Norsk arbeidsliv er i forandring etter pandemien. Jeg er en av dem som har fått sansen for hjemmekontor og en mobil arbeidshverdag.
Denne måneden, som forrige måned og månedene før der igjen, er jeg kåret som månedens ansatt av sjefen (som er meg).
Som en belønning for å være så flink, og for å være en helt sentral ressurs i enkeltpersonforetaket, bestemte sjefen (meg) seg for å gi meg nytt kontor. Akkurat dette har ligget i kortene ganske lenge.
Heldigvis har jeg og sjefen veldig bra kjemi, og vi er veldig gode kompiser.
«Hvor vil du ha kontoret?», spør sjefen meg.
«Jeg vil ha friluftskontor!», roper jeg begeistret.
«Ja, det er en god idé. Du og jeg tenker veldig likt», sier sjefen.
Jeg fikk til og med bestemme fargen på innredningen. Så i dag innviet jeg det nye kontoret, som tilfeldigvis er et mobilt kontor i skogen.
Kontoret har et utmerket lufteanlegg. Det har til med integrert fuglesang, for maksimal konsentrasjon og trivsel.
Jeg har verdens beste sjef. Ingen tvil om det.
I tillegg til det nye kontoret slengte sjefen på en ny og lett bærbar bedrifts-PC med ekstra god batterikapasitet, sånn at jeg kan holde meg effektiv.
En ny normal
To år med pandemi har påvirket norsk arbeidsliv kraftig. Mange oppdaget at de like gjerne kan ha hjemmekontor, eller arbeide fra mobilt kontor. De fleste av oss trenger kun en PC med internett uansett.
Dette åpner selvfølgelig opp for en del kreative løsninger. Særlig for de av oss som ikke har grodd fast i en kaffmaskin, og som ikke trenger å møte opp noe sted for intervjuer, saksbehandling og møter. Den møtevirksomheten jeg foretar meg er uansett på Teams, og det har jeg på telefonen.
Åpenbart vil dette kunne føre til et veldig klassedelt arbeidsliv, hvor de av oss som har myke «hvitsnippjobber» kan nyte ekstra frihet. Men i mitt tilfelle så mener jeg det er tilgivelig at jeg inntar en opportunistisk tilnærming til situasjonen.
Jeg tror flere kommer til å flykte ut i norsk natur for å jobbe, nå som den første sommeren etter pandemien er like rundt hjørnet. Hvis dette blir utbredt så tror jeg det kommer til å bli et positivt utslag på folkehelsa, eller i det minste bedriftshelse. Kanskje vil det bli en statistisk signifikant nedgang i psykiske helseplager som utbrenthet, depresjon og sykelig kontorstress.
Frisk luft og fuglesang er garantert bedre for helsa enn kontorlokaler med vegg-til-vegg-tepper – eller ting som tidsklemme, rushtrafikk og krampaktig tvangssosialisering fra åtte til fire. Folk stryker jo faen meg med tidlig av sånt.