Forsøk på utpressing av folks arbeidsgivere blir stadig mer utbredt. Derfor er det viktig å være forberedt.
Onsdag ble det kjent at TV 2-journalist Fredrik Græsvik hadde kontaktet finansmannen Eirik Furuseth, for å true Furuseth med negativ omtale grunnet en Facebook-post som Græsvik ikke likte.
Blant annet tok Græsvik også kontakt med Furuseths arbeidsgiver Finansco, og Græsvik forsøkte å kontakte idrettslaget som Furuseth er håndballtrener for.
Hensikten til Græsvik var å sørge for at Furuseth mistet jobben som straff for ytringer som Græsvik ikke likte.
Like etter at Græsvik kontaktet Furuseth privat, sendte han e-poster til hans arbeidsgiver, Finansco.
«Dere har (tror jeg – det er i hvert fall det bioen hans hevder) en ansatt som ikke synes muslimer er noe særlig. Dette uttrykker han ganske tydelig på SoMe (sosiale medier journ.anm.). Han flagger arbeidsplass ganske tydelig i bio. Jeg kunne tenke meg å lage en sak på hvordan arbeidsgivere forholder dere til hatytringer fra ansatte. Skjønner at dette er komplisert, men er dette noe dere vil snakke om?», skriver Græsvik til Furuseths arbeidsgiver på e-post.
– Det er ekstremt alvorlig at en så kjent og erfaren journalist angriper meg på denne måten via jobben min, og klubben til barna mine. Man lurer jo på hvor mange ganger tidligere han og TV 2 har gjort dette. De maler folk som homofober og rasister. Det er grenseløst over streken, sier Furuseth.
I etterkant av Nettavisens omtale av saken har TV 2 gått ut med beklagelser for Græsviks fremgangsmåter, og Græsvik selv har også måttet beklage.
Samtidig er det viktig å huske at metodene som Græsvik prøver seg på er utbredt i Norge. Fanatikere har lenge lagt press på arbeidsgivere til folk de er uenige med, for å få disse oppsagt fra jobbene sine.
Tidligere har Græsvik også prøvd det samme mot en lastebilsjåfør på Twitter, men dette ble forbigått i stillhet. Mye handler om såkalt sosial status.
Kjente eksempler på press mot arbeidsgivere er den såkalte Virtanen-saken og Eikrem-saken i Trondheim. Bare i Trøndelag er det fem lignende saker fra de siste årene, som jeg kjenner til. Mindre kjente eksempler blir forbigått i stillhet, fordi personene som utsettes for denne type forfølgelser er mindre profilerte.
Sommeren 2021 ble jeg selv kontaktet av en slik tvilsom aktør, med spørsmål om hvem som var min arbeidsgiver og så videre, fordi jeg driver denne nettsiden. Da var de ute etter å få meg sparket.
Det fremsto som åpenbart for meg at denne type virksomhet har etterlatt dem med for mye hubris. De har hatt for mye suksess med slike metoder gjennom årene.
Skuffelsen ble derfor stor da jeg opplyste at jeg ikke er avhengig av verken arbeidsgivere eller NAV for å klare meg økonomisk. Jeg står ikke med lua i hånda noen steder. Da de innså at jeg snakket sant ga de opp, og det hele kokte vekk.
Det var ingenting de egentlig kunne gjøre.
Viktigheten av selvstendighet
Jeg liker å skryte av jobben min. De som leser denne nettsiden har nok fått det med seg.
Dette er ikke noe jeg gjør fordi jeg liker å skryte av meg selv, eller av hvor fortreffelig jeg selv er. Jeg gjør det fordi jeg mener det er viktig å påvirke folk til å bli mer selvstendige.
Å være selvberget er det eneste virkelige botemiddelet mot fanatikere som prøver å drive sosial kontroll med å få folk oppsagt fra jobber og annet. Ikke alle er finansmenn med et godt nettverk som ivaretar deres interesser.
Mye av det fineste arbeidet jeg gjør, gjør jeg under fullt navn. For å slik bygge meg opp en portefølje som viser hva jeg er god for. Andre ting gjør jeg under pseudonym. For meg vil det alltid være jobb å gjøre, som sørger for at jeg får penger.
Jeg er også klar over at banker kan la seg presse. Noe vi har sett eksempler på tidligere.
Les også: Finansiell sensur kan ha nådd Norge
Frem til nå har jeg klart meg med en norsk bedriftskonto til å håndtere økonomien, men hvis jeg en dag ikke kan gjøre dette har jeg en egnet bankkonto et sted i EØS-området.
Rettigheter er ikke noe vi mennesker får utdelt, det er noe vi må ta. Å tro at du har rett til arbeid, rett til menings- og ytringsfrihet, eller at du har rett til å bli behandlet på en likeverdig eller rettferdig måte er en villfarelse. Kanskje spesielt her i Norge. Teori og praksis er som kjent to helt forskjellige ting.
Derfor er det åpenbart viktig å ta lærdom av saken med Fredrik Græsvik og finansmannen Eirik Furuseth. Saken vitner om en stygg realitet, som av og til bobler til overflaten. Søk selvstendighet der du kan, mens du kan, for ting kommer garantert ikke til å bli noe bedre.
Selv kan jeg i teorien jobbe like godt og forsørge meg selv fra en leilighet i Hongkong, Moskva, New York eller Buenos Aires, som i Trondheim eller Oslo.
Hvem vet om det en dag blir nødvendig. Poenget er holde seg utenfor systemet hvor disse fanatikerne har makt.