Heltemot er ikke noe som jeg skal påberope meg. Heldigvis finnes det andre som er modigere.
Jeg forbereder meg på at Norge kan ende opp i storkrig mot Russland. Dette innebærer at jeg gjør meg klar til å fordufte, langt vekk. En slik krig vil uansett ikke være min krig.
Hvis nordmenn vil føre en håpløs krig mot russiske ubåter kan de for all del gjøre dette. Men dersom for eksempel Ørland flystasjon blir mål for atomraketter fra havet, så vil ikke jeg være i Trondheims-området. Radioaktivitet er ganske kjedelig.
Les også: Nei, jeg kommer ikke til å forsvare Norge
Heltemot og patriotisme overlater jeg til norske helter som VG-kommentator Hans Petter Sjøli. Søndag disker han opp med noen beundringsverdige oppmaninger om å «bekjempe ondskapen», med å krige mot Russland.
VG:
Da jeg intervjuet filosofen Lars Fr. H. Svendsen etter terroren 22. juli, spurte jeg ham om «ondskapen» – om det var et anvendbart begrep. Svendsen svarte raskt (etter minnet): «Ja, hvis dette ikke er ondskap, er ingenting det.»
Det var en øyeåpner. Ja, det finnes ondskap – og noen er villige, og i stand, til å sette den ut i live. Den onde handlingen har ingen nyanser. Den er ond. Og ondskapen må bekjempes, den må stås opp mot.
Det er en erkjennelse som ikke er forenlig med pasifisme. Vi må forsvare oss mot ondskapen. Med alle midler, også med vold om nødvendig. Politimennenes avhørsspørsmål til 18-åringen føltes helt fjernt, men gikk likevel til kjernen: Vil man forsvare det man holder kjært når det virkelig spisser seg til? Selvsagt vil man det.
Jeg tror oppriktig talt ikke at en meningsløs drittjobb i VG, eller at staten Norge som sådan, er verdt å kjempe i noen krig for. Men altså, hver sin smak, vi er alle sammen forskjellige.
Det er jo lov å håpe at Sjøli og resten av heltene får en medalje og hver sin blomsterbukett etter at de har omringet Moskva og forsvart «Norges ære». Kanskje blir det noen krigsbøker om hvordan Kreml overga seg til overmakten, med Sjøli i spissen, selvfølgelig. Jeg regner også med at de atale feministene deres blir fuktige i underlivet av actionheltene sine. Det kan bare bli bra. Kanskje får de pumpe et kvarter i misjonærstilling etterpå.
Forhåpentlig kan jeg se begivenheten fra en TV i Okinawa, Lima, Toronto eller Juneau. Det blir spennende å følge med på.