshet. Enkelt forklart at de er dumme, bokstavelig talt. At det skyldes kognitive utfordringer og mangler, som det heter på smart.

Senere tenderte jeg mer mot at de sliter med å skille virkelighet fra forestillinger og drømmer. At de eksisterer i en slags forvirringstilstand, ikke helt ulikt psykoser. Tilstander som kan utløses av faktorer som stress, rus og søvnmangel.

I dag innser jeg at forklaringen trolig er enklere. At det kan være menneskets trang til religiøsitet. Trangen til å tro på noe som ikke er der, for at ens egen eksistens skal oppleves som mer meningsfylt.

I stedet for troen på en Gud, så har disse menneskene skapt seg en religiøs tilnærming til egen moraletikk. Fra utsiden fremstår de som dogmatiske og sekteriske, med egne renhetsspiraler. Dydsposering og proklamering av «etablerte sannheter» er et sakrament i seg selv.

Når de dikter opp usannheter om andre, så viser de hverandre hvor «rettroende» de er. Det er en form for avlat de betaler for sin medfødte arvesynd – hvithet.

Denne siste hypotesen underbygges av hvordan kroppsspråket deres ikke er typisk for mennesker som lyver. Noe som kan indikere at de selv faktisk tror på de usannhetene og konspirasjonsteoriene som de fremmer.

Denne type desinformasjon er gjort rede for av flere fagpersoner i boken The Philosophy of Deception av filosofen Clancy W. Martin. Hvor blant andre psykolog Paul Ekman oppsummerer deler av sin egen forskning på kroppsspråk.

Ekman tilbragte en gang mye tid med urfolksstammer i regnskogen for å studere kroppsspråket deres. Han konkluderte med at kroppsspråket deres ikke skiller seg nevneverdig fra mennesker i Vesten. Ekman er regnet for å være blant verdens fremste eksperter på kroppsspråk og avsløring av løgn. Han har blant annet forfattet bestselgende bøker som Unmasking the Face, Telling Lies og Emotions Revealed.

Når disse menneskene i Norge prater om falske nyheter, eller legger ut om alle de fantastiske funnene sine inne på et åpent testforum for Akroma, så har de det samme kroppsspråket som prester og religiøse ledere har når de forklarer at Jesus gikk på vannet. De tror oppriktig at det de sier er sant, selv om det objektivt sett er fysisk umulig.

Se selv. Det er som å observere sterkt troende predikanter på TV-kanalen Visjon Norge. De er fullstendig overbeviste, selv om mye av det de sier åpenbart er bull.

Forestillinger

Mennesker som har en religiøs tro på egne overbevisninger, trenger som hovedregel ikke å dokumentere noe. De trenger ikke å vise til kilder eller fakta. For disse menneskene er det nok å tro. Og desto sterke de tror, jo mer sant blir det de tror på – i det minste for dem selv.

Fredag den 9. oktober skriver Odd Jarl Borch og Tanja Ellingsen en kronikk i fagbladet Journalisten om falske nyheter.

Innholdet er som forventet. De to etteraper påstander om at «redaktørstyrte media» (sic) er veldig troverdige, og at Norge angivelig har trollfabrikker.

De to skriver:

Spredning av falske nyheter og profiler gjør at vi som enkeltpersoner må være på vakt og følge med. En må tenke gjennom hva en legger ut, deler og liker i sosiale media. Dette gjelder spesielt opplysninger som en ikke har fått sjekket, innspill som kan nøre opp under konflikter, og angrep på personer, ikke minst våre folkevalgte.

De redaktørstyrte media spiller en viktig rolle når det gjelder å avsløre kampanjer og avsanne falske nyheter. Samtidig fins det «nettaviser» og «nettsteder» som ikke er redaktørstyrte og som kan være sårbare for falske nyheter.

Ikke overraskende har ingen av de to skribentene publisert relevant forskning på området falske nyheter, informasjon og valgpåvirkning. De viser heller ikke til relevante kilder for påstandene sine.

