Torsdag publiserte Aftenposten en kommentar av Frank Rossavik, hvor han problematiserer høyrepopulisme. Dessverre legger Rossavik til grunn en del fundamentale misforståelser.
Det blir alltid litt rart når noen skal forklare hva andre mener. Særlig når de selv ikke har tatt seg tid til å sette seg inn i tingene.
Noe som kommer klart og tydelig frem i Aftenposten torsdag. I en kommentar med den noe fyldige tittelen Er mer toleranse for det autoritære veien til å redde det liberale Europa? Tysklands ekspresident ser ut til å mene det.
I kommentaren viser Rossavik blant annet til noe vås som den danske forfatteren Carsten Jensen skal ha gulpet ut av seg. På et møte foran Nidarosdomen, under Olavsfestdagene 2019 i Trondheim tirsdag.
Rossavik skriver:
– Ideen om Europa er i krise, sa den danske forfatteren Carsten Jensen på et møte foran Nidarosdomen under Olavsfest 2019 i Trondheim tirsdag.
Han pekte på inhuman flyktningpolitikk, finanskrisen i 2008, nedbygging av velferdsstaten, høyreekstremisme og høyrepopulisme.
Og fortsetter:
Også andre mener at ideen om Europa er i krise. De vil være like opptatt av den kristne arven, men neppe akkurat dette sitatet fra Det gamle testamente.
For dem er muslimske innvandrere trusselen mot Europas kristne arv, mens flyktningpolitikken slett ikke er for streng.
Man kan trygt si at akkurat dette er et av samtidens store spørsmål, koblet til daglige nyhetssaker.
Dette er selvfølgelig bare tull.
Europa har et gjeldsproblem
Som høyrepopulist mener jeg at Aftenposten bommer her. Innvandring og muslimer har aldri vært et problem for meg. Å hevde dette er å tillegge folk meninger de ikke har.
Problemet er storkapitalen, som jeg anser å være giftslangens hode.
Vi lever i et samfunn som er drevet av gjeld. Og vi som ikke har gjeld, og som ikke er villige til å pådra oss gjeld, er fullstendig handikappede. Både når det gjelder bolig og sosioøkonomisk status.
Ironisk nok, siden en person som går i null er rikere enn den som går i minus med en gjeldsbyrde. Dette mener jeg (og mange andre) krever strukturelle endringer i hvordan samfunnet er bygget opp. Og det er dette høyrepopulisme handler om. Den som sier noe annet er feilinformert.
Over hele Europa er trenden den samme: Folk må ofte ta seg opp astronomiske summer i gjeld, som de bruker størsteparten av livet på å nedbetale. Forutsatt at de i det hele tatt evner å nedbetale den.
Miljøet belastes
Videre lever vi på en måte som ikke er bærekraftig. Fortrinnsvis med tanke på materielt overforbruk og sløsing. Samt de belastninger som dette har på naturen og jordens ressurser.
Innvandring til Europa, om det er snakk om muslimer eller andre, blir dermed et problem – fordi antallet mennesker som overforbruker dermed øker.
Vestlige land har ikke engang de nødvendige forutsetningene til å håndtere eget avfall i dag. Noe som gjør at avfall må sendes med skip til land i Øst-Asia, hvor det håndteres på en uheldig måte.
Det petroleumsdrevne industrielle landbruket som forsyner vestlige overforbrukssamfunn med mat, utarmer store landområder, og etterlater en steril ørken.
Fabrikkene i Asia, som produserer klær og forbrukerelektronikk vi overforbruker, forurenser elver og drikkevann. I Kina er det ifølge nyere rapporter så forurenset at rundt 80 prosent av grunnvann og vassdrag ikke er egnet til fiske, jordbruk og drikkevann.
Dersom det å påpeke dette er intolerant, så er jeg nok intolerant. Men det har ingenting med intoleranse overfor innvandreres religiøse overbevisning eller etnisitet å gjøre. Derimot er det et spørsmål om befolkningsvekst og bærekraft.
Rossavik, og andre med ham, tolker høyrepopulisme etter en kraftig forenklet forklaringsmodell. Som i og for seg heller ikke gir særlig logisk mening. I og med at den høyrepopulismen de beskriver i beste fall er formålsløs.
Derimot er den mer intellektuell grenen av høyrepopulisme i Europa preget av en forståelse av hvor den nåværende utviklingen på sikt vil føre oss. Både med tanke på befolkningsvekst, overforbruk, og økonomi.
Flere til å ta opp gjeld
Innvandrere og kraftig befolkningsvekst til et gjeldsdrevet Europa fører også til at de som kommer tar opp gjeld. For å kunne delta i overforbruket. Noe som på mange måter kan tolkes som import av nye gjeldsslaver.
Nye mennesker som tar opp astronomiske summer i gjeld for å kjøpe boliger, og som blir bundet til et stadig mer ustabilt arbeidsliv. Hvor de fungerer som tannhjul i det destruktive maskineriet, som mater et sjelløst kapitalistisk system.
Men denne delen av såkalt innvandringskritikk blir aldri tatt opp. Særlig ikke av massemediene. Som prøver å pushe et narrativ om at høyrepopulisme er basert på simpelt hat, simpel intoleranse, og simple forklaringsmodeller. Noe som ikke er tilfelle.
Det kanskje aller mest ironiske eksempelet på disse forestillingene, er mennesker som sitter i masseproduserte moteklær, i en stor by som bare forbruker ressurser, med en Mac på fanget. Og som skriver nedsettende om høyrepopulister og innvandringskritikere – som ønsker mindre befolkningsvekst i de landene som overforbruker mest.
Ganske enkelt fordi de ikke forstår situasjonen rundt seg. De ser ikke de objektive problemene. Og velger i stedet forenklede forklaringsmodeller. Ofte bare for å fremstå som gode og dydige mennesker. Men som egentlig bare fremkommer som ignorante.