Enda surere skal de også bli.
Den nye norske «venstresiden» hater meg inderlig og intenst.
Hvorfor? Jo, det kan jeg fortelle deg. Min store forbrytelse er å skrive ord, på mine egne plattformer, ikke på deres. Ord som de ikke liker. På plattformer som de selv velger å oppsøke.
De kan velge å lese noe annet. Finne på andre ting. I stedet velger de å oppsøke mine plattformer, lese det jeg skriver der, og la seg affisere og indignere over at det jeg skriver ikke passer inn med deres idealer.
Objektivt sett kunne de like gjerne stått utenfor kjøkkenvinduet mitt, stirret inn, og irritert seg over at jeg lager mat de ikke liker. En av spesialitetene mine er kjøttboller med poteter og kyllingsaus.
Det er som om de står utenfor og indignert sier «nei, grr … må ha brun saus …», mens de blir rødere og rødere i fjeset og murrer.
En tidligere redaktør sørpå uttrykte sin irritasjon og oppgitthet over at jeg mikser og matcher sjangere når jeg skriver. Det er selvfølgelig noe jeg gjør helt bevisst. Andre irriterer seg over at jeg har feil meninger, promoterer feil litteratur og mingler med feil folk.
Kanskje mest av alt er de sinte for at jeg relativiserer grusomheter som 22. juli opp mot Norges bombing i Libya og Afghanistan. Jeg mener begge deler er like ille, og aldri skulle skjedd, mens de gjerne heier på kriger som om det er sport. De mener det er helt greit å slippe bomber på folk der nede, men hvis jeg halvt spøkefullt sier at jeg mener at de selv kan bli utsatt for det samme, da blir de sure.
De har ikke respekt for liv eller noe som helst.
Mange av dem har ikke kommet over at jeg stilte opp på valglistene til partiet Alliansen i fjor. Dette er også noe de irriterer seg over. Som om det skulle være noen forbrytelse. Ikke bare skriver jeg feil ting og har feil meninger. Alliansen er visst også feil parti.
Det er så en kan lure på hva de vil og hva de ønsker. Skulle de heller sett meg på valglistene til Arbeiderpartiet eller Høyre? Har jeg virkelig så stor kommersiell verdi at det spiller noen rolle hvor jeg velger å engasjere meg? Neppe. Likevel er det såpass viktig for dem å irritere seg over dette.
Faktisk er det så ille at jeg tør anta at rundt 2/3 av de kun noen få tusen daglige leserne her, er folk som irriterer seg over at jeg mener ting, som de mener at jeg ikke bør mene. Jeg mener disse menneskene heller kan kjøpe seg et kryssordblad.
I dag skal jeg gjøre dem enda sintere, med å foreslå at Zelensky kanskje ikke er den helten som de hevder at han er. Jeg skal foreslå at de sivile menneskene som er fanget i Azovstal er der mot sin vilje, som menneskelige skjold og som gisler. Noe som i og for seg er en logisk slutning. Det er grunn til å tro at i hvert fall noen av de rundt 1000 sivile som befinner seg der, kan ha lyst til å bare gå sin vei, fordi de ikke er en del av den militære konflikten. Men de kan ikke, for da blir de skutt og drept av Azov.
Egentlig skal vi alle mene at Azov er noen kjempehelter, og at vi må sende masse våpen til dem. Våpen som senere vil ende opp hos kriminelle gjenger i Øst-Europa. Det er den korrekte og trendy meningen å ha nå. Det er årets vårmote å pynte seg med.
Jeg tror jeg for øvrig greier meg fint uten å ta del i dette. Så får de heller bare være sure for at jeg mener det jeg mener.