Forsker: Norske høyreekstreme er ikke lenger bare unge, sinte menn med hakekorsflagg

For lite antropologisk forskning blir gjort på norske forskermiljøer. Det burde blitt gjort mye mer.

Noen ganger når jeg jobber mye, og kaffen i koppen begynner å bli lunken, tenker jeg på at det finnes verre jobber enn den jeg har. Langt verre.

Noen mennesker tilbringer arbeidshverdagen innestengt i et lite kott. Inne i dette kottet har de ofte bare én oppgave. Denne oppgaven kan være å hevde at folk som er kritiske til fremmedkulturelle grooming-gjenger er kritiske bare på grunn av hudfargen deres.

Arbeidshverdagen i en slik jobb går typisk ut på å formulere variasjoner av denne påstanden, om at det ikke er handlingene eller holdningene som folk er kritiske til, men at det kuløren og fargeverdien på gjerningspersonenes hud som er problemet.

Dette kan virke som en helt meningsløs arbeidsoppgave – og tro meg når jeg sier det – det er meningsløst.

Men noen må gjøre denne oppgaven, og blant disse spesielle noen finner vi Anders Ravik Jupskås ved C-REX – Senter for ekstremismeforskning (sic) ved Universitetet i Oslo.

Arbeidslivets gleder

Helt nederst i en korridor på UiO er det en tredør som har et lite plastskilt med påskriften Jupskås. Bak denne tredøren er det et bittelite kontor. Inne på dette kontoret sitter en lutrygget fyr og stirrer på en dataskjerm. På pulten ligger det noen papirer. Noen av papirene har brune ringer fra kaffekoppen som står ved siden av monitoren.

Utenfor det lille kontoret til Jupskås står det en diger kopimaskin, som også fungerer som skriver. Hit kommer ansatte fra hele instituttet for å hente utskrifter og ta kopier. Maskinen er bråkete, slik alle kopimaskiner er, og den lager en veldig distinkt støy.

«Vuuuu. Bzumm-svisj. Bzumm-svisj. Bzumm-svisj.»


I støyen fra denne maskinen sitter Jupskås inne på det lille kontoret sitt og funderer på hvilke formuleringer han skal bruke.

«Emm… det er hudfargen som er problemet, ikke holdningene eller handlingene. Ytre høyre. Hmm… høyreekstreme», tenker Jupskås, mens kopimaskinen fortsetter:

«Bzumm-svisj. Bzumm-svisj. Bzumm-svisj.»

Av og til ringer telefonen

Som oftest er det journalister som ringer, fordi de trenger de vanlige uttalelsene om hvorfor ytre høyre er kritiske til fremmedkulturelle grooming-gjenger.

Jupskås svarer med de forventede variantene av det samme.

«Øøh… ytre høyre… fargen på huden deres… ideologi», mens kopimaskinen surrer og går i bakgrunnen.

FriFagbevegelse:

Ifølge Anders Ravik Jupskås er det liten tvil om at høyreekstremismen er et voksende fenomen i Norge. Det er ikke det samme som å si at vi står overfor en stor økning i høyreekstrem vold eller terror, understreker han.

[…]

– Det handler om mer gateaktivisme, mer aktivitet på sosiale medier og fremveksten av alternative medier som ikke i seg selv er høyreekstreme, men som promoterer et verdensbilde som i varierende grad overlapper med det høyreekstreme, sier han.

Fram til rundt 2011 var det lite aktivisme fra ytre høyre i det norske gatebildet. Det siste tiåret har aktiviteten imidlertid økt igjen. Særlig etter flyktningestrømmen til Europa i 2015, skjedde det et markant hopp i hvor synlige høyreekstreme miljøer var i det offentlige rom. Antallet markeringer og demonstrasjoner økte fra rundt 10 i 2014 til 30 i 2015. I 2016 økte antallet til 40, og tallet har holdt seg høyt siden.

Samtidig har tankegodset fra ytre høye fått et større nedslagsfelt i befolkningen, takket være sosiale medier og nye alternative medier med Document.no, Resett og Rights.no i spissen. En god del av det som skrives i kommentarfeltene hos de alternative mediene, kan åpenbart plasseres i boksen for høyreekstremistiske ytringer, påpeker Jupskås.

– Dette gir grunn til å si at ytre høyre er sterkere i dag enn for 10-15 år siden, sier han.

Husk, det er hudfargen som er grunnen til at ytre høyre er så kritiske til fremmedkulturelle grooming-gjenger.

«Bzumm-svisj. Bzumm-svisj. Bzumm-svisj.»

Anders Ravik Jupskås advarer likevel mot å overdrive hvor sterkt ytre høyre står i Norge. Hittil er det ingen partier til høyre for Fremskrittspartiet som har fått nasjonalt fotfeste i Norge. Og Fremskrittspartiet er et mer moderat parti sammenlignet med for eksempel Sverigedemokraterna i Sverige og Alternative für Deutschland i Tyskland, som begge ble tredje største parti ved siste nasjonale valg.

I Norge er Kristiansand den eneste kommunen hvor et skikkelig høyreradikalt parti har klart å etablere seg. Demokratene fikk i kommunevalget i 2019 en oppslutning på 13 prosent i byen, og ble med det tredje største parti i bystyret.

Selv kaller Demokratene seg et «nasjonalkonservativt folkeparti». Ifølge Anders Ravik Jupskås er det imidlertid liten tvil om at det finnes høyreekstreme strømninger i partiet og at partiet kan defineres som høyreradikalt.

Selv hadde jeg blitt dypt deprimert av en slik arbeidshverdag.

Varierende budskap

Det nyeste budskapet fra forskermiljøet som Jupskås tilhører er at ytre høyre nå er godt utdannede mennesker, og at de tjener bedre enn gjennomsnittet.

Samtidig er det ikke mer enn to år siden PST og det samme forskermiljøet konkluderte mer at ytre høyre er dumme, uskolerte og fattige.

Les også: PST i ny rapport: Høyreekstreme er dumme og fattige

Kanskje oppdaget de at dette budskapet ikke fungerte som tiltenkt, så de har nå endret taktikken. Det er en mulighet.

En annen mulighet er at folk i alle samfunnslag, og fra alle bakgrunner, kan være skeptiske til fremmedkulturelle grooming-gjenger. Men dette vil selvfølgelig være veldig upassende å poengtere når man skal definere en utgruppe. De kan ikke være for folkelige. Da kan jo andre la seg påvirke. La seg radikalisere.

Det kan vi helt klart ikke ha noe av.

Derfor må budskap og beskrivelser tilpasses. Virkeligheten må tøyes og formes. Fremstillinger må formuleres og etablerte sannheter må sementeres.

Selvmotsigende påstander er en del av jobben. Dette er offentlig sektor, med alt hva det innebærer.

Uansett så er det fint at denne delen av offentlig sektor sørger for sysselsetting og arbeidsplasser. Sånt er viktig. Det får tannhjulene i samfunnet til å gå rundt. Dette til tross for at arbeidsoppgavene bare er å sitte inne på et veldig trangt kontor, og formidle urimelige påstander i støyen fra en kopimaskin.

Det er forskning.

Kanskje er det også på tide å forske litt på disse forskermiljøene.

Tillat meg å foreslå Senter for forskning på ekstremismeforskning.

Selvfølgelig med egen kopimaskin ute i gangen.

«Bzumm-svisj. Bzumm-svisj. Bzumm-svisj.»


Les også Akroma.no anonymt på TOR: 

akromaazzte7avtv.onion


Del innhold: