Illsint humanetiker raser mot NRKs nye dokumentarserie. Fremsetter krav om at dokumentaren må endres etter hans ideologiske overbevisning.
Neste uke slipper NRK sin serie Frontkjempere, i fire deler.
Ifølge NRK søker dokumentaren å «formidle en historie som for de aller fleste nordmenn er helt ukjent», ved å sette lys på de «rundt 3.600 nordmenn som kjempet i Waffen SS under 2. verdenskrig og deltok i blodige slag på Østfronten.»
Soldatenes egne perspekiver og motivasjon skal angivelig stå sentralt i serien: «Hvorfor? Hva opplevde de? Her er deres historier» skriver NRK på sine nettsider.
I skrivende stund er ikke serien gjort tilgjengelig for publikum, men allerede nå har utspillende fra aktører som bruker krigshistorien som et våpen i samtiden begynt. Den som leder an er sjefsforsker ved Holocaustsenteret, Terje Emberland.
Hvorfra ellers?
Han het opprinnelig Terje Olerud og har en betydelig bakgrunn som påvirkningsagent, blant annet som medstifter av Foreningen Skepsis og Hedningsamfunnet. Han har i senere tid gjort sine hoser grønne blant de norske elitene ved å fortelle dem verre og verre historier om hvor onde nordmenn var under krigen. Men selvsagt også etter krigen.
Så hva er det Emberland har å anføre i saken? Han feller dommen «en naiv journalistisk innstilling» over serien, og skriver videre på sin Facebook: «Slik denne serien er blitt, ønsker jeg overhodet ikke å bidra til å legitimere den ved mitt nærvær!» (utropstegnet er også med i hans opprinnelige kommentar).
At han tror at hans «nærvær» kan «legitimere» noe som helst, forteller ganske mye om det pompøse selvbidet og den selvforståtte rollen som yppersteprest i krigshistorien.
«Det ser ut som om jeg aksepterer frontkjempernes egen etterkrigsfortelling om sine motiver», legger han vil. Vel, det kunne jo være mer grunn til å lytte til frontkjempernes egne redegjørelser enn en nasjonalt subversiv aktør, ansatt ved Holocaustsenteret 75 år etter at hendelsene inntraff.
Men Emberland gir seg ikke med det. Til VG sier han «de aller fleste av frontkjemperne deltok i Hitlers utryddelseskrig på Østfronten, og i kampen for et nazistisk Norge og Europa.» En bred generalisering uten nyanser eller forbehold.
Men kan Emberland peke på ett eneste veldokumentert tilfelle av nordmenn på østfronten som utførte massakre av sivile?
Har vi dokumenter eller presise samtidige øyenvitneskildringer av det?
Ifølge Emberlands utsagn burde det jo være et vell av slikt materiale her. Og hva er grunnlaget for at han kan uttale seg om motivene til 3.600 menn på det grunnlaget?
Hele den betydelige litteraturen som finnes skrevet av frontkjemperne selv etter andre verdenskrig vektlegger andre forhold, slik som sterk anti-kommunisme og patriotisk sinnelag. Samtidig understøtter omfattende avismateriale denne motivasjonen også.
Så Emberlands konklusjon er tydeligvis bare hentet fra hans eget hode. Og han har sikkert lyttet vel og lenge til de narrativene som er rådende hos dem som betaler hans gasje.
Jeg vet at flere norske ledende historikere privat bare ler av Emberlands påstander om at nordmenn var deltakere i krigsforbrytelser. Påstandene hans har ingen støtte i kildematerialet, og det vet de som kjenner materialet. Men der hvor Emberland ikke har argumentene med seg, så bruker han heller moralsk indignasjon som metode. Fra parnasset ved Holocaustsenteret kan han overtale pressen til å lage slike absurde, subversive oppslag.
Det er også avslørende med uttalelsene til Emberlands parhest, Sigurd Sørlie, i intervjuet med VG. Han uttaler: «Da vi (han og Emberland) fikk filene til det som var mer eller mindre en ferdig film, ble vi sjokkerte, og skrev en lang liste med krav til hva som måtte endres.»
Krav? Er disse i en posisjon til å kreve noe slikt av utenforstående som lager en film?
Heldigvis kommenterer NRK: «Det ville stridt imot alle journalistiske prinsipper om medvirkende historikere skulle diktere innholdet i en dokumentarserie. Dette ble formidlet til dem flere ganger, men dessverre har de misforstått sin rolle.»
Frekkhetens nådegave har riktig nok Emberland. Han forlanger at andre skal lystre hans krav, og bedriver sine påvirkningsoperasjoner med hjelp av venner i pressen når han ikke adlydes.
Et lyspunkt er at seriens regissør og produsent Alexander Kristiansen fremstår som en saklig person når han kommenterer at: «Jeg synes det utelukkende er positivt at historien blir belyst fra ulike sider, ingen eier historien og kan gjøre krav på at ens egen mening er den eneste rette.» Spørsmålet er om Emberland og Holocaustsenteret lytter nevneverdig til det.
Det er trist å iaktta at pressen fremdeles ukritisk bistår en aktivist som Emberland, og legger til rette for slik rå emosjonell manipulasjon. Men dagens VG-oppslag forteller mye, blant annet om rådende maktforhold i norsk offentlighet.
La oss i alle fall håpe at NRK-serien om frontkjemperne svarer til forventningene.
Les også Akroma.no anonymt på TOR:
akromaazzte7avtv.onion