Rødt er partiet som angivelig skal gjøre endringer for å få bukt med sosiale problemer og ulikhet. Men tilnærmingen de gjør dette med er helt feil.
Skal man få bukt med sosiale problemer og ulikhet må folk lære å greie seg mest mulig selv. Dessverre så er nordmenn, og folk i vestlige land for øvrig, feilinformerte til å tro at skal de ha penger så må de stå med lua i hånda hos de store arbeidsgiverne.
Resultatet er at ungdom ødelegger ungdomstida si på å ta utdanning som de ofte ikke trenger, i områder som ingen har bruk for. De gjør alt de kan for å få den perfekte CV-en, slik at de deretter kan komme krypende hos de store arbeidsgiverne.
Hvis de er heldige og får jobben, venter en hverdag i konformitet og sterkt sosialt press. De mister omtrent alle friheter til å tenke selv og mene noe på egen hånd. Det skal ikke mer enn en politisk ukorrekt vits til for å miste alt, og dermed ikke kunne innfri boliglånet.
Samtidig vokser det frem en stadig større underklasse på grunn av den samme mentaliteten. Disse er mennesker som tror at de må jobbe hardt for å nå opp til de store arbeidsgiverne. Hvis bare de er flinke nok til å akseptere praksisplasser og dritt fra NAV-systemet, så vil de kanskje en dag få en fast og underbetalt drittjobb.
Dette gjør mange syke. Syke av stress. Syke av å ikke strekke til i et system som ikke passer mennesker.
Rødt skal nå prøve å endre på dette. Men hvordan velger de å gjøre det? Jo, de vil gi folk mer støtte fra NAV (som er greit i seg selv), og så vil de legge mer press på arbeidslivet.
Ikke et pip om å gjøre folk mer selvstendige allerede fra barndommen. Ikke et knyst om å endre folks mentalitet fra å tro at de må stå der med lua i hånda hos de store arbeidsgiverne eller NAV, til å forstå at alle kan skape noe selv.
Løsningen er like enkel som den er selvfølgelig. Grunnskolen må undervise barn i hvordan de starter opp egen virksomhet, og alle barn må lære noe praktisk og nyttig. Ting som sveising, snekring, matproduksjon, maling, renhold, transport og elektronikk går aldri av moten. Hvis alle skolebarn har kompetanse på én av disse tingene når de går ut av grunnskolen, i stedet for HumSam-piss, så vil de alltid ha noe å falle tilbake på i verden.
Alt barna kan når de er ferdige på skolen i dag er at hvite folk er slemme, og at kvinner er undertrykte. Deretter går de rett over i videregående og høyere utdanning, hvor de typisk også lærer totalt unyttige ting som kjønnsteori og det å lage PowerPoints.
Det er faen ikke rart at vi får sosiale problemer og en underklasse med dette systemet og denne mentaliteten. Løsningene til Rødt vil dermed aldri fungere som de er.
Og tro meg…
Hver morgen sover jeg til jeg våkner av solen. Vanligvis skjer dette rundt klokka ni. På vinteren kan jeg ligge og sove til rundt klokka ti. Kanskje blir jeg liggende litt ekstra og lytte til podcaster.
Når jeg føler for det står jeg opp og koker kaffe, eller te. Det er på dette tidspunktet at jeg gjerne fyller hjemmet med noe musikk som jeg liker. Kanskje vasker jeg klær eller støvsuger litt.
Idet jeg føler meg klar for det starter jeg arbeidsdagen. I løpet av et normaldøgn jobber jeg mellom fire og syv timer. I sjeldne tilfeller litt mer. Alt skjer i mitt eget tempo. Når jeg vil. Arbeidsdagen legger jeg opp selv. Kanskje kobler jeg av med en sykkeltur, litt styrketrening eller en tur i svømmehallen. Noen ganger pakker jeg ned en boks med mat og rusler opp i skogen. Andre ganger tar jeg meg noen timer lunsjpause bare for å lese en bok.
I den grad jeg har avtaler så foregår disse i form av møter på Teams eller Zoom. Under disse møtene foretrekker jeg å ligge i stjerneformasjon på stuegulvet. Et par ganger kan det muligens ha skjedd at jeg har spilt Xbox uten lyd på under disse møtene.
Jeg har ingen sjefer å underordne meg, eller sosiale hierarkier å innordne meg i. Jeg er på ingen måte avhengig av andres aksept eller godkjennelse for å leve livet mitt. Verden skylder meg ikke noen ting, og jeg skylder ikke verden noen ting.
Hvis jeg har noe jeg vil meddele til omverdenen så skriver jeg det her på denne nettsiden. Eller jeg kan skrive det i sosiale medier. Fordi jeg ikke er avhengig av noen andre aksept eller meninger står jeg fritt til å benytte ytringsfriheten min til det fulle.
Jeg står helt fritt til å ytre stort sett hva jeg vil, innenfor lovens rammer, uten at noen kan legge noe press på meg for det. Som et eksempel kan jeg ytre at person A eller gruppe B er idioter, og at de «kan tungekysse meg sakte bak i ****», uten at noen bryr seg nevneverdig om dette. Hvis jeg ønsker kan jeg ytre ting som at kongen eller statsministeren er en (fyll inn valgfritt ukvemsord her).
Det er ingen sjef eller formynder som kan trekke i noe halsbånd. Jeg har ingen systemkarriere som jeg trenger å bry meg om. Huller i CV-en er ikke noe som spiller noen rolle for meg. Den nye CV-en min består av referanser på utdanninger jeg har og arbeid som jeg har gjort, som klienter er fornøyd med. Hva jeg kan gjøre er det viktige, ikke hvem jeg er eller hva noen muppets mener om meg personlig.
Bare i september tjente jeg litt over 80.000 kroner brutto på å gjøre det jeg gjør, og med å leve som jeg gjør. Jeg er lykkelig plassert i middelklassen. For tiden gjør jeg research på hvilke typer grønn teknologi jeg kan investere i for å gjøre en avkastning på alt maset fra Greta og Co.
Hvordan og hvorfor kan jeg leve et slikt liv? Vel, det er fordi jeg har lært meg en profesjon og et yrke som muliggjør dette. Jeg kan gjøre noe som ikke absolutt alle andre også kan. Jeg har også måttet forholde meg til det at jeg ikke har godt av å skvises inn i det ordinære A4-rammeverket. Jo mer konformitetspress, sosialt press og hierarkier jeg må forholde meg til, desto mer mistrives jeg.
Når folk forteller meg at «jeg jobber i industrien» eller «jeg er samfunnsøkonom på et kontor» så tenker jeg bare «lykke til med det, kos deg med de trange rammene». De er slaver i alle begrepets fasetter. De er slaver for sin egen mentalitet og for systemet som mater dem. Mange av dem får langt mindre igjen for det enn meg også.