Ifølge Oria har Odd Jarl Borch noen publiseringer om bedriftskultur og mat.

Tanja Ellingsen har noen publiseringer om ting som fargerikt fellesskap og multikultur. Noe hun er en ivrig tilhenger av. Og det er jo greit nok. Men det kvalifiserer ikke disse to personene til å fremstå som autoriteter på det de skriver om i kronikken.

Ironisk nok handler dette om grunnleggende kildekritikk. For hvem er disse ekspertkildene og oraklene, og hvilke kunnskaper har de egentlig?

Igjen er vi inne på dette med religiøs tilnærming til «etablerte sannheter».

De avslutter for øvrig også som forventet:

Å ha en solid beredskap, både nasjonalt og regionalt for fortsatt ivaretakelse av vårt demokrati fremstår derfor som en viktig oppgave framover.

Teksten er dypest sett bare en masse plussord og banaliteter, som er sauset i hop.

Det verste er at dette er nivået som diskursen ligger på. Faktiske analyser, refleksjoner og kritisk tenkning uteblir helt.

Sunn skepsis

Søndag den 11. oktober publiserte den statlige norske TV-kanalen NRK en «nettdokumentar» de kaller Muldvarpen.

Saken handler om at den dansk kokk skal ha avslørt at Nord-Korea er en totalitær stat, som driver med shady saker.

Noen bilder og videoopptak av personer som snakker, blandet med påstander, er alt saken bygger på. I verste fall kan både bilder og video være av innleide skuespillere. Aktører som enten den danske kokken har leid inn, eller som i verste fall er innleid av NRK.

Om dette er tilfelle vet vi ikke. Vi som publikum kan ikke vite. Vi har ingen garantier, annet enn at en statlig TV-kanal hevder at ting er sånn og slik. En statlig TV-kanal i et NATO-land, intet mindre.

Saken kan godt være sannferdig og legitim også. Det kan vi heller ikke vite.

Selv er jeg så vant til at norske medier lyver og farer med desinformasjon, at jeg ikke helt kan tro på saken. I det minste ikke helt uten videre.

NRK – en statlig TV-kanal. Hvor en Bring-ansatt som har glemt en tapetkniv i en bag med arbeidsklær, blir forvrengt til en livsfarlig knivdesperado utenfor en synagoge. Hvor en jævla hval utenfor Finnkarkskysten blir til en farlig spion. Og som uten å blunke serverer innhold som den mye kritiserte Romkvinnesaken.

Er det virkelig meningen at jeg skal tro på slike saker, fra slike aktører?

Ja. Til alt overmål er nok det meningen.

Men jeg får meg ikke til å tro på det. Fordi jeg vet at sjansen for at saken bare er jug er så stor, at jeg ikke kan tillate meg å tro på saken.

Det er heller ikke sikkert at NRK lyver bevisst om saken, hvis den er jug. Det kan være at de har en så sterk religiøs tro på egne konklusjoner, at de helt overser indikasjonene på at saken er bløff.

Og det er her hunden ligger begravet. Et stinkende kadaver, som knapt er dekket med jord. De etablerte medienes egen løgnaktighet skygger for hele diskursen når de kritiserer svindel via e-post og reklamer, eller åpenbart falske nyheter fra uavhengige aktører.

Vi kan ikke ha for mye tro på ting vi leser eller hører. Uavhengig av om det kommer fra tvilsomme nettsider, eller om det kommer fra en statlig TV-kanal.

Det hele handler om å ha en sunn skepsis.


Les også Akroma.no anonymt på TOR: 

akromaazzte7avtv.onion


Innlegget Falske nyheter og valgpåvirkning skjer så absolutt i Norge dukket først opp på akroma.

]]>
https://akroma.no/falske-nyheter-og-valgpavirkning-skjer-sa-absolutt-i-norge/feed/ 1388