Mandag rykket Human-Etisk Forbund ut i Aftenposten med bekymringer over at det ikke finnes tilrettelagte lokaler for humanistiske begravelser. I kronikken hevder Christian Lomsdalen at han ikke vil begraves i en gymsal.
Hvorfor humanetikere velger å avholde begravelser ut ifra tradisjonelle kristne normer blir ikke forklart i kronikken i Aftenposten.
Trolig kommer denne hangen til å etterape kristne seremonier som dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelser av at Human-Etisk Forbund deler mye av den tradisjonelle kristne forståelsen av hva som er anstendig og akseptabelt.
Ironisk nok, siden de ellers tar slik avstand fra kristendommen og kristne verdier.
Jeg mener selvfølgelig at det er unødvendig at ikke-religiøse humanetikere må la seg begrense slik til gamle og tradisjonelle religiøse ritualer.
Christian Lomsdalen skriver:
Over hele landet har kommunene finansiert vakre og gode seremonilokaler i flere hundre år. Lokaler som er godt tilpasset gjennomføringen av fine og verdige seremonier for å markere de store overgangene i livet. Enten en er blitt født, blitt voksen, skal gifte seg eller livet har tatt slutt. Jeg snakker selvfølgelig om kirkene.
Det som derimot er en mangel i mange kommuner og steder utenfor de store byene, er lokaler som kan fungere som seremonilokaler for alle oss andre. For alle oss som ikke tilhører eller føler tilhørighet til noe kirkesamfunn, særlig for oss som ikke har en religiøs tro.
Kunsten å tenke pragmatisk
Mitt forslag til Christian Lomsdalen og Human-Etisk Forbund er at de løsriver seg fra disse tradisjonelle kristne normene og tradisjonene, og at de i stedet prøver å tenke litt nytt.
Det er nemlig ingenting i veien for at Human-Etisk Forbund kommer opp med sine egne rituelle seremonier, som da på ingen måte minner om det tradisjonelle og kristne.
Eksempelvis kan Human-Etisk Forbund arrangere likbrenning etter hinduistisk modell, ved Akerselva i Oslo. Hvorpå de står i sirkel rundt det brennende liket, og rytmisk messer humanistiske chants som «ingen rasister i våre gater».
Det er jo en mulighet. I tillegg vil det være originalt. I det minste til en viss grad.
Videre skriver Lomsdalen:
Ritualer og seremonier er viktige rammer som skaper rom for å markere store overganger i livet, både offentlig og personlig. Slik er ritualene med på å opprettholde en felles plattform for oss, både som enkeltindivider og som samfunn. De er et rammeverk som kan gi oss hjelp til å håndtere livets store overganger. Da må seremoniene som skapes, ha en god ramme å skapes i.
Ja, og nettopp dette kan jeg ha forståelse for. Humanetikere har et åpenbart behov for å løsrive seg fra det kristne, fra det tradisjonelle, og fra det som blir ansett som normer.
Da kan likbrenning ved Akerselva være en fin mulighet til å aktivt demonstrere sin uavhengighet fra religiøse tradisjoner som begravelse.
I tillegg til å løsrive seg fra tradisjonelle kristne ritualer som begravelse, vil likbrenning ved Akerselva også tilføre et nytt og spennende flerkulturelt element. Hvis humanetikerne også da setter opp et feltkjøkken hvor de lager mat med spennende krydderlukt, så er det veldig mange fluer i én smekk.
Hva sier loven?
Lov om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) kan by på noen formalitetsproblemer for humanistisk likbrenning ved Akerselva.
I § 10, andre ledd, heter det følgende:
Kremasjon skal skje i godkjent krematorium og senest 10 virkedager etter dødsfallet.
Men jeg er sikker på at Oslo kommun kan fravike fra disse bestemmelsene. Enten ved vedtak av lokale forskrifter, eller ved å utstede dispensasjon til Human-Etisk Forbund for å drive offentlig likbrenning.
Videre sier gravferdsloven § 10, fjerde ledd:
Når kremasjonen har funnet sted, skal asken samles i en urne som deretter forsegles og merkes. Urnen skal oppbevares på en betryggende måte fram til gravleggingen. Urnen oppbevares av krematoriet eller gravplassmyndigheten i den kommunen hvor gravleggingen skal finne sted.
Loven sier med andre ord ikke noe om hva som er en urne. Også her kan Human-Etisk Forbund la kreativiteten flyte. Bokstavelig talt.
Så, hva med en tomflaske?
Etter likbrenningen kan asken fra liket puttes ned i en tom sprit- eller vinflaske. Det vil være innovativt. Flasken kan deretter spres for vinden, med å slenge den i vannet i Frognerparken.
Jeg regner med at tomgods ikke akkurat er mangelvare for Human-Etisk Forbund.
Gravferdsloven § 20, andre ledd, sier følgende:
Fylkesmannen kan etter søknad fra person som har fylt 15 år, gi tillatelse til at den som skal sørge for vedkommendes gravferd sprer asken for vinden. Tillatelse kan også gis etter vedkommendes død når det godtgjøres at avdøde ønsket askespredning. Slik tillatelse kan også gis for aske etter barn når nærmeste etterlatte ønsker det. Fylkesmannen kan sette vilkår for tillatelsen.
Forutsatt at Fylkesmannen i Oslo og Akershus er litt rundhåndet og liberal, kan Human-Etisk Forbund trolig snart smykke seg med helt nye gravferdsritualer og seremonier. Sermonier som i langt større grad er tilpasset en mer livssynsnøytral offentlighet.
Noe som åpenbart er veldig viktig og nødvendig.