I februar ble en politibetjent i Agder politidistrikt dømt for å ha utøvd grov vold mot en pasient på legevakta i Arendal. I stedet for å miste jobben ble politimannen «sparket» oppover i etaten.
Spesialenheten for henleggelse av politisaker ville først henlegge saken.
Først etter omfattende medieomtale og klager snudde spesialenheten og tok ut tiltale mot politimannen. Etter en tre dager lang rettssak i Aust-Agder tingrett ble politimannen dømt til 36 dager betinget fengsel for grov vold.
Saken skapte som forventet reaksjoner. En vergeløs og syk person ble brutalt banket opp, uten grunn, mens forskrekkede sykepleiere og en vekter ble vitner til ugjerningen.
Politimannen som gikk løs på den syke mannen skal være en tidligere bokser.
I tiltalebeskutningen heter det:
Torsdag 9. januar 2020, omkring kl. 04.25, på legevakten i Arendal, dyttet han N.N. ned på en båre og slo ham flere ganger i ansiktet. Slagene medførte et kutt under venstre øye som måtte stripses, blodutredelser og hevelse rundt venstre øye, blødende sår i munnen og et risp på høyre side av pannen.
I retten kom det frem at den syke mannen, som også var ruset, hadde oppsøkt legevakta selv, blant annet fordi han hadde spist en lyspære. Ifølge personalet på legevakta var ikke den syke mannen utagerende, og han utgjorde ikke en trussel for noen andre.
Politiet ble tilkalt for å hindre at den syke mannen stakk av fra stedet før legene kunne undersøke ham. Da politiet dukket opp hadde den syke mannen skreket litt usammenhengende og viftet med armene. I stedet for å sette håndjern på den syke mannen, eller holde ham fast på sykebåra, bestemte politimannen seg for å leke Rocky Balboa.
Ifølge tre sykepleiere og en vekter som vitnet i retten tok politimannen tak i den syke mannen og ga ham flere harde slag med knyttet neve i ansiktet og mot hodet. Mens politimannen slo den syke mannen skrek politimannen «kom igjen», «bare prøv deg» og «jeg skal skambanke deg».
Løy i retten
Den domfelte politimannen forklarte seg også litt rart i retten. Under rettsforhandlingen forklarte politimannen at den syke mannen angivelig skal ha slått og spyttet. Noe som vitnene på stedet avkreftet i sine vitneforklaringer.
Sykepleierne og vekteren som vitnet i retten var klare på at det var politiet som eskalerte situasjonen, som i utgangspunktet var rolig.
I rettsavgjørelsen står det:
Retten har også hørt forklaringer fra tre sykepleiere, og vekteren, som alle var på jobb på legevakten denne kvelden. De har i forhold til det mer overordnede forklart seg sammenfallende, og gitt utrykk for at de reagerte på det som skjedde.
De opplevde hendelsen som skremmende og surrealistisk, og det er også fremhevet at N.N. var syk og hadde oppsøkt legevakten for hjelp.
Ifølge disse vitnene var det politiet som eskalerte situasjonen, og de har påpekt at N.N., som følge av tiltaltes handlinger, endte opp med en langt verre tilstand etter å ha vært ved legevakten enn han var i ved innkomst.
De har forklart at politiet ofte er innom legevakten og bistår i ulike sammenhenger, men at tiltaltes handlinger denne kvelden skiller seg klart fra det som er vanlig. De har også fremhevet at N.N. ikke ble oppfattet å utgjøre noen umiddelbar trussel mot noen av de tilstedeværende, men at politiet ble tilkalt for å roe ned situasjonen og først og fremst for å hindre at han stakk av fra stedet uten å få nødvendig helsehjelp.
De har alle fremhevet at de mener tiltalte anvendte unødvendig vold, og at N.N. hverken slo eller spyttet mot tiltalte.
Retten skriver videre:
Etter den bevisføring retten har hørt er det videre utvilsomt slik at tiltalte gikk utover grensenefor lovlig tjenestehandling i det han valgte å slå N.N. Retten legger til grunn at N.N. ikke utgjorde noen umiddelbar fare for sin omgivelser i det politiet kom til stedet, og dette må også ha vært klart for tjenestemennene. Retten peker også på at tjenestemennene heller ikke kan ha oppfattet oppdraget som spesielt «skarpt» i det de gikk inn på legevakten.
I retten forklarte den domfelte politimannen at han slo den syke mannen én gang på høyre side av ansiktet. Dette for å «få kontroll på situasjonen».
Vitnene på stedet kunne fortelle en helt annen historie.
Vitnet A har forklart at hun stod rett ved sengen hvor N.N. ble lagt ned. Hun har vært tydelig på at hun så at tiltalte slo N.N. seks ganger. Hun har beskrevet at det dreier seg om kraftige slag med knyttet hånd mot ansiktet til N.N.
Vitnet B har forklart at også hun stod rett ved sengen når det første slaget falt. Hun ble forskrekket og snudde seg bort i det hun så at hånden ble hevet for slag. Hun så derfor ikke at slaget traff N.N. i fjeset, men hun oppfattet at det var dette som skjedde. Hun gikk derfor raskt til vaktrommet i det hun ikke orket ikke å se på voldsutøvelsen, og hun hørte også tiltalte si at han skulle banke fornærmede idet hun beveget seg bort fra stedet.
Vekteren, C, har forklart at han så tiltalte tildele N.N. 5–6 slag. Han så kun at ett av slagene med knyttet hånd traff ansiktet til N.N., men han så armen bevege seg som ved slag. Som følge av at tiltalte var over N.N. kunne C ikke se om eller hvor de øvrige slagene landet, men han oppfattet at det ble slått flere slag med høyre hånd da han så armen bli hevet og senket for 5–6 slag. Ifølge C oppfattet han ikke at tiltalte ikke la stor kraft i slagene, men at det var snakk om hurtige litt kortere slag med begrenset avstand. C hørte også tiltalte si sånt som at «kom igjen» og «jeg skal banke deg».
Funnet skyldig
Tingretten fant politimannen skyldig i voldsutøvelsen mot den syke mannen. Politimannens egen forklaring ble også i liten grad trodd av retten.
Etter rettens vurdering er det ikke behov for å vurdere nærmere hvilke konkrete handlingsalternativer som var aktuelle, da voldshandlingene klart var uforholdsmessige og unødvendige. De skulle enkelt sagt ikke vært utført.
Selv om det i liten grad har vært påberopt under forklaringene eller i prosedyrene, skal det bemerkes at det heller ikke var tale om en nødvergesituasjon, jf. straffeloven § 18.
Vurderingen må gjøres med utgangspunkt i hvordan tiltalte oppfattet situasjonen. Retten finner ikke holdepunkter i bevisføringen for at N.N. gjorde fysiske eller verbale utfall mot tiltalte forut for at han ble slått.
Retten er videre kommet til at det ikke kan legges til grunn at tiltalte fryktet at N.N. hadde farlige våpen eller redskaper på seg, som nødvendiggjorde vold mot hodet. Retten finner heller ikke holdepunkter for at N.N. spyttet på tiltalte før han ble slått, men kan ikke utelukke at tiltalte etter første slaget kan ha oppfattet at tiltalte spyttet eller sprutet blod/spytt i ansiktet hans. Dette innebærer ikke en nødvergesituasjon som kan begrunne tiltaltes slag i ansiktet på N.N., eller volden knyttet til å forsøke å holde N.N. over munnen.
Tvert imot har det fleste vitnene oppfattet tiltalte som den som eskalerte situasjonen, og de har også forklart at tiltalte uttalte slikt som «kom igjen» og lignende. Tiltaltes voldsutøvelse er ikke på noen måte forholdsmessig i forhold til om tiltalte oppfattet at han fikk spytt fra N.N. i ansiktet. Etter bevisføringen kan retten heller ikke legge til grunn at N.N. verbalt hadde forulempet eller provosert tiltalte for voldsutøvelsen.
Av de samme årsaker er det åpenbart ikke aktuelt at tiltaltes handlinger kan falle inn under reglene for straffriende provokasjon og retorsjon. Forsvarers henvisninger til den alminnelig rettsstridsreservasjonen kan heller ikke lede til en annen vurdering.
Politimannen ble dømt til 36 dager betinget fengsel for vold og grovt brudd på tjenesteplikten. I tillegg ble politimannen idømt en bot på 25.000 kroner. Videre må politimannen betale erstatning på 15.000 kroner til mannen som ble slått, og 5.000 kroner i saksomkostninger.
Forfremmet
Kun få uker etter at dommen ble rettskraftig var den domfelte politimannen tilbake på jobb i politiet. Nå er politimannen forfremmet til etterforsker, og slipper å patruljere ute på gata.
Med andre ord ble den domfelte politimannen «sparket oppover» i etaten.
NRK:
«Jeg skal skambanke deg», sa politimannen og slo pasienten flere ganger i ansiktet, ifølge vitnene. Få uker etter voldsdommen har han fått jobben tilbake.
[…]Politimester i Agder Arne Sundvoll ledet utvalget som ga mannen jobben tilbake.
Statsansatteloven styrer hvilke regler som gjelder.
– Det er gjort en helhetlig vurdering. Han skal jobbe med etterforskning, og ikke jobbe operativt. Utover dette kan jeg ikke si noe om denne saken, sier Sundvoll, og viser til at det er en personalsak.
– Hvor sterk er korpsånden i politiet, at man støtter hverandre?
– Det får ikke noe betydning i personalsaker. Det er et godt arbeidsmiljø og folk støtter hverandre, men det påvirker ikke slike saker.
Sundvoll sier det i politiet kreves politiattest for å få jobb.
– Men, som i andre yrker, er det mennesker som begår feil uten at jobben nødvendigvis ryker. Det er mulig å fortsette i politiet ut ifra det regelverket som finnes for staten og politiet. Også dersom man har fått en dom.
Legg gjerne merke til formuleringene som brukes av politimesteren i Agder. Han viser til at folk må ha plettfri vandel for å ansettes som politi. Men dersom politiansatte gjør ulovlige handlinger og blir dømt for dette, så telles det ikke for kravat om plettfri vandel.
Politiloven § 18 hjemler dette:
Den som skal tilsettes i politi- og lensmannsetaten, herunder i Politidirektoratet, må ha plettfri vandel og være skikket for tjeneste i politiet. Til bruk for vandelskontrollen skal søkeren fremlegge uttømmende og utvidet politiattest, jf. politiregisterloven § 41. Tilsatte med alminnelig politimyndighet må være norske statsborgere.
Politiet kan kreve fremleggelse av uttømmende og utvidet politiattest, jf. politiregisterloven § 41, av personer som skal utføre arbeid eller tjeneste for politiet eller for en tjenesteleverandør for politiet.
https://lovdata.no/lov/1995-08-04-53/§18
Én ting er hva loven sier, og en annen ting er hvordan loven brukes.
Det er noe med det der.
Hva skal til for å miste jobben i politiet?
Å slå løs på en vergeløs og syk person på legevakta, foran skrekkslagne sykepleiere og en vekter, er åpenbart ikke nok til å miste jobben i politiet. Det har denne saken avklart.
Men dersom du er ansatt i politiet og kritiserer Arbeiderpartiet på Facebook, da mister du jobben. Helt uten å gjøre noe som helst ulovlig eller kritikkverdig. Det holder lenge at politimesteren der du jobber tilhører nettopp Arbeiderpartiet.
Dette skjedde for noen år siden, i en sak som fikk mye medieoppmerksomhet den gangen.
Det var i fjor det ble kjent at den tidligere politimannen Stein-Robin Kleven Bergh mistet jobben etter blant annet å ha komme med Facebook-ytringer mot daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap), og mot hans partifelle Haida Tajik.
Kleven Bergh fikk første gang sparken i 2013, før han fikk jobben tilbake, men mistet den igjen.
Neste uke møter han i retten etter å ha tatt ut søksmål mot staten for å få jobben tilbake.
– Jeg ser frem til å få saken opp i retten. Det hele er vanvittig og jeg føler meg urettferdig behandlet, sier Kleven Bergh til Nettavisen.
Kleven Bergh la blant annet ut følgende melding om Tajik på Facebook – etter at hun i Aftenposten tok til orde for å ikke forby utsagn som støtter terror:
«Sånne sitter på Stortinget – selvsagt for Ap. La oss hylle terrorister! Er ho tilhenger av ABB også? Fan?»
Ved et annet tilfelle kalte han også Jens Stoltenberg for et krapyl.
Kritikk av politikere fører til oppsigelser i politietaten. Men når politifolk dømmes for grov vold så beholder de jobben.
Les også Akroma.no anonymt på TOR:
akromaazzte7avtv.onion