Populærkulturen har alltid fortalt oss at vi skal frykte hekser, ikke de som brente dem på bål. Det er litt rart.
Lørdag ruslet jeg over Torvet i Trondheim sentrum. Idet jeg gikk over steinhellene tenkte jeg på at det for noen hundre år siden sto prester her, kirkens menn, som holdt svulstige taler om trolldom og heksekunst.
Rundt disse prestene, som gjerne hadde mobile prekestoler, sto folkemassene i Trondheim og lyttet til det som ble ropt utover forsamlingen. Mange nikket anerkjennende mens de hørte på. Andre klynget trekors til brystet.
Nervøse, blanke øyne stirret opp på autoritetene som sto der på prekestoler. Talene inneholdt påstander om at selveste djevelens tjenere vandret blant oss. Hekser. Trollmenn. Kvinner og menn som hadde inngått en pakt med djevelen, og som kunne utføre trolldom, heksekunster og forbannelser.
Dårlige avlinger ute på Byneset? Trolldom! En hest som plutselig døde utenfor domkirken, og det midt under søndagspreken med selveste domprosten? Forbannelse!
I Norge er det dokumentert at 307 personer ble henrettet for trolldom fra 1570-årene til 1695. Særlig var dette hyppig på siste halvdel av 1600-tallet. Kjente saker fra Trondheim inkluderer historien om «Finn»-Kirsten Iversdatter, som ble henrettet i 1674.
Mye vann har rent i Nidelva siden den gangen, men mennesker har ikke forandret seg så mye, om i det hele tatt. Bibelen er byttet ut med TV. Fanatisk religiøs tro er byttet ut med like fanatisk politisk korrekthet. Prester og svolvelpredikanter er byttet ut med en ny presteklasse, nemlig den pseudointellektuelle kulturmiddelklassen.
Premissene er fortsatt de samme i dag som den gangen. En autoritet forteller folk hva de skal tenke, mene og tro på. Deretter frykter og hater folk det som autoriteten ber dem om å frykte og hate. Enten folk sitter andaktig på kirkebenken og ser på presten, eller om de sitter andaktig og ser på TV-en. Effekten er dypest sett den samme. Enkle mennesker mottar enkle instruksjoner.
Les også: Fanatikere stoppet møte om «den jødiske lobbyen»
Kampen mot «hedensk overtro» og «kjetteri» er også fortsatt den samme i dag, men begrepene er gjerne byttet ut med «ekstremisme» og «konspirasjonsteori».
Folk som ikke tror at det går an å bytte kjønn med kirurgi og hormonbehandling, som ikke tror at multikultur er noen god idé, og som kanskje tror at TV-en ikke alltid snakker helt og fullstendig sant, inngår gjerne i dette fiendebildet.
Fungerer ikke kjønnsskiftet som planlagt? Skyld på transfober og TERF-er. Skaper multikulturen problemer i byer som Oslo og Stockholm? Skyld på høyreekstreme. Legg skylda på folk som ikke tar del i fanatismen! Plattformnekt dem! Stopp dem! Trakasser dem! Det er slik fanatikerne tenker.
Anklager om «kjetteri» er på mange måter like alvorlig i dag som det var den gangen.
Når fanatikere i vår tid prøver å plattformnekte opplyste debatter i Trondheim, er disse den samme presteklassen som også påvirket de samme stupide menneskene som på 1600-tallet.
Forskjellene er stort sett bare ytre ting, som at klær, bygninger og gjenstander har blitt forandret med industrialiseringen. Folkesjelen og dynamikkene derimot, forblir nøyaktig det samme.
Det middelmådige
Det er noe trist over disse menneskene.
De kan liksom aldri prestere noe som er beundringsverdig eller skape noe som er vakkert. Det er bare å se på hva de etterlater seg, hvilke frukter de bærer.
Gir du dem en penn vil det de skriver være banalt. Gi dem et instrument og musikken de lager er firkantet og hektisk. Gir du dem en pensel vil det de maler være like fantasiløst og livløst som de selv er på innsiden. De lider av en overveldende mangel på originalitet.
I stedet for å lage noe vakkert selv, ser de det som et mål å rive ned det som andre har bygget opp. De kan ikke bygge det høyeste tårnet, så de vil rive ned tårnet som noen andre har bygget. De kan ikke finne argumenter selv, så de må plattformnekte og stilne argumentene som andre har laget. De kan ikke være vakre selv, så de må fremstille andre som stygge.
Disse egenskapene definerer ikke bare hvem de er, men også hva de er. Det gjennomsyrer hele deres eksistens, hele deres vesen. Disse egenskapene er også det som lå til grunn for trolldomsprosessene i Europa, og i Norge.
Alt de har er som regel gitt til dem av noen andre, av «kirken» de representerer. Alle jobber, verv og stillinger blir lagt i hånden på dem, uten at de trenger å gjennomføre den minste innsats. Selvfølgelig er det trolig fristende for dem å leve slik, men det er noe dypt uverdig over det hele.
Slik er livet til disse middelmådige menneskene. Uverdig.
Det er også på grunn av denne middelmådigheten at de aktivt søker å traumatisere andre. Dette gjør de gjennom angrep, løgner, uærlighet, marginalisering, uthenging, stigmatisering og vold.
Kreativitet er noe de hater. Frihet er også noe de hater. De hater alt som er vakkert og godt i verden. De vil at hele verden skal være akkurat like middelmådig og grå som dem selv.
De vil at ingen virkelig skal leve, kun eksistere i et grått tomrom, slik de selv gjør. De vil gjøre hele verden til et slikt tomrom, hvor det ikke skal være plass til nyanser, refleksjoner, filosofi, opplyste diskusjoner, estetikk og åpenhet. De vil ha en mekanisk verden, en verden blottet for det menneskelige og organiske.
Hvis du viser det minste tegn på kreativitet, individuelle tankemønstre og individualisme så vil de møte deg med en overdreven aggresjon. Du er da for dem en kjetter. Du er det fremmedlementet som bringer farge til den grå tilværelsen de prøver å skape. Du er problemet. Du er en heks.
Kommentarfeltet er flyttet til Telegram: