Ifølge den respekterte organisasjonen USC Shoah Foundation ble folk gjort til pølser, håndvesker og veggtapet under Holocaust. Viktige tidsvitner forteller om disse hendelsene i rørende intervjuer.
Organisasjonen USC Shoah Foundation formidler vår tids viktigste vitnesbyrd om nazistenes brutalitet, og om hvite menneskers medfødte ondskap.
Tidsvitnene Hanan Rachen og Reidar Dittmann er så rause at de åpner sine hjerter, og deler førstehånds vitnesbyrd om historiske grusomheter.
De forteller om fryktelige opplevelser om hvordan folk ble til pølser, håndvesker, lampeskjermer og veggtapet.
De forteller fordi det er viktig å ikke glemme det som skjedde.
I dag er vitnesbyrdene til disse tidsvitnene uvurderlige skatter og innblikk i historien. Fortellingene deres er i seg selv sterke advarsler mot hat i alle former.
Pølsene og håndveskene
Tidsvitnet Hanan Rachen ble internert i Auschwitz-Birkenau den 16. august 1944. Der ble hun tatovert med nummeret A-24283.
Hun forteller gripende om hvordan folk ble til pølser og baloney, og hvordan fanger ble til håndvesker for tyske kvinner.
Intervjuet er gjennomført og publisert av organisasjonen USC Shoah Foundation. Et prosjekt som ble startet og gjennomført av Steven Spielberg.
I dag er organisasjonen en av verdens største og mest respekterte ressurser på vitneforklaringer fra tidsvitner.
Tidsvitnet Hanan Rachel sier i videoen:
De laget såpe av de levende. De laget mange ting av de levende. De laget alt fra pergament til lampeskjermer. Av huden til døde mennesker laget de vakre håndvesker til tyskerne. De ville lage alt. Og kjøttet som ikke ble brent brukte de til å lage pølser og baloney, som de ga oss til kveldsmat.
Helt forferdelig.
At tyske kvinner gikk rundt med håndvesker av menneskehud sier litt om hvor onde hvite mennesker er.
Det er en viktig påminnelse om at vi alle må ha konstant skyldfølelse.
Veggtapet
Norske Reidar Dittmann fra Tønsberg kom selv fra en familie med troende lutheranere. Han ble arrestert seks måneder etter at tyskerne okkuperte Norge.
Dittmann overlevde 30 måneder i Buchenwald.
I intervjuet med USC Shoah Foundation sier Dittmann:
Ilse Koch ville markere personer med et stykke kritt, eller med pisken sin, og den personen ville bli fjernet fra rekken og deretter drept. Og huden hans ville bli behandlet for bruk av Ilse Koch til lampeskjermer og som veggtapet.
Helt utrolig grusomt.
Den 18. mai 1945 ble Reidar Dittmann overlevert til svenske Røde Kors, og returnerte til Norge før han emigrerte til USA senere samme år. I USA jobbet Dittmann som professor i kunsthistorie ved St. Olaf College i delstaten Minnesota.
Tidsvitnet Reidar Dittmann døde den 29. desember 2010, 88 år gammel. Han var blant de siste overlevende tidsvitnene.
Selv om de fleste av de viktige tidsvitnene har gått ut av tiden, lever historiene deres videre.
Fortellingene deres bærer vi alle med oss i våre hjerter, hver eneste dag. Sammen med skyldfølelsen for hver eneste pølse, og for hver eneste håndveske.
Materiale fra organisasjonen USC Shoah Foundation er tilgjengelig via Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) i Oslo.
Les også Akroma.no anonymt på TOR:
akromaazzte7avtv.onion