Hva de døde barna forteller oss

Avdøde barn og unge er effektiv propaganda. Derfor brukes det også svært selektivt.

Få symboler blir brukt så mye i propaganda som Anne Frank. I dag brukes bilder av den 15-årige jødiske jenta som et symbol for å rettferdiggjøre hvit skyldfølelse.

I skoleverket blir hvite barn tidlig utsatt for propaganda hvor Anne Frank er sentralt. Hvite barn skal lære seg å være skamfulle over sin hvithet, over sin historie og sin kulturarv.

Denne første hvite skyldfølelsen er ment å legge grunnlaget for senere indoktrinering med ideologiske teorier om «hvitt privilegium», «systematisk rasisme» og at hvite liksom er en «undertrykkende majoritet».

Samtidig lærer de ikke-hvite barna å hate de hvite. De ikke-hvite blir påvirket til å tro at de angivelig er undertrykket, og at menneskene som har hvit hud søker å utnytte og kontrollere dem bare fordi de er brune.

Jødiske barn blir på samme måte påvirket til å tro at hvite hater dem på grunn av deres jødiskhet, og at de hvite gjerne vil gasse dem dersom de hvite får sjansen.

Slik polariserende og ideologisk retorikk er ment å skape konflikter mellom grupper.

Bak denne instrumentelle bruken av Anne Frank som symbol, og bak denne retorikken, finner vi i hovedsak aktører som søker å bruke det til egen økonomisk vinning.

En gjennomgang viser at jøder og kristensionister i Norge selv tilnærmet aldri benytter denne symbolikken eller retorikken. Derimot har flere jødiske organisasjoner og talspersoner over hele verden gått ut og fordømt hvordan tvilsomme aktører misbruker krigens tragedier – blant annet for egen vinning.

Også andre tragiske dødsfall brukes i propagandahensikt. Eksempelvis ble bilder av den druknede gutten Alan Kurdi brukt i en propagandaoffensiv fra høsten 2015 og et stykke ut i 2016.

Et propagandaverk i Frankfurt am Main. FOTO: Frank C. Müller (CC BY-SA 4.0).

Samtidig ble ikke barn som døde av Arbeiderpartiets bombinger av Libya våren 2011 brukt på samme måte. Det finnes knapt bilder av den tragedien i vestlige medier.

Nyreligiøst symbol

At Anne Frank er blitt et nyreligiøst symbol er det liten tvil om.

Forfatter Henrik Hovland skriver i Aftenposten mandag om hvordan hans egen datter på seks år blir forsøkt indoktrinert med Anne Frank i skolen.

Hovland forteller at datteren kom gråtende hjem etter å ha blitt påført hvit skyldfølelse med Anne Frank i undervisningen.

Aftenposten:

Min datter kommer skremt hjem fra skolen. Der har hun lest en bok om Anne Frank. Hun begynner å spørre om Hitler og jødene. Boken hun har lest, inngår i Gyldendals serie «Små folk, store drømmer».

På forlagets hjemmeside presenteres den som den «perfekte gave»:

Barna får «lære om livene til kjente historiske kvinner som har utmerket seg innen alt fra vitenskap og mote til menneskerettigheter og kunst. Alle har de gjort enestående ting og levd enestående liv, og alle begynte som et lite barn med en drøm».

Gyldendal forlags anbefalte aldersgruppe for bøkene er tre til seks år. De to bøkene som fremheves på forlagets hjemmeside, handler om Greta Thunberg og Anne Frank. På omslagene er de tegnet med store hoder, runde kinn og butte fingre. Anne Frank ser ut som en søt seksåring. Dette er dypt ubehagelig på flere måter.

Tragedie som suksesshistorie

For det første: Anne Frank er riktignok en «kjent historisk kvinne». Men det som ble hennes skjebne, å bli tilintetgjort i tyske konsentrasjonsleirer, var ikke noe hun «drømte» om.

For det andre er ikke det som skjedde med den 15 år gamle Anne Frank i konsentrasjonsleirene Auschwitz og Bergen-Belsen en historie egnet for tre til seks år små barn.

Vår tids barn blir fôret med kunnskap om denne verdens ondskap og tragedier på utallige plattformer, men det er ikke alt de trenger å få vite med én gang. Det er de voksnes ansvar å la barn få lov til å være barn, så lenge det varer.

Anne Frank døde av tyfus på et sykehus i arbeidsleiren Bergen-Belsen i februar 1945, etter at tyske leger flere ganger hadde forsøkt å redde livet hennes med medisinsk behandling. Blant dem som stelte Anne Frank den siste tiden var jødiske Gena Turgel, som den gangen var 22 år gammel. Turgel døde den 7. juni 2018, 95 år gammel.

Denne delen av historien utelates ofte av propagandahensyn. En utbredt vandrehistorie er at Anne Frank angivelig ble drept av tyskerne og eksperimentert på av Josef Mengele, som jobbet i en helt annen del av landet – i Birkenau.

Legendene om Anne Frank er blitt en viktig del av folkloren, og folk kan bli veldig sinte dersom noen viser dem hva historiebøkene faktisk sier.

For å illustrere dette eksemplet har jeg lagt inn et par kommentarer i Aftenposten, som garantert kommer til å bli slettet. Det er ingenting kontroversielt med disse faktaopplysningene, og jeg lenker for ordens skyld til seriøse kilder som redaktørstyrte medier og oppslagsverk.

Til og med slike ting er ansett for å være uønsket, fordi det bryter med de utbredte forestillingene.

Slik sett et Anne Frank blitt et nyreligiøst symbol for humanetikere og konspirasjonsteoretikere, både i Norge og i utlandet. Blant annet brukes Anne Frank av konspirasjonsteoretikere på ytre venstre til å underbygge forestillinger om en overordnet antisemittisk sammensvergelse.

Ebba Åkerlund

Den 7. april 2017 stjal en fremmedkulturell og antirasistisk terrorist en bryggerilastebil i den svenske byen Stockholm.

Terroristen kjørte lastebilen nedover gågata Drottninggatan i Stockholm, i den hensikt å drepe flest mulig fotgjengere. Én av personene som ble drept i terrorangrepet var den gang elleve år gamle Ebba Åkerlund. Hun var hørselshemmet og hørte ikke at den antirasistiske terroristen kom.

Kort tid etter terroraksjonen ble tragedien hysjet ned av massemediene, fordi hendelsen ble ansett for å være uheldig for masseinnvandring og økonomisk inntjening for antirasistiske og humanistiske NGO-er.

I tiden etter at elleveåringen ble et symbol for antirasistisk terrorisme, ble graven til Ebba Åkerlund vandalisert et tyvetalls ganger av én eller flere fremmedkulturelle antirasister.

Nettavisen:

Ebba Åkerlund døde elleve år gammel under terrorangrepet i Stockholm i 2017. Hun var på vei hjem fra skolen, da hun ble kjørt ned og drept i Drottninggatan.

Nå sliter familien med at graven hennes blir vandalisert opp til tre-fire ganger i uken, forteller faren til TV4.

Vandaliseringen har foregått over en periode på nærmere ett år, og gjerningsmannen har flere ganger blitt fanget på film. Likevel har politiet hatt problemer med å opprette kontakt med vedkommende.

Først for to uker siden, fikk politiet kontakt med mannen, men han er foreløpig ikke blitt fengslet, og oppsøker fremdeles gravstedet til Ebba.

En 59-åring som oppholder seg ulovlig i Sverige skulle etter planen møtte i retten i begynnelsen av mars, men rettssaken ble innstilt fordi politiet ikke klarte å få tak i mannen.

Nå har han altså slått til igjen.

Dette fikk også forholdsvis lite oppmerksomhet, bortsett fra en håndfull artikler i avisene. Ideologien og antirasismen som lå bak disse ugjerningene ble aldri forsøkt problematisert i den bredere offentligheten. Også dette trolig av ideologiske og økonomiske årsaker, da dette ville kunne ødelegge økonomisk for NGO-er.

– Javel, og hva så?

Det er selvfølgelig veldig tragisk når helt unge mennesker dør. Enten det er snakk om Anne Frank eller Ebba Åkerlund.

Likevel blir Anne Franks dødsfall fremhevet som et mye brukt symbol innen propaganda, mens Ebba Åkerlunds død blir møtt med stillhet og glemsel.

Det er som om mediene og antirasistene møter Ebbas død med et arrogant «javel, og hva så?», mens de hysterisk vifter med bilder av Anne Frank i egen vinnings hensikt.

Promoteringen av Anne Frank er blitt så omfattende at den står i skarp kontrast til den stillheten som Ebba Åkerlund blir møtt med. Dette grunner selvfølgelig i ideologiske årsaker, så vel som økonomiske årsaker. Hadde ikke NGO-er hatt Anne Frank ville de nok ikke hatt den samme økonomiske omsetningen.

Det er mye penger i Anne Frank. Lite penger i Ebba Åkerlund.

Derfor får også den ene langt mer oppmerksomhet enn den andre. Pengene og den økonomiske inntjeningen er hva som bestemmer hvem som skal minnes, og hvem som skal glemmes.

Bak det hele står kyniske aktører som bare ønsker å fylle sine egne lommer.


Les også Akroma.no anonymt på TOR: 

akromaazzte7avtv.onion


Del innhold: