Filmen «Speak no evil» er en grøsser av den dype sorten

Noen filmer og kunstverk bærer et dypere budskap enn det som vises ved første øyekast.

Lørdag dro jeg på kino for å se en skrekkfilm som har fått gode kritikker i Aftenposten. Inntrykket jeg står igjen med av filmen «Speak no evil» er av det jeg tror er et dypt og samtidskritisk kunstverk, som åpner opp for mange mulige tolkninger utover det å være en greit produsert skrekkfilm.

I filmen møter vi et vanlig dansk middelklassepar og datteren deres på ferie i Toscana i Italia. Der møter det danske paret et nederlandsk par, som har med seg en liten gutt. Tonen blir god og de to parene utvikler et slags overfladisk vennskap. Det de to danskene ikke vet er at nederlenderne er to seriemordere.

Når det danske paret kommer hjem fra ferien i Italia, ligger det et brev i postkassen deres. Brevet er en invitasjon fra de to nederlenderne de møtte i Italia, som inviterer dem til å besøke dem i Nederland.

Det danske paret kjører nedover til Nederland i god tro. De tror at den nederlandske mannen er lege, og at det er trygt å besøke det de tror er en god nederlandsk familie.

Idet de kommer frem til den nederlandske landsbygda, viser det seg at det nederlandske paret bor i et nedslitt gammelt hus. De kjører en sliten gammel Volvo, og huset har ingen moderne fasiliteter. Dette er ikke det eneste som subtilt avslører at noe er galt.

Etter hvert utvikler situasjonen seg mer og mer negativt, og seerne holdes i helspenn gjennom scener hvor de to nederlenderne mishandler det danske paret psykologisk, mens de to danskene ikke helt kan sette fingeren på hva som er galt, fordi de er veldig høflige mennesker.

Filmen ender på et spektakulært og uvanlig vis, og det er vel verdt å se den.

Samtidig er filmen en dyp og allegorisk film, som åpner opp for en del tolkninger. Mens jeg så filmen gjorde jeg meg noen tanker rundt hvilke betydninger som kan ligge bak den smått absurde handlingen.

Hvem er det som:

  • Behandler vanlige folk som en ressurs som kan utnyttes.
  • Bryter opp familier og tar barna til folk.
  • Dreper folk for fote.
  • Tvinger folk til å kle seg nakne, som for å demonstrere total kontroll over dem.
  • Lyver og gir inntrykk av å være bedre enn virkeligheten, men er egentlig ganske shabby.
  • Lokker til seg folks lojalitet med å virke vennlig, ansvarlig og imøtekommende.
  • Bruker folks barn i kyniske spill.
  • Gjør alt for å opprettholde et maktgrep over folk, inkludert gaslighting og emosjonell manipulering.
  • Holder et slags register over folk som «tilhører» dem.
  • Plyndrer ofrene sine.
  • Passer på at ofrene ikke slipper unna dem.
  • Mishandler barn på det groveste.

Svaret på dette kan være staten, eller elitene i samfunnet. Staten gjør som kjent slike ting mot folk, i form av et kynisk og mishandlende maktapparat som består av politiet, barnevernet, domstolene og så videre. Dette er en mulig allegori.

Det er godt mulig jeg feiltolker meningen bak filmen. Likevel er det slik at filmen viser seerne ondskap på mikronivå, utført på det mellommenneskelige plan. Denne samme ondskapen er også overførbar til et makronivå, altså et større nivå. Særlig når vi ser hvem som blir utnyttet, på hvilke måter de blir utnyttet, og holdningene som ligger bak.

En avslørende replikk på slutten av filmen:

«Hvorfor gjør dere dette?»

«Fordi dere lar oss gjøre det.»

I dette øyeblikket ble jeg helt sikker på at det er statlig makt som kritiseres mellom linjene. Det er min tolkning, i hvert fall.

En annen mulig tolkning er at filmen kanskje handler om den kyniske middelklassens dualitet mellom sin egen kynisme og deres sårbarhet. Likevel er dette kanskje mindre sannsynlig.

Eller det kan være så enkelt at filmen forteller oss at vi ikke bør stole for mye på fremmede.

Slik jeg ser det finnes det virkelig dårlige og farlige folk i verden, og disse kan like gjerne være høyt utdannede eliter i middelklassen, som mer fattige kriminelle på landet.

Uansett er filmen vel verdt å se, for den som har mage til det vel og merke. Filmen inneholder noen scener som fikk meg til å holde for øynene. Særlig en scene som foregår inne i en bil.


Del innhold: