Gratulerer med 1. mai, godtfolk

Kulturmiddelklassens store dag er snart over. I år har den vært uvanlig bra for min del.

I dag er det søndag den 1. mai, og det betyr jobbsøndag. Jeg har jobbet i hele fire timer og tjent inn 4.071 kroner brutto. Jeg klager ikke. Det har vært en slapp og trivelig dag, tross alt.

For disse pengene slipper jeg å intervjue folk jeg aller mest vil heise opp i flaggstanga. Jeg slipper å ha på meg en uniform, formynde andre, risikere liv og lemmer i trafikken, grave rundt i folks indre organer, bore i folks tenner eller utføre prostatasjekk og ta livmorhalsprøver. Jeg slipper å smile og være hyggelig. Jeg slipper irriterende kollegaer som bruker for mye parfyme.

Det eneste jeg trenger å gjøre i stedet er å rote rundt på hjemmekontoret mitt, mens jeg hører på obskure musikkperler og raper høyt.

Ingenting er som å jobbe på 1. mai under sånne omstendigheter.

Riktig nok er det et rot her rundt meg. Jeg har nettopp flyttet til et sted som er billigere, bedre og som har bedre utsikt enn den gamle bunkeren. Bak meg står en sofa på skeiva og det står en sammenrullet gulvmatte i hjørnet. Men jeg kommer til det. Etter hvert. Jeg har nok tid. Det er godt å ha mye fritid. Jeg må bare sørge for å bruke den fornuftig.

Planen er å bo rimelig og greit et års tid, mens jeg legger meg opp penger til å kjøpe en enebolig. Ikke i Trondheim, men i omegn. Jeg vil ha vedfyring, hage, egen garasje og et OK tak. Tak orker jeg ikke å legge nytt. Det får være måte på.

Helsa mi er blitt betydelig bedre etter at jeg kuttet ut stress også. Småplager som vanlige stressvondter har sakte men sikkert forsvunnet i løpet av de siste månedene. Jeg sover mye bedre. Drømmene mine er også roligere. Jeg drømmer mye om havet.

På mange måter føles det som om jeg har dødd og våknet opp i himmelen.

I morgen er alt jeg skal gjøre å levere en leiebil jeg har brukt til flyttinga, og så skal jeg lese gjennom et prosjekt før levering. Kanskje skal jeg dra for å svømme. Det er alltid godt i lunsjen.


Del innhold: