Norge er per definisjon en ettpartistat, i likhet med de andre nordiske landene. Partifloraen på Stortinget er så ensformig og lik, at de alle kunne fått plass i samme parti.
På grunn av dette er det angivelige demokratiet en selvmotsigelse. For hvilke valgmuligheter har du egentlig, når de du kan stemme på står for det samme?
Uansett hvem som blir valgt inn i kommunestyrer, fylkesting og Storting, så får du den samme grå, sosialdemokratiske suppa. Denne suppa er alt som står på menyen. Du får bare mer av det samme.
Les også: Å ikke stemme er også et standpunkt
Og hva vil dette sosialdemokratiet, sånn helt egentlig?
Vel, det er ikke et enkelt spørsmål å svare på. Fordi ingen av politikerne og partiene er ærlige nok til å snakke åpent om hva de egentlig vil. Om hva de egentlig vil utføre.
Alt kamufleres med floskler og generiske utsagn, krydret med ord som «mer», «bedre» og «lettere». Ord som går igjen i alle offentliggjorte partiprogram.
Et sirkus
Norske politikere er selve definisjonen på inkompetanse.
Distansert fra vanlige folk, lusker de rundt i kommunehus og offentlige bygg rundt om i Norge.
Menn med blyantnakke. Feite, stygge kvinner, med hornbriller og tunika. Latterlige og groteske figurer, som aldri har gjort noe av reell nytte. Som har levd sine liv i en kommunegrå tilværelse. Med nikotingule fingre og dårlig ånde.
Bisarre karakterer, med lederegenskaper som en sjøsvamp.
Å la disse fysakene detaljstyre våre liv kalles demokrati. Derfor må vi stemme på dem. For hvis vi ikke stemmer, kan vi visstnok ikke klage etterpå.
Som om vi egentlig har noe reelt valg.
Se hva de gjør
For å kunne estimere hva yrkespolitikerne og ettpartistaten vår egentlig vil, må vi observere dem. Vi må observere deres handlinger. Først når vi gjør dette, kan vi fastslå hva de faktisk ønsker. Hva de egentlig vil.
For som kjent: En handling sier mer enn tusen ord.
• De vil ha mer penger og goder til seg selv. Politikerne vil ha skyhøy lønn til seg selv, flotte boliger og masse frynsegoder. De vil kjøres rundt i flotte biler, spise fin mat og drikke fin sprit. Dette vil de ha for alltid, og med å være yrkespolitikere sikrer de seg disse godene. På folkets bekostning, selvsagt.
• De vil ha mer overvåkning og mer sensur. Staten (og politikerne) skal kunne detaljstyre hva du og jeg foretar oss. De vil styre hva vi kan mene, og hva vi kan ytre. Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll (KK-utvalget) viser i sine årlige rapporter at staten, i form av politiet og PST, tar i bruk stadig flere maktmidler for å overvåke og invadere våre privatliv. Hemmelige rettsmøter gjennomføres i tingrettene, hvor en dommer slår fast at staten kan overvåke deg. Noe som betyr at myndighetene åpner posten din, avlytter telefonen din, og kan utføre såkalt romavlytting av hjemmet ditt. Ifølge KK-utvalget skjer dette med hundrevis av nordmenn hvert eneste år. Ikke bare med kriminelle, eller med folk som mistenkes for noe. Men helt vanlige borgere, uten noen svin på skogen.
• De vil overkjøre lokaldemokratiet. Eksempelvis med vindkraftutbygging i kommuner som motsetter seg dette. Naturen raseres uten at folket kan samtykke. Både lokaldemokratiet og folkets vilje overkjøres rutinemessig av staten.
• De vil at du skal ha dårlig rettssikkerhet. Blant annet med å ikke innføre lydopptak av norske rettsforhandlinger. Slik at ingen kan vite hva som blir sagt, og ikke, i norske domstoler.
• De vil gi særlige grupper spesielt rettsvern. Med spesielle lover som beskytter disse mer enn andre.
• De vil selge norske naturressurser til utlandet. Blant annet olje, gass og energi. Fremmede stater har fått kjøpe enorme rettigheter i Nordsjøen, slik at de kan pumpe opp norsk olje og gass så mye de ønsker.
• De vil kjøre en familiepolitikk fra helvete. Med å først gjøre det vanskelig for norske borgere å etablere seg med bolig. Og deretter sørge for at begge foreldre må jobbe livet av seg, for å betjene den astronomiske gjelden mange har på boliglån, studielån og annet. Noe som fører til at staten oppdrar barna i offentlige institusjoner som skole og SFO. Kvinner har blitt «frigjorte» til å fungere som slaver i et sjelløst kapitalistisk maskineri, i stedet for å omfavne morsrollen.
• De vil fjerne kirke og kristendom som en sentral del av nasjonens identitet og forfatning. Kirken har blitt en svovelpøl for avgudsdyrkelse, sodomitter og korsnektere.
• De vil at barna dine skal bruke narkotika. Blant annet med å åpent reklamere for rusgift på videregående skoler. Samt kamuflere denne reklamen som «demokrati» og «politisk debatt».
• De vil pervertere kunst og kultur. Blant annet med å gi millioner av kroner i økonomisk støtte til abstrakte makkverk, tissekunst og menskunst.
• De vil sløse bort milliarder av kroner på såkalt u-hjelp til den tredje verden. Penger som går til kostbare privatfly og luksusboliger, hos tvilsomme presidenter og andre.
• De vil trekke Norge inn i kriger som vi ikke har noe som helst med. Blant annet med å sende norske styrker for å hjelpe USA med å forsyne seg med olje. Videre vil de at norske styrker skal myrde sivile, noe som eksempelvis skjedde i Libya.
• De vil gi millioner i pressestøtte til medier som systematisk undergraver hva politikerne egentlig gjør. For å i stedet holde deg opptatt med uvesentligheter. Som sport, kjendiser og tåkeprat.
• De vil straffeforfølge folk som bruker «feil» ord, og som har «feil» meninger. Blant annet med å vedta lover mot «hat». Et begrep som i praksis betyr folks frustrasjon over egen hjelpeløs situasjon, i møte med ufordelaktige omveltninger.
• De vil finansiere useriøs forskning, som konkluderer med at folk er skikkelig dumme som protesterer mot kritiserte utviklinger.
• De vil gjøre alt så dyrt som mulig, for å gjennom skatter og avgifter finansiere all den ovenfor beskrevne galskapen.
Egentlige motiver
For å skjønne politikerne og myndighetenes egentlige motiver, må du se hva de foretar seg. Det holder ikke å bare lytte til svulstige lovnader og selvskryt. Ord som skal selge et image. Du må aktivt observere resultatene.
Resultater som åpenbarer seg over tid. Over måneder og år.
Resultater som i og for seg kun er fordelaktige for elitene i samfunnet. Ikke for vanlige folk. Ikke for barn og unge, eller eldre. Ikke for deg, og ikke for meg.